polarjenta skrev:
Vi har aldri pleid å ha noen spesiell frokost på julaften, sikkert fordi foreldrene mine alltid jobbet på julaften. 1.juledag har det vært skikkelig frokost.
Ja, jeg husker første gangen jeg var hjem til mannen for å feire jul med foreldrene hans (lenge før vi fikk barn, mens vi fortsatt reiste hjem til foreldrene våre i jula). Stod opp på morgenen julaften, og der var svigerfar i kjeledress på veg ut for å gjøre ett eller annet på gården, svigermor stod med hodet i vaskebøtter og ba om hjelp til å henge opp gardiner, på kjøkkenbordet stod noen tørre brødskiver og en svett ost, som folk forsynte seg av etterhvert som de fikk tid, juletreet var enda ikke pyntet.
Jeg var nesten på gråten og tenkte hallo, vet de ikke at det er
julaften i dag?
Jeg er vant med, fra jeg var liten, å stå opp til julestrømpe, strøkent og julepyntet hus, ferdigpyntet tre med pakker under, høytidsstemning, levende lys og julemusikk på radioen, og alle klemmer hverandre og ønsker god jul. Lang, deilig og bugnende frokost, og hele familien stivpyntet fra morgenen av. Så det var skikkelig nedtur. Svigerfamilien startet julefeiringa skikkelig først ved middagen, etter å ha vært i kirka, og første juledag hadde de frokost som absolutt ikke stod tilbake for den jeg er vant med på julaften. Men det ble ikke den samme julestemninga på julaften for meg.
Jeg har fått mannen med på at vi gjør det slik som jeg er vant med. Heldigvis.