Sliter dere med å finne mat alle liker?

Hyacinth skrev:

Har ei venninne som mente at det hadde vært skilsmisse om mannen ikke likte fisk. Okei. Det er jo lett å si hvis mannen er fiskeelsker.

Jeg vil ikke si at det hadde vært skilsmissegrunn hos meg, men jeg hadde ikke blitt sammen med en som ikke kunnet spise fisk av kresenhet. At han ikke likte det så godt er nå helt greit. En voksen mann med mathangups på den måten hadde vært ultimate turnoff for meg.

Han har aldri prøvd å forhandle det vekk her, iallfall. Jeg lager middag til vanlig (fordi jeg er hjemme to timer før ham), og når jeg sier det blir laks eller torsk i morgen, er han alltid positiv til det. Alltid. Men det ER likevel tidvis demotiverende å lage god mat til en som innerst inne ikke setter pris på det.

Esme skrev:

Jeg vil ikke si at det hadde vært skilsmissegrunn hos meg, men jeg hadde ikke blitt sammen med en som ikke kunnet spise fisk av kresenhet. At han ikke likte det så godt er nå helt greit. En voksen mann med mathangups på den måten hadde vært ultimate turnoff for meg.

Javel. Jeg har aldri vurdert å dumpe ham på grunn det (eller noe som helst annet, for den saks skyld.) Hans enormt mange gode sider veier opp at han sliter veldig med fisk. Jeg vurderte ikke engang å dumpe ham da vi ble sammen. Og han har prøvd hver eneste uke i atten år.

Vi er klare på at man skal spise mat selv om man ikke elsker det som blir servert. Det holder at man synes det er spiselig. Ungene har et stykke igjen på å forstå dette helt.

Vi har Godt Levert annenhver uke, og det er deilig at noen andre setter agendaen.

Hyacinth skrev:

Javel. Jeg har aldri vurdert å dumpe ham på grunn det (eller noe som helst annet, for den saks skyld.) Hans enormt mange gode sider veier opp at han sliter veldig med fisk. Jeg vurderte ikke engang å dumpe ham da vi ble sammen. Og han har prøvd hver eneste uke i atten år.

Men da spiser han jo fisk. Det er noe annet enn det apan og jeg snakket om.

Jeg blir litt oppgitt over voksne folk som ikke liker hele produktgrupper som fisk eller grønnsaker. Det er jo forståelig hvis man ikke er glad i sild eller tomat, men fisk/grønnsaker kan jo være utrolig mye. At man ikke liker noe fisk/grønnsaker på generell basis tror jeg egentlig bare betyr at man ikke har prøvd.

Input skrev:

Men da spiser han jo fisk. Det er noe annet enn det apan og jeg snakket om.

Spiser og spiser. Ikke etter min definisjon. Maks en halv hundregrams laksefilet er vel rekorden. Han spiser mye tilbehør og gjemmer fisken litt på tallerknen og snskker om mye annet koselig rundt bordet. Så ja, han tar det på tallerkenen, men det er ikke mye han får i seg. Han gjør aldri noe nummer ut av det.

Tjorven skrev:

Jeg blir litt oppgitt over voksne folk som ikke liker hele produktgrupper som fisk eller grønnsaker. Det er jo forståelig hvis man ikke er glad i sild eller tomat, men fisk/grønnsaker kan jo være utrolig mye. At man ikke liker noe fisk/grønnsaker på generell basis tror jeg egentlig bare betyr at man ikke har prøvd.

Min mann har ihvertfall prøvd. Jeg elsker sjømat. Vi har i de snart tjue årene hatt det meste fra sjøen. Noe sliter han mer med enn annet, men han sliter med alt fra sjøen. Det aller verste er fiskepudding og fiskeboller. Det er jo ikke noe stort tap. Og reker og blåskjell. Hvit fisk går ørlite grann bedre. Sushi går ikke. Laks og kamskjell kan han få ned bittelitt av. Og ja, han synes det er dumt selv også. Og nei, jeg vet ikke hvorfor han er slik. Men det er visst konsistensen han sliter mest med, ikke smaken.

Her serveres det god mat hver eneste dag. Det er obligatorisk å smake på, men ikke å spise. De som ikke liker hovedretten kan spise tilbehøret. Det hender ikke så sjelden det er klaging på maten, men siden alternativet er å gå sulten frem til kveldsmat, så går det meste ned til slutt likevel, helt frivillig.

Det har aldri vært aktuelt å servere alternative retter her i huset, heller ikke brød, og derfor forventes det aldri heller.

Edit: ingen gjester forventes å smake på maten, kun egne barn, og gjester får en sjelden gang tilbud om brødskive. Vi har heldigvis sjelden besøk av barn som er så kresne at de ikke vil spise noe av det som er på bordet.

Vi har forresten stort sett Godt Levert. Originalkassen. Har aldri laget noe ekstra til noen, ikke engang tilbehør. Kunne ikke falt meg inn. Det gidder jeg ikke.

Hyacinth skrev:

Spiser og spiser. Ikke etter min definisjon. Maks en halv hundregrams laksefilet er vel rekorden. Han spiser mye tilbehør og gjemmer fisken litt på tallerknen og snskker om mye annet koselig rundt bordet. Så ja, han tar det på tallerkenen, men det er ikke mye han får i seg. Han gjør aldri noe nummer ut av det.

Det er i alle fall noe helt annet enn det jeg tenker på ift at det skisseres i HI at en forelders innspill i middagsdebatten er "ikke fisk".

Vi tilpasser og supplerer grønnsaker og tilbehør litt og ingen må spise alt, men at middagen hver dag skal diskuteres har aldri falt meg inn.

Og angående det med at ingen er sultne samtidig: middag serveres når den er klar, og da spiser man. Ferdig med det. Den som ikke er hjemme kan selvsagt få rester oppvarmet senere, men ellers er regelen at sult tilpasses til når middagen serveres og ikke omvendt.

Vi lager kjedelig middag med masse grønnsaker i ulike kombinasjoner, noen ganger kombinert med pasta, eller fisk. Det spiller liten rolle at den ene plukker ut squashen eller den andre ikke er glad i løk, de spiser det meste uansett. Men vi er sikkert heldige.
En vanlig uke består typisk av en dag med laks, en dag med fiskekaker, en dag med "sunn taco" (fullkornslefser, hummus, salsa fra bunnen osv.), en dag med suppe og en dag med pastasalat. Søndager har vi grønnsakslasagne, grillmat eller nip sin spinatform. Lørdager risengrynsgrøt.
Hjemmelaget pizza noen uker. Pannekaker kanskje en gang i måneden.

Det hadde vært helt uaktuelt å diskutere middagen med alle i familien, eller å lage flere retter. Ungene har sikkert hatt sine diller opp gjennom åra, men det går som regel over. Det er ikke et alternativ å ikke spise det som lages, men alle må ikke ta alt av alt vi har på bordet.
Jeg hadde også slitt med å ta en mann som ikke likte alt fra sjøen seriøst. At det er enkelte ting man ikke liker/ikke synes er godt er helt ok.
Jeg gidder heller aldri å prøve å få gjester, små eller store, til å spise det vi serverer. De får tilbud om brødskive hvis ikke maten faller i smak, ellers får de rett og slett gå sultne.

Hos oss bytter de på å velge fredagsmiddag. Da får de velge p-mat. Resten av uka bestemmer jeg. Jeg har fire som spiser det meste og en som ikke spiser noe omtrent, men han er opplært til å droppe klaging.

Ja, det er åpent for innspill til mat fredag og lørdag kveld hos oss også. De kommer med forslag, jeg bestemmer hva jeg gidder å lage.

apan skrev:

Vi tilpasser og supplerer grønnsaker og tilbehør litt og ingen må spise alt, men at middagen hver dag skal diskuteres har aldri falt meg inn.

Enig i det. Her lager jeg middag, og jeg bestemmer. Jeg er langt over snittet opptatt av ernæring, og maten er preget av det. Mannen takker og bukker uansett, og han rydder alltid etter middagen. Det ene barnet spiser alt (unntatt brødmat) og det andre spiser omtrent kun brødmat, men han får ikke det til middag, han må pent spise det vi har.

Snippa: Slitt med å ta seriøst? Har du lest det jeg skriver?

Mine er ganske små, men det hender at eldste (4) får velge, og da er det utelukkende pasta eller pannekaker som står på ønskelisten. Det har vi selvsagt ikke hver dag, men det funker fint for oss med en middag som har pasta som tilbehør, så spiser vi andre hele middagen og hun spiser pasta. Det dør hun ikke av. Ellers bestemmer Adam annenhver uke, og da er det ikke andre middager som lages, men vi har hatt såpass mye utfordringer med maten at vi tilbyr brødskive som alternativ heller enn å ha hyling og skriking og unger som ikke vokser som de skal (som er en reell problemstilling). Vi prøver, og har etterhvert lykkes, i å finne en balanse sånn at vi får variasjon, sunn mat og noe alle liker i løpet av uken. Og så sparer vi ofte pannekakemiddager til dager der en av oss er aleine med dem og trenger litt ekstra goodwill.

Jeg serverer også brødskiver til de som ikke liker middagen. Mest fordi middag er dagens siste måltid hos oss, men også fordi aldri i verden ville tvunget meg selv til å gå sulten i flere timer om jeg ikke likte maten, så da er det utenkelig å gjøre det med ungene.