Advarer mot bruk av diskriminerende ord

Do not mention The War!

(Beklager, humorskadd etter å ha delt hus med min mann for lenge.)

Forøvrig kan jeg på en god dag innse at det er forvirrende å likestille åndsvak og mongoloid, som uansett er på vei ut av språket med funksjonshemmede sånn i verstingsammenheng. Mange av ordene er jo opplagt utdatert for oss født etter 1970-tallet. Mormor mener neppe noe ondt når hun sier at sønnen til noen slektninger er idiot, selv om jeg får neller av en sånn språkbruk.

Jeg trengte ikke så mange ekstra historietimer for å skjønne at n-ordet var utdatert og uønsket. Men det er overraskende å se hvor hardt ellers oppegående 50 og 60-åringer insisterer på å få fortsette å bruke det ordet de aldri har ment eller selv forbundet noe stygt med. Noen av argumentene mot "tunghørt" og "halt" likner veldig på diverse argumenter fra folk som ikke har kjent årelang diskriminering på kroppen. Kanskje jeg har lange tær på vegne av andre.

tink skrev:

Noen av argumentene mot "tunghørt" og "halt" likner veldig på diverse argumenter fra folk som ikke har kjent årelang diskriminering på kroppen. Kanskje jeg har lange tær på vegne av andre.

Jeg skjønte ikke helt hva du mente, nå.
Mente du argumentene mot at de skulle være på lista, eller argumentene mot bruk av ordene?

Eg har heller ikkje skjønt Limpalot... Eg har tenkt at det sikkert er ein eller annan figur frå ei soge, bok eller film frå mellomalderen eller noko slikt.

Smilefjes skrev:

Jeg kan bidra med noe annet: Jeg er overvektig.
Jeg har ikke overvekt. Stort sett har jeg bare håndbagasje faktisk.

Eg er og overvektig, og eg synest heilt ærleg det er litt tøysete å insistere på å seie "eg har overvekt/ fedme". Kroppen min er jo ein del av meg. Men ikkje heile meg, er eg mykje anna også.

bai skrev:

Eg har heller ikkje skjønt Limpalot... Eg har tenkt at det sikkert er ein eller annan figur frå ei soge, bok eller film frå mellomalderen eller noko slikt.

Det er et ordspill. Sir Lancelot var en av ridderne i Arthurlegenden, du vet de rundt det runde bordet. Eller rettere sagt, den fremste av kong Arthurs menn. Mest kjent for å ha forført Arthurs kone.

Så Limpalot blir som en dronningforfører, bare at med halting og uten lanse?

Polyanna skrev:

Og så er det jo ulike "retninger" blant folk som har ulike funksjonshemninger også. Hørselshemmede som mener at det slett ikke ER en funksjonshemning men en "annerledeshet", for eksempel (og at å operere barn med funksjonshemninger er galt og som å gi mørke barn hudbleking...), eller bevegelseshemmede som mener at det ikke er DE som er hemmet, det er OMGIVELSENE som hemmer DEM.

Det virker sikkert merkelig for deg, men det ligger gode begrunnelser bak disse holdningene i døvesamfunnet. Si fra hvis du er interessert, så kan jeg finne fram noen gode artikler som forklarer litt mer. Hvis du ikke er interessert i å lære mer hadde det vært hyggelig om du ikke gjorde narr av en minoritet det virker som om du vet nokså lite om.

Operasjonshenvisningen din er utdatert. Døveforeningen gikk mot CI-operasjon da den først dukket opp, delvis fordi de oppfattet det som medisinske eksperimenter, delvis av historiske årsaker. I dag finner du nesten ingen i døvemiljøet som er mot CI-operasjoner, og kampen står om at barn som har problemer med å oppfatte talespråk (av ulike årsaker) må få bli tospråklige (tegnspråk/talespråk).

Rullestolbrukere vet jeg veldig litt om, men jeg er helt enig med dem i at det er omgivelsene som hemmer dem. Hvis urbane strøk var universelt utformet kunne de fungert helt som andre folk. Det er utrolig tåpelig at vi skriker og hyler om at så og så mange er snyltere på uføretrygd, men når en person med funksjonshemming påpeker hva som skal til for at han skal kunne være yrkesaktiv så kommer det uttalelser om at "de kan jo ikke kreve at alle skal legge til rette for dem".

Tallulah skrev:

Jeg er helt klart kunnskapsløs i forhold til hva tegnspråktolker heter. Eller, ikke nå lenger. Det vil si, det heter ikke det heller, men siden jeg brukte tiden min på å være litt perpleks defensiv, så fikk jeg ikke helt med meg hva det het.

Det er HLF (ikke døveforeningen) som har utarbeidet listen, og tolken du møtte var kanskje preget av dem. Jeg har aldri fått noe pes de gangene jeg har bommet og sagt døvespråk. Men man får kanskje litt mer positiv feedback hvis man sier det på tegnspråk? http://www.tegnordbok.no/
Her er en hel hovedfagsoppgave om begrepsbruk: http://gordon.acm.no/kompendier/tolk_doevetolk_eller_tegnspraaktolk.pdf

Gajamor - som du selv skriver - rullestolbrukere. Ikke "fullstendig fullfungerendepotensialt person kun utsatt for omgivelsesbegrensninger" eller noe sånt. Rullestolbruker. Enkelt og greit, vi skjønte med en gang hva du mente og ingen tror at bare fordi man sitter i rullestol så er man ikke morsom på fest.

Gajamor: det var et litt bråformulert innlegg, og jeg vet litt mer om det enn det kunne høres ut som. Jeg har flere hørselshemmede i familien og vet litt om dilemmaene rundt å oppdras mest mulig "muntlig" vs mest mulig "tegnspråkbasert". Og om at det ikke er ukomplisert å vokse opp som hørende barn hos hørselshemmede foreldre.

Og CI-kontroversen var det en tidligere kollega med et CI-operert barn som første gang fortalte meg om. Jeg har senere lest litt mer om det og vet at det er mer komplisert enn det virker som ved første øyekast, men syns fortsatt de mest ekstreme amerikanske motstanderne som snakker om "kulturelt genocide" er helt på jordet.

Acsa skrev:

Det er et ordspill. Sir Lancelot var en av ridderne i Arthurlegenden, du vet de rundt det runde bordet. Eller rettere sagt, den fremste av kong Arthurs menn. Mest kjent for å ha forført Arthurs kone.

Det var der assosiasjonen kom frå, ja. Eg skjønte det bare ikkje sjølv. Vel. Morsomt nick.

Gajamor, sjølv om bekkenløsning under svangerskap er ein bagatell, samanlikna med det mange rullestolbrukarar lev med til dagleg, heile livet, må eg innrømme at eg i dei siste månadane har tenkt litt på dette med korleis samfunnet er innretta. Det er mykje som kunne vore betre tilrettelagt for folk med ulike utfordringer, det har du heilt rett i.

gajamor skrev:

Det virker sikkert merkelig for deg, men det ligger gode begrunnelser bak disse holdningene i døvesamfunnet. Si fra hvis du er interessert, så kan jeg finne fram noen gode artikler som forklarer litt mer. Hvis du ikke er interessert i å lære mer hadde det vært hyggelig om du ikke gjorde narr av en minoritet det virker som om du vet nokså lite om.

Mulig det bare er jeg som er teit, men hvor gjør hun narr av noen?

gajamor skrev:

Rullestolbrukere vet jeg veldig litt om, men jeg er helt enig med dem i at det er omgivelsene som hemmer dem. Hvis urbane strøk var universelt utformet kunne de fungert helt som andre folk. Det er utrolig tåpelig at vi skriker og hyler om at så og så mange er snyltere på uføretrygd, men når en person med funksjonshemming påpeker hva som skal til for at han skal kunne være yrkesaktiv så kommer det uttalelser om at "de kan jo ikke kreve at alle skal legge til rette for dem".

Jeg har sittet i den stolen en stund, selv om det for meg var midlertidig, så der har jeg litt erfaring, og er derfor ganske bevisst på universell utforming. At man i rullestol ikke har begrensninger ved universell utforming blir litt som når Cato Zahl Pedersen aldri ser hindre, og knapt nok utfordringer, men er så positiv at du sitter med følelsen av at du burde være glad for å bli skadd for livet, for det åpner nye muligheter.
Det er noe som heter vinter i dette landet.
Jeg tror ikke det er rullestolbrukere man tenker på når man klager på at det er mange på trygd, heller. Er det mange, ellers velfungerende, rullestolbrukere på uføretrygd?
Det som irriterer mange er de som har uføretrygd men som fint kunne ha vært i jobb, jeg kjenner til noen av dem, og de irriterer meg også.
Jeg kunne fint ha satt meg til på trygd etter ulykken jeg var i, og ble lettere sjokkert over hvor mange som tydeligvis synes det må være toppen av lykke.

Jeg skjønner at en del uttalelser kan være sårende, men det er også grenser for hvor hårsår man kan være.
Jeg hadde en aha-opplevelse for mange år siden, da jeg var med handicapidrettslaget på tur for første gang: Jeg hadde mye erfaring med rullestolbrukere fra å jobbe i Røde Kors, da spesielt å hjelpe folk av/på fly og med bagasje på Gardermoen, og en ting jeg hadde lært meg var å veie mine ord med omhu, for maken til hårsår gjeng skulle du leite lenge etter!
En gang fikk jeg skikkelig kjeft fordi jeg ba en dame om å gå bort og vente på meg ved tollen, mens jeg hentet bagasjen hennes.
Ikke fordi jeg la trykk på gå, eller noe i den stilen, men fordi jeg brukte ordet gå. Ubevisst.
Jeg ble lettet hver gang jeg oppfattet at personen jeg skulle hjelpe ikke BARE var rullestolbruker, i egne øyne, og derfor ikke aktivt lette etter fornærmelser.
Så ble jeg med på tur med handicapidrettslaget, hvor enhver uttalelse var grei så lenge den ikke var vondt MENT, man kunne fleipe om alt.
Det var det andre ytterpunktet, uten å gi noen eksempler noen kan ta anstøt av her.
Når en del funksjonshemmede nesten leter etter ting å ta anstøt av gjør det noe med måten folk oppfatter funksjonshemmede.
En del mennesker synes det er vanskelig å snakke med funksjonshemmede, at det blir et verbalt minefelt hjelper ikke på.

"Pokker ta, det er umulig å komme fram på det stedet her! Det er krøplinger overalt!"
Sagt til/om meg og de andre som satt i rullestol på røyketerrassen på Cato-senteret, vi lo som bare det.

Angående å være døv blant hørende, så syns jeg dette er en veldig fint fortalt histore om det, og veldig tankevekkende for meg (pga historikk i familien). Mye falt på plass da jeg leste den. Hørsel/tegn er ganske komplisert.

http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1013/thread242828/;layout=button_count/

Det er fint å være positiv, men det er idiotisk å ikke se skogen for bare trær også. Jeg kjenner et par jenter med CP, den ene sitter permanent i rullestol, den andre veksler mellom rullestol og krykker - det er ikke bare omgivelsene som hemmer dem altså, virkelig.

Polyanna skrev:

Angående å være døv blant hørende, så syns jeg dette er en veldig fint fortalt histore om det, og veldig tankevekkende for meg (pga historikk i familien). Mye falt på plass da jeg leste den. Hørsel/tegn er ganske komplisert.

http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1013/thread242828/;layout=button_count/

Ja. Og hvis jeg hadde hatt et hørselshemmet barn, ville jeg gått gjennom ild og vann for å skaffe det barnet innpass i og jevn omgang med døvemiljøet. Og tegnspråk for hele familien. Folk som ikke vil gi cochlea-opererte barn tegnspråkopplæring, kan umulig forstå hva språk egentlig er, og hvor viktig det er å ha et fullverdig morsmål.

Mm. Den som viste meg artikkelen da jeg så den første gang er hørselshemmet (nesten helt døv (hvordan får jeg vist forskjellen på en som har nedsatt hørsel og så godt som ingen hørsel, forresten? Jeg har alltid brukt døv om sistnevnte)) og foreldrene ble etter datidens pedagogikk overbevist om at h*n skulle "integreres". Og jeg har ikke forstått før h*n ble voksen hvor vanskelig det har vært. Men, jeg ser jo også kontrasten til vedkommendes partner, som har gått på "døveskole", på tross av bedre hørsel i utgangspunktet. Lykkeligere, tror jeg, men fungerer dårligere blant hørende. Ikke bare-bare for barna deres heller. De har ikke nedsatt hørsel, rent mekanisk, men hører likevel dårlig, fordi deres "morsmål" er tegnspråk, de er vant til å alltid ha øyenkontakt med dem de snakker med, etc.

Polyanna skrev:

Gajamor: det var et litt bråformulert innlegg, og jeg vet litt mer om det enn det kunne høres ut som. Jeg har flere hørselshemmede i familien og vet litt om dilemmaene rundt å oppdras mest mulig "muntlig" vs mest mulig "tegnspråkbasert". Og om at det ikke er ukomplisert å vokse opp som hørende barn hos hørselshemmede foreldre.

Og CI-kontroversen var det en tidligere kollega med et CI-operert barn som første gang fortalte meg om. Jeg har senere lest litt mer om det og vet at det er mer komplisert enn det virker som ved første øyekast, men syns fortsatt de mest ekstreme amerikanske motstanderne som snakker om "kulturelt genocide" er helt på jordet.

Jeg har ei venninne som jobber som tolk for hva det nå var som var PK å kalle personer som ikke hører like godt som andre. Hun sier at et stort problem er at menneske som CI-opereres ikke hører like godt som andre i store menneskemengder, og at det faktisk er et problem at mange foreldre ikke ønsker å gjøre barna tospråklige ved å lære dem tegnspråket også, og at de derfor får et handikap i store folkemengder. Jeg har hele risen tross at CI-operasjonen ga dem hørselen tilbake i større eller mindre grad, og lærte noe nytt der.