Hvor lenge har dere en bil?

Vi har bilene våre til de kjøres på høggern. Gode gamle passaten har gått jorda rundt noen ganger nå og skal dø til sommeren. Den er brukt opp hvert øyeblikk, 97 modell.
Storebil er 2006-modell og holder mange år til!
Forrige bilen vår vare en BMW fra 83. 😀

Det er 30 år siden jeg kjøpte min første bil, og jeg har eid 5 biler på den tiden. Trekk fra to år jeg var billøs, og halvannet der jeg kjørte samboers bil. Har aldri hatt ny bil.

Bilen jeg har nå er ti år og jeg har eid den i fem år, den rundet nettopp 130.000 og siste året har jeg brukt cirka femten tusen på den - inkludert bensin og årsavgift. Resten er oljeskift, noen forstillingsdeler, eu-kontroll og ny radio/cd-spiller.

Firmabil, bytter hvert 3. år. Tidligere når jeg kjørte privat byttet jeg ca hvert 2. år, kjøpte ikke nye biler, men nyere av dato.

Mannen har firmabil som byttes hvert tredje år.
Jeg har en Ford Mondeo, 2004-modell tror jeg det er. Var svigerfars firmabil i 3 år før vi kjøpte den relativt billig.
Det er ikke mye kostnader forbundet med den, annet enn hva den koster å kjøre. Den har vært utrolig stabil!

Vi har ikke noen spesielle tanker på hvor lenge vi skal ha en bil, tror jeg. I utgangspunktet skulle vi ha den bilen vi har nå lenge. Det er en flott bil som oppfyller alle våre grunnkriterier og vi ønsker oss i grunnen ikke noen ny. Men så har det seg slik at vi for to år siden flyttet slik til at vi rett og slett trenger ekstra bakkeklaring vinterstid (selv om vi bor rimelig sentralt i bartebyen, ja :himler:). Vår fine, ikke splitter nye, bil blir rett og slett ødelagt av å bli brukt vinterhalvåret her oppe i lia. Så nå skal den byttes ut med noe SUV-lignende. Sikkert. Om vi får bestemt oss . Hadde vi hatt en annen økonomi, ville vi nok byttet bil oftere. Fordi vi begge er glad i biler og bilkjøring. Men, det prioriterer vi over hodet ikke nå :drømmer om større bolig:.

Vi har en skikkelig gammel holk av en Audi fra 97 også. Den har personlighet, men går enda og blir brukt som reservebil. Selv om den fungerer, hadde jeg ikke ville hatt den som eneste bil da den ikke akkurat er oppdatert på "nyvinninger" som sideairbags og den slags. Å prioritere penger til en bil som er såpass ny at den oppfyller noen krav på moderne bilsikkerhet er viktig for meg.

Som Polyanna påpeker er det ikke spesielt gunstig økonomisk å bytte ut bilene sine hvert tredje eller andre år. Jeg mener at jeg leste i Kaptial en gang at det mest gunstige bilholdet man kunne ha, var å kjøpe en to år gammel bil (da har bilene passert sitt største verditap) og kjøre den til den gikk på høggern. Høres fornuftig ut i mine ører. Men bilhold trenger jo ikke å være av den fornuftige sorten heller, synes jeg.

Den bil en vi har nå har vi snart hatt i to år, og ser ingen grunn til å tenke på å bytte den ut enda, selv om den er åtte år. I løpet av seks år har vi hatt tre biler, min konebil som vi solgte i fjor(kjøpte den brukt i 2007) og HrLarsens amcar-drøm som heldigvis ble et mareritt han våknet opp fra og fikk kvittet seg med da vi kjøpte den vi har nå.. 🙂
Biler er ikke investeringer i våre øyne, er vi fornøyde beholder vi dem til vi nesten bare får skrappant igjen for dem. Som den første bilen vi hadde da vi var unge og nyforelskede; en svart BMW 3-serie, -89 modell, som vi hadde helt til i 2002 (kjøpt i -96). 🙂

Vianne Rocher skrev:

Som Polyanna påpeker er det ikke spesielt gunstig økonomisk å bytte ut bilene sine hvert tredje eller andre år. Jeg mener at jeg leste i Kaptial en gang at det mest gunstige bilholdet man kunne ha, var å kjøpe en to år gammel bil (da har bilene passert sitt største verditap) og kjøre den til den gikk på høggern. Høres fornuftig ut i mine ører. Men bilhold trenger jo ikke å være av den fornuftige sorten heller, synes jeg.

Bil er vel aldri økonomisk gunstig, med mindre man er over på spesielle biltyper som faktisk stiger i verdi. Vi er der på hobbybil, men ikke på bruksbil.

Fordelen med å bytte hyppig ligger vel på nye biler. Altså når man kjøper en splitter ny bil. Og i perioder hvor prisene er stabile, og man innehar en såpass kunnskap og interesse for å holde seg oppdatert på bruktbilpriser.

Hvis man tenker nybil, er det beste å kjøpe en nylig lansert modell, gjerne en bil som det er forventet lang leveringstid på et godt stykke ut i eierskapet. Deretter har man bilen så lenge prisene holder seg noen lunde stabilt.

Vi er der at vi de siste årene har kjøpt helt nye, eller nesten nye biler, for så å selge enten før garanti utløper, eller at det er ting i markedet som tilsier at bilen vil tape verdi innen kort tid.

Ved å holde et slikt bilhold, så har vi lagt oss på en ca sum for hva som er akseptabelt for oss i billån. Vi tar opp den summen i lån, og betaler det lånet koster pr mnd.

Så etter en viss tid så selger vi. Mannen følger godt med i markedet, og vet når det er gunstig å selge, i tillegg til at garanti og kilometerstand er avgjørende.

Ved et salg da, så har bilen selvfølgelig tapt verdi i forhold til kjøpesum. En god del om vi hentet ut bilen fabrikksny, og noe mindre om vi kjøpe en nesten ny bil.

Vi har da i denne perioden betalt ned endel på lånet, og salgssummen er i en klasse som forsvarer det resterende på lånet. Vi "betaler" da inn salgsummen på det lånet, som da er mer og mindre i samsvar med resterende lånesum, og opptar så et nytt lån, tilsvarende det opprinnelige lånet, og kjøper ny bil.

Totalt sett så har vi da lidd det normale tapet som det er å ha bil, men "belønningen" er at vi da sitter med en ny, eller nærmest ny bil, som ikke koster oss en krone mer pr mnd, men som fyller alle krav om sikkerhet, garantier etc. Vi slipper unna det tapet det er å måtte bekoste alle plutselige verkstedregninger pga feil som plutselig oppstår, fordi at garantien dekker dette.

Vi har pr i dag en bil fra 2009. En knallbra bil hva det meste angår, men en bil er en ting full av mye som kan gå galt, og selv om vi har en bil som er tilnærmet feilfri, så har det vært ting som ville kostet oss en god sum om det ikke var for garantien. Vi var senest for en uke siden inne og fikk fikset en feil på webastoen (dieselvarmeren), noe som ville kostet oss noen store og sure kroner hvis det ikke var for garantien.

Og nettopp derfor, pga garantien, så selger vi denne i løpet av året nå, øker lånet til ca utgangspunktet, og får dermed en ny (nyere) bil, med ny garanti, og en bil som er oppdatert hva teknologi og sikkerhet angår.

Bilhold er også for oss en utgift, men vi liker å holde det til forutsette utgifter. Det vil si låneutgifter, forsikriger, driftkostnader, servicer etc. Uforutsette verkstedkostnader pga av at ting ryker, det foretrekker vi å komme oss unna, så langt vi kan.

Og dette er vel en av årsakene til at firmabiler og leasingbiler byttes ut hvert 3. år.

Er man der at man er økonomisk nødt til å kjøpe en eldre bil, så blir jo situasjonen en helt annen. Da ligger det i kortene at kjøpesummen er tapte penger. På en måte.

Floksa skrev:

Så sjelden som mulig. Vi kjøper brukt og har dem til de dør.
Har en 2000 opel zafira nå og den skal gå noen år til. Fire minst, til minste er ferdig i barnehagen. Den har forøverig gått 250.000 km men tikker like bra.

Sett bort ifra at vår Zafira er 2002 modell, så signerer jeg.
Vi kjører bilene til de sier takk for seg. For oss er bil en bruksting og ikke en investering.

Taien skrev:

Sett bort ifra at vår Zafira er 2002 modell, så signerer jeg.
Vi kjører bilene til de sier takk for seg. For oss er bil en bruksting og ikke en investering.

En bil er aldri en investering (med mindre man ser bort fra spesielle biler), og ja, det er en bruksting, men samtidig så er bil en sak mange bruker mye, og med den utviklingen som er teknologisk og sikkerhetsmessig, så er det for oss viktig å holde oss oppdatert.

Derfor har vi en viss grense for hva bilhold skal koste oss, og vi gjør da hva vi kan for å hele tiden tenke at vi skal holde oss oppdatert, spesielt hva teknologi og sikkerhet angår.

Økonomisk sett så kunne vi sikkert behold den slitesterke rambukken av en Audi som vi hadde for mange år siden. En driftsikker bil som startet uansett hva vi gjorde, og som neppe fikk en bulk om vi smalt i en fjellvegg i 100 kmt. Bilen ville vært like hel den, for den var solid som få. Problemet er bare det at når en bil er så solid, så er det innholdet i bilen som får lide, når den smeller i fjellveggen i 100 kmt. Nå vet vi bedre enn at sikkerheten ikke dreier seg om hva bilen tåler, men hva innholdet tåler i en slik smell.

Derfor ønsker vi å opprett holde et jevnt og stabilt utgiftsnivå pr mnd hva bil angår, og så ha biler som er oppdatert innen sikkerhet for innholdet i bilen.

Vår forrige bil hadde vi i 3 1/2 år før vi byttet den ut, den vi har nå er 2 år og vi regner med å bytte den ut om 1-2 år. Begge helt nye da vi kjøpte dem. Dette koster selvsagt, men for oss er det verdt pengene.

Frem til nå har vi hatt bilene til de har vært oppbrukt, og vi har da alltid kjøpt brukte biler. Begge bilene våre er fra 1998. Ingen av oss er spesielt opptatt av bil utover at vi trenger dem for å komme fra A til Å. Bil er dyrt og kjedelig.

Carrera: Jeg forstår på en måte at med en så sterk interesse for bil så gir det glede som er verdt de veldig høye kapitalkostnadene dere har. 🙂 Og rent følelsesmessig kan det virke mer beleilig med en litt vag kapitalkostnad på 50 faste lapper i året (eller hva det blir), enn helt tilfeldige og uforutsette utgifter, selv om disse er mindre.

Men i hovedinnlegget så argumenterer du som om det er en økonomisk ting å gjøre, og det er det virkelig, virkelig ikke, altså. Det er en veldig dyr måte å holde bil på.

Det jeg har problemer med å forstå er dette at det er så viktig å skifte ut bilen før de store verkstedsregningene kommer.

Vi kjører riktignok ikke til daglig, så vi bruker nok bilen mindre enn mange andre. Men vår er snart 13 år gammel og vi har, som sagt, ennå ikke hatt en verkstedsregning som har vært over 7 000 kr. Og da blir den levert til verksted en gang i året med beskjed om at jeg vil at de skal gå over den kritisk og være sikre på at alt er i orden.

Jeg var klar over at Toyota var regnet som driftsikker, men er den så mye rimeligere i drift enn alle andre merker? Jeg skjønner jo også at det må komme et punkt der det ikke holder lenger, men det har jo tydeligvis holdt veldig lenge.

Det er mer det ubehagelige i at verkstedsregningene kommer bardus og litt uventet.

Vi har heller ikke hatt de store utgiftene, bortsett fra rust-saker i understellet (typisk Toyota), og det har vært under 10 000 mener jeg, en gang. På denne servicen (135 000 km) så fikk beskjed om at det er mer som bør tas, med et pristilbud på 15 000. Det er jo peanuts i forhold til kapital/forsikrings/verditapskostnadene på en ny bil, men det er noe dritt at det kommer så uventet.

Vi har hatt verkstedregninger på 10-11 lapper på vår 2002 Skoda, Blå. Men da har det vært ting som registerreim og sånt. Det er jo ikke hver gang. Jeg er spent på hvordan nybilen er sånn sett. Vi har ihvertfall halvert drivstoffutgiftene våre i måneden, men så har vi riktignok doblet lånet.

Jeg skjønner ikke helt regnestykket.
Vi kjøpte bilen vår i 2005 for 175.000 uten å ta opp lån.
Den koster i snitt ca 4000 i året inks service og EU god kjenning.
Pluss drivstoff og forsikring og årsavgift.
Forsikring, drivstoff, årsavgift og service må jo nye biler også ha.
Hvorfor er det dyrere å ha bil på den måten enn å kjøpe ny bil til 400.000 hvert 3-4 år?
Vi kommer til å kjøpe "ny" bil om ca fire år og omtrent samme pris. Uten å låne.

Er det også inkludert årsavgift, Floksa?

Vi har ingen bilstrategi. Den forrige bilen til mannen kjøpte han da den var 3 år gammel, så hadde han den i 8-9 år før vi solgte den. Jeg kjøpte 2004-modell i 2009 og har den fortsatt. Vi kjøpte ny bil i 2012 og har den fortsatt. Planen er å selge 2004-modellen når den nye Leafen kommer og kjøpe Leaf da. Også skal vi etterhvert bytte ut 2012-modellen med en større 7-seter, men da vet vi ikke om vi skal kjøpe ny eller brukt, men om det blir brukt blir det ikke eldre enn et par år.

Så om noen skjønte noe av dette var de gode. Vi har også den fiffige løsningen at begge bilene står på meg, mens billånet (på den bilen vi har lån på) er det mannen som betaler. Svimer, much?

Floksa skrev:

Hvorfor er det dyrere å ha bil på den måten enn å kjøpe ny bil til 400.000 hvert 3-4 år?

Det er ikke det. 🙂

(Men om man må låne eller ikke er egentlig ikke relevant når man snakker kapitalkostnader. Om du har 300 000 i banken så kan du velge å investere dem for en avkastning, eller du kan bruke dem på noe som ikke gir avkastning. Kapitalkostnad er kostnaden av å ha kapital stående i noe som ikke gir avkastning. Hva den er avhenger av hva man tror reell avkastning kan være, ofte sier man 10%, men for private kan man godt si at det er mer 5%. Det vil si at kapitalkostnaden på 300 000 er 15 000 per år. I tillegg kommer verditap, forsikring (mye dyrere for nyere, dyrere biler), service, verksted, årsavgift og drivstoff. Om du hadde lånt de 300 000 så hadde du "sett" kapitalkostnaden mer direkte, i renter på bil-lånet. Men den er der uansett.)

Grunnen til at vi kjøper ny bil nå er forresten ikke hverken at den gamle begynner å bli dårlig eller at det begynner å komme kostnader på den, men fordi den rett og slett har blitt for liten for oss. Irriterende, for bilen er veldig god, den.