Sykefravær i Norge

Jeg har veldig mange mennesker på jobb for firmaet jeg jobber for, og jeg er stort sett den som får telefonene om fravær, og som er ute på de forskjellige arbeidsplassene. Noen må jeg nærmest sende hjem med makt pga. skade eller sykdom, ("..men jeg VIL jobbe! ), noen ringer seg inn syke fordi de er litt slappe, har mensen eller hadde hodepine kvelden før.

Selvfølgelig er det forskjell på arbeidsmoral, og på om man står opp og kjenner etter om man har en eller annen vondt som kanskje kan gjøre dagen litt kjip, eller om man står opp og tenker "hey, jeg har kappet av meg foten - velvel - opp og frem!"

:tabloidMaverick:

Det er klart at diskusjonen går om sykefravær. Vi ligger høyt i Norden, og psykososiale lidelser utgjør sammen med rygg- og nakkeplager over halvparten av sykefraværet. Man må kunne debattere årsaker, ansvar og tilrettelegging vedr. fraværet når alle aspektene teller. Vondt i viljen hører også med her. :dukker:

=sitat Absentia:
En undersøkelse gjort av det danske Arbeidsmiljøinstituttet (AMI) viser at man kan se felles trekk ved utviklingen i sykefravær for de tre landene. Blant annet har stadig mer av sykefraværet sin bakgrunn i psykososiale årsaker. Dette er den klart sterkest voksende årsaksgruppen, og sammen med muskel- og leddsykdommer utgjør disse over halvparten av antall syketilfeller.

Isprinsessen skrev:

Jeg kjenner dette er et sårt tema for meg nå når jeg er sykemeldt og ikke føler arbeidsplassen tillrettelegger godt nok. Jeg kunne de fleste dager nå vært et par timer på jobb, men leder har problemer om jeg ikke kan være der presis de og de timene samt vanskelig å finne arbeidsoppgaver til meg, og krever forutsigbarhet noe som er vanskelig om jeg en dag ikke klarer å gå eller kroppen svikter etter kort tid på morgenen.

Det er klart at det er viktig at leder tilrettelegger og at vi alle er med på å skape trivsel på jobb for å minske fraværet. Lite eller ingen fravær er selvsagt bra, men om dette er målet kan den som uforskyldt blir syk fort føle seg som syndebukk for at fraværstatistikken ryker i tillegg til å måtte mestre sykdommen.

Dette synes jeg er et viktig poeng, og helt klart noe som drar opp sykefraværet. I min forrige jobb var jeg sykmeldt store deler av begge svangerskapene. Hadde det vært en mulighet for meg å komme når jeg orket hadde ikke sykefraværet vært 100% i fire/fem måneder. Men jeg hadde en jobb der sjefen MÅTTE vite om jeg kom kl. 0600 eller ikke, for å kunne sette inn vikar, så jeg kunne ikke bare vente å se an formen. Det var heller ikke en jobb hvor det var andre arbeidsoppgaver å ta seg til hvis man ikke kunne gjøre den opprinnelige jobben, så det var ikke noe vits å komme hvis jeg var syk deler av

Neket skrev:

Det er en spennende diskusjon. På jobbe. Min har vi 3% som mål, så langt er vi på 1,3. Men det ligger helt klart en god del flexing og hjemmekontor i de tallene. Hadde vi hatt nullvisjon som førte til at smittsomme folk (omgangssyke f eks) kom på jobb hadde jeg bytta jobb tror jeg.

Vi har ikke nullvisjon, likevel kommer smittsomme folk på jobb og informerer i lunsjen om at jo, de var hjemme i går fordi de hadde omgangssyke, men de sluttet å kaste opp i natt da... To dager senere ligger nestemann, som også kommer på jobb dagen etter... og sånn går det nå...

Hattifnatten skrev:

Nullvisjon er sikkert veldig fint på noen arbeidsplassen, men hadde min sjef skrytt av 0 prosent hadde jeg sett rødt.

Jeg skryter av 0 %, men vi har ikke nullvisjon. Jeg er kjempestolt av at vi har kommet så langt selv om jeg jo vet at det kommer til å komme sykemeldinger. Grunnen er at før jeg overtok så lå mitt team øverst på statistikken, mest sykefravær av samtlige. Og nå er vi på null, og har vært det i flere måneder.
Nå sier de ansatte at de nå trives på jobb, at de gleder seg til å gå på jobb, at det er enkelt å komme på jobb med det de kan jobbe med fordi de vet at jeg tilrettelegger. Det synes jeg at jeg har lov og grunn til å være veldig stolt av.

Isprinsessen skrev:

Jeg kjenner dette er et sårt tema for meg nå når jeg er sykemeldt og ikke føler arbeidsplassen tillrettelegger godt nok. Jeg kunne de fleste dager nå vært et par timer på jobb, men leder har problemer om jeg ikke kan være der presis de og de timene samt vanskelig å finne arbeidsoppgaver til meg, og krever forutsigbarhet noe som er vanskelig om jeg en dag ikke klarer å gå eller kroppen svikter etter kort tid på morgenen.

Det er klart at det er viktig at leder tilrettelegger og at vi alle er med på å skape trivsel på jobb for å minske fraværet. Lite eller ingen fravær er selvsagt bra, men om dette er målet kan den som uforskyldt blir syk fort føle seg som syndebukk for at fraværstatistikken ryker i tillegg til å måtte mestre sykdommen.

Unnskyld at jeg nå blir litt personlig mot deg, men du har faktisk plikt til å være med på å lage din egen tilrettelegging, du kan ikke bare lene deg tilbake og forvente at sjefen din skal finne på hvaslags tilrettelegging du trenger, det er det faktisk bare du som kan kjenne på.
Og selvsagt krever arbeidsgiver forutsigbarhet, men forutsigbarhet er så mangt og tilrettelegging er så mangt. I ditt tilfelle ser det jo ut til at en del av tilretteleggingen burde være fleksibel arbeidstid innenfor et gitt tidsrom i løpet av dagen.
Den syke skal selvsagt ikke føle seg som en syndebukk, og det er lov å være syk, men det er og lov å være med på å ta ansvar for egen tilrettelegging og helse.

Interference skrev:

Jeg skryter av 0 %, men vi har ikke nullvisjon. Jeg er kjempestolt av at vi har kommet så langt selv om jeg jo vet at det kommer til å komme sykemeldinger. Grunnen er at før jeg overtok så lå mitt team øverst på statistikken, mest sykefravær av samtlige. Og nå er vi på null, og har vært det i flere måneder.
Nå sier de ansatte at de nå trives på jobb, at de gleder seg til å gå på jobb, at det er enkelt å komme på jobb med det de kan jobbe med fordi de vet at jeg tilrettelegger. Det synes jeg at jeg har lov og grunn til å være veldig stolt av.


Unnskyld at jeg nå blir litt personlig mot deg, men du har faktisk plikt til å være med på å lage din egen tilrettelegging, du kan ikke bare lene deg tilbake og forvente at sjefen din skal finne på hvaslags tilrettelegging du trenger, det er det faktisk bare du som kan kjenne på.
Og selvsagt krever arbeidsgiver forutsigbarhet, men forutsigbarhet er så mangt og tilrettelegging er så mangt. I ditt tilfelle ser det jo ut til at en del av tilretteleggingen burde være fleksibel arbeidstid innenfor et gitt tidsrom i løpet av dagen.
Den syke skal selvsagt ikke føle seg som en syndebukk, og det er lov å være syk, men det er og lov å være med på å ta ansvar for egen tilrettelegging og helse.

Flott at du har kommet så langt med tilrettelegging og trivsel på jobb, og jeg beklager om utsagnet mitt over kunne virke surmaget.

Flesibel arbeidstid hadde nok fungert om de hadde vært villige til å gi det.

Isprinsessen skrev:

Flott at du har kommet så langt med tilrettelegging og trivsel på jobb, og jeg beklager om utsagnet mitt over kunne virke surmaget.

Flesibel arbeidstid hadde nok fungert om de hadde vært villige til å gi det.

Jeg mente ikke å angripe deg altså, men siden du tok opp noe som var personlig for deg så svarte jeg deg personlig.
Det er veldig synd hvis du har en arbeidsgiver som ikke vil og som behandler deg dårlig på grunn av at du er syk, jeg vet jo at det skjer, jeg har hatt en sånn jobb/sjef selv, men det er så langt fra måten min bedrift jobber på at jeg blir litt satt ut.
Håper du blir frisk snart.

Takk! Jeg følte meg litt angrepet, men etter å ha lest innlegget ditt en gang til så ser jeg hva du mener og det var et kjempebra forslag du kom med. Ja det føles ikke godt å ha det slik det er nu, men det begynner heldigvis å bli bedre.

Maverick skrev:

noen ringer seg inn syke fordi de er litt slappe, har mensen eller hadde hodepine kvelden før.

Jeg tror jeg skjønner hva du mener. Derfor er det hovedsakelig en digresjon, men menssmerter kan være grunn god nok. Jeg har gått på jobb tross vonde menssmerter. Det endte med at jeg kollapset av smerte, og lå 1,5 timer på et dogulv på jobben, før jeg klarte å ringe sjefen fra mobilen for å be om hjelp. Jeg følte meg skikkelig schtilig 🙄, og ja, jeg dro hjem så fort jeg klarte å komme meg i bilen.

Det er sikkert enkelte som like gjerne kunne godt på jobb, men tar vondten sin som en unnskyldning til å bli hjemme. Disse har jeg ikke observert i mitt yrkesliv, derimot har jeg sett mange som jobber seg syke. Det hender jeg ser kollegaer ta sykedager med lett grunn, men da ser jeg også at de jobber dette inn igjen, slik at det totalt sett går i pluss for jobben. De som er i lengre sykemeldinger vet jeg mindre om, men der jeg har kontakt nok til å vite noe ser jeg at det jobbes ekstremt målbevisst og konstruktivt mot "frisk nok".

Jeg skjønner at det må være unnasluntrere der ute, altså. Jeg ser dem bare ikke.

Derimot ser jeg det som ble påpekt i artikkelen.

– Dermed blir det økte krav til produktivitet for de ansatte. Ikke alle klarer å være så produktive. Nå er det mindre rom for ulønnsom arbeidskraft, understreker Westerlund.

Sist så jeg det på forsiden av en avis i dag, det var vel hvordan antall psykisk utviklingshemmede i arbeid hadde sunket drastisk de siste årene. Uten å ha fått lest mer enn overskriften tipper jeg det har en sammenheng. [TabloidBalanse]

I min jobb er det knapt mulig å få tatt ut avspasering uten å ha dårlig samvittighet hele den tiden man tar ut. Det er vanskelig å gjennomføre pga allerede presset arbeidssituasjon.
Jeg jobber i barnehage, og dagen blir med ett forandret om en er borte.
Mer arbeidspress og stress på alle andre på jobb, ingen mulighet til å sette seg ned et femminutt med en kaffe når man kjenner det nesten renner over om man har en dårlig dag. Ingen mulighet for hjemmekontor, eller en stille dag på jobben.

Det er lite mulighet for tilrettelegging i praksis også. Det har jeg fått oppleve da jeg som gravid skulle prøve meg på jobb i aktiv sykemelding.

Vi har nå en del tilfeller med ting som gjør at en del av det tunge arbeidet faller på meg. Som bleieskift og påkledning feks. Tunge og stressende ting ved jobben min siden det alltid er litt hektisk rundt disse tidene. Det kjenner jeg veldig godt på kroppen min som sliter med leddsmerter ingen finner ut av.
Jeg kjenner faktisk jeg er litt på randen for tiden med alt som skjer hjemme i tillegg til mye sykdom på jobb, og jeg lengter veldig etter ferien min om tre uker.

Jeg syns ikke det er rart i det hele tatt at folk blir syke og utslitt i mitt yrke.

Måtte bare klemme inn litt selvmedlidenhet i denne tråden...
Never mind.

safran skrev:

Hvorfor trekker du inn ansvar for egen helse? Ja, selvsagt er det enkelte sykdomsformer som gjør at man fint kan gå på jobb, mens andre gjør at man ikke kan det. Jeg er allergisk mot sånne grove forenklinger som du presenterer når du påstår at "man kan velge om man kan gå på jobb". Det kunne ikke ramle meg inn å være hjemme fordi jeg har litt vondt i skuldrene, som du trekker fram som eksempel.

Og du er kanskje heller ikke klar over at det er mange arbeidstakere med kronisk sykdom?

Hvorfor? Fordi hver enkelt av oss har ansvar for egen helse. Det betyr jo bare at sjefen din kan ikke vite hva kroppen din går igjennom og at du kjenner selv at du ikke orker å dra på jobb.

Som du ser jeg skrev i det andre innlegget, så skrev jeg: Den ellers så friske mann i gata UTEN NOEN FORM FOR KRONISK SYKDOM.
Men det skjønner jeg at du valgte å ikke lese?

Avelonia skrev:

Hvorfor? Fordi hver enkelt av oss har ansvar for egen helse. Det betyr jo bare at sjefen din kan ikke vite hva kroppen din går igjennom og at du kjenner selv at du ikke orker å dra på jobb.

Jeg skjønner bare ikke hvordan påstanden var relevant her.

Uten eller med kronisk sykdom? Hva har det med saken å gjøre? Om man kaster opp, er smittefarlig eller har lungebetennelse så kan man fint ha ingenting på jobben sin å gjøre.

Avelonia skrev:

Hvorfor? Fordi hver enkelt av oss har ansvar for egen helse. Det betyr jo bare at sjefen din kan ikke vite hva kroppen din går igjennom og at du kjenner selv at du ikke orker å dra på jobb.

Som du ser jeg skrev i det andre innlegget, så skrev jeg: Den ellers så friske mann i gata UTEN NOEN FORM FOR KRONISK SYKDOM.
Men det skjønner jeg at du valgte å ikke lese?

Jeg ser du har endret etter at jeg quotet og svarte på innlegget ditt.
Avelonia, hvorfor trekker du inn kronisk sykdom? Med mindre du mener at det ikke fins mennesker med kroniske sykdommer i arbeidslivet, så forstår jeg ikke at du kan ta vekk denne grupper mennesker i generaliseringen din. Det syns ikke alltid utenpå, vet du.

Og som svar på prikken: Joda, jeg har lest hva du skriver. Jeg syns bare du er helt på bærtur.

safran skrev:

Jeg ser du har endret etter at jeg quotet og svarte på innlegget ditt.
Avelonia, hvorfor trekker du inn kronisk sykdom? Med mindre du mener at det ikke fins mennesker med kroniske sykdommer i arbeidslivet, så forstår jeg ikke at du kan ta vekk denne grupper mennesker i generaliseringen din. Det syns ikke alltid utenpå, vet du.

Du jeg vet det og jeg er en av dem selv. Altså kronisk men det synes ikke.:)

safran skrev:

Jeg ser du har endret etter at jeg quotet og svarte på innlegget ditt.
Avelonia, hvorfor trekker du inn kronisk sykdom? Med mindre du mener at det ikke fins mennesker med kroniske sykdommer i arbeidslivet, så forstår jeg ikke at du kan ta vekk denne grupper mennesker i generaliseringen din. Det syns ikke alltid utenpå, vet du.

Har ikke endret noen innlegg jeg.

safran skrev:

Jeg ser du har endret etter at jeg quotet og svarte på innlegget ditt.

Hva er det som er endret? Jeg kan ikke se noen quoter eller innlegg som er endret, hvilken nummer er det på de innleggene du tenker på?

Jeg så ikke siste avsnitt av #60 da jeg svarte første gang, derfor svarte jeg på det avsnittet i #63.