Egne klasser for de flinkeste?

Toffskij skrev:

Men hvorfor skal de måtte vente til sommeren med å bli skikkelig utfordret? :hakk i plata:

Fordi, da kan de dra på sydenturer utenom skoleferiene resten av året?

I teorien skal de vel bli utfordret gjennom tilrettelagt oppfølging hele året?

Jeg vet at det ikke fungerer sånn altså. Jeg hadde endelig fått igjennom tilrettelagte lekser i engelsk og matte til min etter tre år, og så bytta de lærer. På'n igjen, gitt.

De blir jo ikke det. Min tredjeklassing får oppgaver i norsk, engelsk og matte som er langt under nivået hun er på, og som ikke utfordrer henne en millimeter. Det er nesten så jeg er glad for at førsteklassingen min bare så vidt staver seg gjennom ord nå ved skolestart, så hun i hvert fall kommer til å få superløftet med å mestre lesing raskt det første halvåret på skolen.

Sånn er det her også. Synd, men sant. Min kunne forresten ikke lese når hun begynte på skolen, så det er vel den eneste utfordringen hun har hatt. Det tok omtrent to uker før hun knakk koden.

Jeg synes jo det er litt interessant at det allerede eksisterer en eliteskole, og har gjort det lenge. Ingen har noe imot det heller. Men så gjelder det også det eneste faget det er lov å være god i og å tjene penger på - gym.

Samarbeidet med videregående og universitet er forøvrig i gang. Tiendeklassingen min har mattetimer på videregående, studenten min har tilbud om å bli lærer for videregående-elever som skal hospitere ved universitetet.

Toffskij sier ALT jeg mener her, tror jeg, og hun sier det så BRA!

Jeg syns Norge har en helt absurd liten respekt og anerkjennelse for det å være ualminnelig talentfull til noe (bortsett fra sport), og vi ender opp med å nærmest straffe unger som er det. Gjerne med tåpelige fordommer som at "skoleflink = sosialt svak", noe som er det reneste sludder (kanskje med unntak av virkelige genier, som nok kan føle at de er omringet av idioter i blant, og dermed kanskje bli litt snodige).

Noe av det aller tristeste jeg hører er om alle de hordene av flinke, smarte og ivrige førsteklassinger som kaster seg over første skoledag, og så gradvis og systematisk fratas lærelyst og nysgjerrighet gjennom de første årene på skolen, mens de bruker uke etter uke på å høre andre stave seg gjennom tekster og streve seg gjennom enkel matematikk. Det er egentlig helt hjerteskjærende.

Og så kan jeg ikke FATTE og begripe at det ikke er EN kritisk røst til idrettsgymnas, men at "mattegymnas" skal være fælt og ille.

Jeg er ikke i mot spesialiserte skoler på videregående nivå - bare så det er sagt. Jeg er i mot permanent nivådeling i grunnskolen. Jeg har heller ikke hevdet at flinke elever er sosiale tapere - snarere tvert i mot - the winner takes it all. Det er stor sjanse for at den som er super i matte og norsk er super i gym og sløyd også - og at vedkommende har gode venner og er en omgjengelig person.

Mattegymnas hilses velkommen og vil være et supert tilbud akkurat som idrettsgymnas er det.

Polyanna skrev:

Og så kan jeg ikke FATTE og begripe at det ikke er EN kritisk røst til idrettsgymnas, men at "mattegymnas" skal være fælt og ille.

Her er det snakk om grunnskoleelever og ikke vidergående elever.
Det er en vesentlig forskjell syntes jeg. Hadde grunnskolen hatt ett tilbud om fotballskole som spesialskole hadde Mini skreket av lykke, litt usikker på om jeg hadde gjort det samme.

Jeg er også veldig på linje mer Toffskij, Kanina og Polyanna.

Tenk også på hvilken ressursinnsparing vi kunne hatt med nivådelte grupper, en gruppe med svært flinke unger ville ha bruk for en del færre ressurser i forhold til spesundervisning og assistenter, og man kunne bruke disse på elevene som ennå ikke har lært seg å lese. Det ville bli mulig å planlegge en time der alle kunne forstå og motta undervisning fordi de befinner seg på samme nivå, og man kunne gi elevene oppgaver de mestrer på sitt nivå uten å jobbe seg i hjel. Har du elever fra karakter 1-6 i klasserommet, så sier det seg selv at mange faller utenfor når du underviser. Har du derimot de aller svakeste eller sterkeste så kan du legge opp til deres mestringsnivå og gi dem en meningsfull skolehverdag, der de får strukket på seg i sitt tempo. Målet er selvfølgelig å få elevene på bedre mestringsnivåer og gi dem utfordringer slik at de strekker seg.

Læringstrykket må inn i skolen på en helt annen måte enn det er nå.

Mattegymnas er jeg veldig for altså. I videregående er det jo ofte litt nivåinndeling uansett, hvertfall der vi bor. Det er et par skoler "alle" vil gå på, og der får jo bare de flinkeste fra ungdomsskolen plass. Også er det en skole "ingen" vil gå på, så de får de med de svakeste karakterene.

På barneskolen er jeg mer skeptisk, hvertfall til permanente løsninger. Jeg syns heller skolene burde ta inn over seg at ALLE har rett til tilpasset opplæring, ikke bare de svakeste.

Fløyel skrev:

Her er det snakk om grunnskoleelever og ikke vidergående elever.
Det er en vesentlig forskjell syntes jeg. Hadde grunnskolen hatt ett tilbud om fotballskole som spesialskole hadde Mini skreket av lykke, litt usikker på om jeg hadde gjort det samme.

Det finnes en slags idrettslinje på en ungdomsskole i Bærum også, har jeg hørt. Ikke et pip om det heller.

Her: http://www.ntg.no/no/ntg_u/presentasjon/page297.html

Naturligvis ville det være bra om de flinkeste elevene fikk egne klasser eller grupper, og på litt høyere nivå, som ungdomsskolen, gjerne egne skoler også. Og opptak til videregående skole bør naturligvis kun baseres på karakterer, og det bør også gis anledning til å søke videregående skoler i andre fylker enn hjemfylket (også dette kun basert på karaktererer). Og dette kan og vil, hvis man gjør det riktig, være bra for alle, ikke bare for de flinkeste.

Hvorfor denne frykten for at noen skal lære mer eller være flinkere enn gjennomsnittet til noe? Jeg vet at det sosialdemokratiske ønsket om middelmådighet (eller helst litt dårligere enn det, slik at ingen skal føle seg forbigått) sitter dypt i oss her i landet (unntatt for de som er gode i gym så klart), men dette er altså ikke bra for noe eller noen.

Jeg syns motstanden mot å få ut så mye av potensialet som mulig hos enkelte elvegrupper i skolen er veldig nedslående; den vitner om et totalt fravær av ambisjoner, en fullstendig mangel på tro på skoleeiernes, og lærernes, evne til å kunne levere en god skole for alle. Det er slett ikke slik at man må levere lavere kvalitet til gjennomsnittlige elever dersom man gir de flinkeste et mer avansert tilbud. De som mener det må jo ha gitt opp troen på at man kan lage en god skole. Jeg tar også sterk avstand fra at «privatisering» brukes som et negativt begrep om skoler. Skoler, som alt annet, blir bedre med mangfold, og igjen; de som mener at man ikke kan greie å levere en utmerket offentlig skole selv om andre også får drive skoler må jo være helt uten ambisjoner på utdanningsområdet.

Ben "privatskolekunde og elitist" Murphy

Pamina skrev:

Læringstrykket må inn i skolen på en helt annen måte enn det er nå.

Det er jeg helt enig i. Det jeg er usikker på om er så lurt, er inndeling i rene nivåklasser allerede fra barneskolealder.

Hjertens enig med deg, BM, men i tillegg til at det er fravær av ambisjoner, så er det jo også noe SLEMT i å ignorere og kvele barns lærelyst, syns jeg.

(Det er også SLEMT å la barn gå ut av skolen som funksjonelle analfabeter, og samtidig gå helt i baklås når alt som ligner på "særskilte tiltak" som kan virke "stigmatiserende" blir nevnt. Jeg driter faktisk i om barn må gå om igjen, om de må tas ut av alle annen undervisning til de har lært å lese, om de må ha sommerskole de siste to årene før de får komme inn på videregående. Det er MYE mer stigmatiserende å dømme folk til et evig liv som tapere!! :sporer av fullstendig: )

Mulig at du driter i om barna må gå om igjen Polyanna - men om du hadde hatt en unge som aldri klarte å komme forbi 7. trinn så hadde du kanskje ikke ment det samme. Hvor mange år skal man gå om igjen tenker du? Hva er rimelig? En gang? To ganger? Fem ganger?

Ellers så er skolen full av tiltak for svake elever, det er slett ikke noe man er redd for.

Å gå om igjen er selvfølgelig et veldig dramatisk tiltak. Men jeg reagerer på at det vurderes som MER dramatisk enn at barna går ut av skolen uten å kunne lese.

Jeg vet at det finnes masse tiltak, og jeg vet at det gjøres heltemodig arbeid på en daglig basis, men når alt skal gjøres innenfor stramme rammer, så blir det altså sånn at hver femte går ut som funksjonelle analfabeter. Og det er forjævlig.


Det er vel Mindy som har beskrevet hvordan det foregår på hennes (offentlige) skole i USA: Der kartlegger man fortløpende, plukker opp elever som henger bak visse satte krav med en gang, setter inn omfattende ekstraressurser (som også krever mye ekstraarbeid av eleven) med en gang, og som en siste utvei kan la barna gå om igjen ett trinn ett år.

Darth skrev:

Ellers så er skolen full av tiltak for svake elever, det er slett ikke noe man er redd for.

Min erfaring er at det også er tiltak for flinke elever. Jeg har, hva skal jeg si - "en av hver" og jeg ser/føler/oppfatter at ungene får lik behandling ved ulike skolebøker tilpasset nivå og ulike lekseplaner også tilpasset nivå. Jeg har ingen behov for å sende en unge på eliteskole og en annen på skole for dysletikere. Den dagen de skal velge hva de ønsker etter 10 år på skolen skal de få velge utifra interesser og karakterer.

Jeg er langt ifra motstander av private barneskoler, jeg tror ikke disse skolene har flinkere/bedre/smartere lærere enn offentlige skoler, men så er det da ett valg man tar, ønsker man å ha barnet sitt på en spesialskole så får man tilby en spesialskole/privatskole. Ønsker man å ha barnet i en offentlig skole så mener jeg at man går på den skolen man sogner til, uavhengig av nivå.

(Og jeg mener ikke at "jeg driter i" det. Det var overdrevent og flåsete skrevet. Men jeg syns det er rart at det ikke vurderes en gang som et aktuelt tiltak, mens det at de går ut av skolen uten å kunne lese skikkelig er "ille", men ikke skaper samme aversjon)

Jeg ser problematikken. Jeg har, som mange andre her, sittet og kjedet meg gjennom barneskole og ungdomsskole og endelig fått gløden på videregående når det var lov til å være flink og jobbe i eget tempo. Jeg ser også at selv om det er mye som er bedre så er det mye prat om tilpasset opplæring og lite substans i det. Ikke skjønner jeg heller hvordan den ene læreren som er alene med 24 tredjeklassinger skal klare å tilpasse opplæringen til hver enkelt.

Jeg er likevel mot å ta de flinkeste ut og gi dem egne klasser. Jeg vil ha tolærersystem hele grunnskolen. Jeg vil ha trinnorganisering, som gjør det mulig med nivådeling i de ulike fagene. En nivådeling som er fleksibel og som tillater at elevene jobber på det nivået de faktisk er på i faget, samtidig som de kan arbeide seg opp (eller falle ned) og samtidig som de har klassen som er basert på naboskap og kjente og de som de kan gå med til skolen.

Jeg vil ha Darth sin modell med valgfag der det er lov å velge fordypning i skolefagene, eller ha mer håndarbeid og skolekjøkken om det er det man ønsker.

På ungdomsskolen vil jeg ha samarbeid med videregående slik at den høyeste nivågruppen i de ulike fagene kan ha noe undervisning på videregående nivå.

På videregående vil jeg at de store byene skal ha spesialiserte videregående som satser på språk, på matte, på idrett ogsåvidere, som samarbeider med universitet og høyskoler og der det er legitimt å flytte hjemmefra for å begynne, akkurat som det nå er for idrett. Som Polyanna blir jeg helt krøllete inni meg av at vi jubler over idrettstalentene og skal gi dem all tilrettelegging som er mulig, mens de som er flinke i akademiske fag fremdeles skal gå rundt og vente på å få sin sjanse.