Anna Karenina

Flaut! Jeg trodde det var Jude Law som var elskeren!

Karamell skrev:

Flaut! Jeg trodde det var Jude Law som var elskeren!

Det trodde mamma også. Vi endte opp med en lang diskusjon i bilen etter filmen.

Karamell skrev:

Flaut! Jeg trodde det var Jude Law som var elskeren!

Pasta skrev:

Det trodde mamma også. Vi endte opp med en lang diskusjon i bilen etter filmen.

Håper det kun var navneforvirring og ikke karakterforvirring

Hvilken karakter er det Jude Law egentlig spiller, da?

Maverick skrev:

Hvilken karakter er det Jude Law egentlig spiller, da?

Han spiller vel Karenin, mannen til Anna. På mange måter en interessant fyr, og interessant å velge Jude Law til den rollen, som ofte blir castet som en nærmest vanskapt ekling. Historien blir mer interessant jo mer sympati man får for Karenin, synes jeg. De har kamuflert ham godt, da, ser jeg.

Toffskij skrev:

Han spiller vel Karenin, mannen til Anna. På mange måter en interessant fyr, og interessant å velge Jude Law til den rollen, som ofte blir castet som en nærmest vanskapt ekling. Historien blir mer interessant jo mer sympati man får for Karenin, synes jeg. De har kamuflert ham godt, da, ser jeg.

Åh, jøss. Men hvordan er det mulig å ta feil av mannen til Karenina og elskeren hennes?

Jeg har kjempelyst til å se den. Jeg liker kostymedrama og jeg liker Kiera.
Jøss, jeg havner mer på kino nå enn jeg har vært det siste året!

Maverick skrev:

Åh, jøss. Men hvordan er det mulig å ta feil av mannen til Karenina og elskeren hennes?

Det er vel fordi man er vant til å se Jude Law som førsteelsker og ikke stiv, russisk politiker.

Jeg har ikke lest boka,men det står på lista. Jeg vet dermed ikke hva som skiller boka og filmen og hva filmen ikke klarte å formidle av originalen. I utgangspunktet skeptisk til Kiera K., men syntes hun klarte seg overraskende godt. Fikk ingen sympati med anna og hennes valg. Elskeren fremstod som en fjott og mannen hennes som en veldig smart og sympatisk fyr. Kitty og mannen likte jeg kanskje best. Jeg kan like kostymedrama og kjolene/fargene/musikken var jo som et sukkertøy. Likte egentlig den teatralske vinklingen, men det kan igjen komme av at jeg ikke har lest boken. Helt ok film synes jeg.

vixen skrev:

Elskeren fremstod som en fjott og mannen hennes som en veldig smart og sympatisk fyr.

Min utheving.

Jeg er enig. Igjen må man bare undres over castingen. Det samme skjedde i P&P da han castet Matthew MacFadyen i rollen som Mr. Darcy. En fantastisk skuespiller. Så jeg heller mer mot at de blir regelrett bundet på hender og føtter. Det er slik Joe Wright ønsker å fremstille disse karakterene, hvor enn fortvilende det er å sitte å se på.

Men elskeren skal jo være en fjott?

Som sagt så har jeg ikke lest boken. Om han er lik fjott der så skjønner jeg iallefall ikke Annas valg.

Anna er vel ikke den første damen som har blitt hodestups forelsket i en fjott.

Nei, det er sant. Fjotter er overraskende populære. Men konsekvensene av å gå videre med de følelsene var jo litt større for Anna på den tiden enn kanskje mange andre fjottforelskelser. Jeg er nok en person uten så mye pasjon tror jeg.

Det at han er en fjott er ikke det største problemet egentlig, men fullstendig blodfattig og anonym karakter er heller issue't for min del (som i P&P). For han man skal forstå valgene og bli dratt med i lidenskapen så må det være noe mer der, hvis ikke tror man ikke på historien. Det er greit at han vil vektlegge kvinneskikkelsene, men det får da være grenser...

Ja det er det jeg egentlig mener. Jeg skjønte aldri hva det var ved ham som var tiltrekkende.Han hadde liksom ikke karismaen til en rundbrenner og førsteelsker.

vixen skrev:

Ja det er det jeg egentlig mener. Jeg skjønte aldri hva det var ved ham som var tiltrekkende.Han hadde liksom ikke karismaen til en rundbrenner og førsteelsker.

Og så synes jeg overgangen fra en tilsynelatende lykkelig og tilfreds Anna og til en som higet etter en affære var lite smooth. Den var kjapp og lite troverdig.

Cuyahoga skrev:

Anna er vel ikke den første damen som har blitt hodestups forelsket i en fjott.

Godt poeng!

vixen skrev:

Ja det er det jeg egentlig mener. Jeg skjønte aldri hva det var ved ham som var tiltrekkende.Han hadde liksom ikke karismaen til en rundbrenner og førsteelsker.

IzziCreo skrev:

Og så synes jeg overgangen fra en tilsynelatende lykkelig og tilfreds Anna og til en som higet etter en affære var lite smooth. Den var kjapp og lite troverdig.

Jeg er veldig enig med dere!

Jeg har akkurat fått sost meg til å se den, og jeg likte den faktisk riktig godt (vi får sikkert justere litt for lave forventninger her). Jeg syntes Keira Knightley var en fin og nyansert Anna, og Jude Law var jo en storartet Karenin. Og Vronskij er og skal være en fjott, ferdig snakka. Og jeg syntes det var veldig godt komprimert, og dessuten at de hadde godt grep om alt jeg synes er viktig. Men jeg kan jo boka på rams, så jeg mistenker at filmen kan ha hatt det kjente tablåsyndromet (den nøyer seg med å minne deg om yndlingsscenene dine og lar deg dramatisere i hodet selv).

Scenegimmicken var tidvis litt irriterende, men jeg likte den litt også. Ideen var vel å understreke i hvilken grad hele sosietetslivet er et i utgangspunktet amoralsk skuespill («She broke the rules!») – og det er jo definitivt et viktig poeng i både bok og film.