"Give something up for lent" - gjør dere det?

For Gud? :heller ikke religiøst anlagt:

Tallulah skrev:

Men hvorfor skal man ofre noe bare for å ofre det? 😕 Jeg syns det er stor forskjell å ofre noe av en miljø-, helse-, samværsmessig grunn enn å bare ofre noe man liker godt i en periode. Jeg er tydeligvis alt for lite religiøst anlagt.

Hensikten var jo i utgangspunktet å pines litt. Om det ikke er noe offer, da kan det heller ikke kalles et offer.

Jeg har hatt to hvite nimånedere, det holder lenge. Det hender selvsagt at jeg tenker "nå har det vært mye champis de siste ukene, nå vil jeg trappe ned litt", på samme måte som hvis jeg har spist for mye fet mat eller godteri. Jeg synes bare behovet for å måtte ha en unnskyldning for ikke å drikke ofte ikke er noe sunnere enn å bare la være innimellom.

Som sagt, det er sikkert ikke alle som gjør det av den grunn, men jeg kjenner noen som på en måte kun avstår fra alkohol i disse hvite månedene.

Niobe: så da kan man teoretisk si at "nå i fasten skal jeg ikke bruke tid på trening, for jeg vil bryte vanene mine og bruke tid på å lese"? Det er mulig du har rett, men jeg synes det ofte bærer preg av offer, at man nettopp skal slutte med noe man liker. Jeg tror pietismen er godt plantet i oss.

Eg har vekse opp i eit bedehusmiljø kor det var vanleg å oppfordre til ein eller anna form for faste i fastetida. Det blei alltid lagt vekt på at ved å ofre noko ein vanlegvis brukte tid eller ressurser på skulle ein både frigjere tid som ein skulle bruke på for eksempel bønn og bibellesing og ein skulle bli minna om kor godt ein hadde det og bli meir takknemlig. Dette trur eg er mykje av tankegangen bak ulike former for faste og askese, både i kristen-jødisk, muslimsk og buddhistisk tankegods.

For min del, i voksen alder, hender det at eg går aktivt inn for å velje bort ting eg elles bruker mykje tid på. For eksempel har eg hatt ein periode nå kor eg bevisst har trappa ned bruk av internett og sosiale medier. Eg tok meg i å ta med meg telefonen på do då vi hadde gjester, for å sjekke om det hadde komme nokre nye innlegg i ein veldig engasjerande debatt her på FP. Og då tenkte eg at her treng eg ein sjølvpålagt pause. Men det handler meir om å ta kontroll over eigen tidsbruk og ikkje sitte kveld etter kveld med ei kjensle av å ha "kasta bort" endå ein dag på å ikkje gjere det eg hadde planlagt. Eg har òg periodar kor eg avstår frå alkohol og sjokolade og liknande, men då er motivasjonen knytta til vektregulering, så det blir ein litt annan ting, synest eg.

Jeg tenker at dette er litt som hviledagen: En egentlig ganske fornuftig ting, helt generelt, og som begrunnes religiøst. Men som har overlevd etter sekulariseringen av samfunnet også, fordi det er fortsatt oppleves som en ok ting. Og å kutte litt ned på kjøtt, alkohol, iDingser eller andre ting vi lett overforbruker av, for en periode, har mange opplevd som forstandig og nyttig i livet deres, og så gjør de det mer av den grunn enn av den kanskje mer "gjør et offer"-begrunnelsen som lå der i utgangspunktet.

Og sånn at fornuftige og nyttige leveregler overlevd, mens regler som oppleves som dustete er lagt på skraphaugen for lenge siden.

Vektregulering trumfer alt.

Men det kan jo hende du liker å lese like godt som du liker å trene, men at i det i det daglige er treningen som får forrang?

Input skrev:

Hensikten var jo i utgangspunktet å pines litt. Om det ikke er noe offer, da kan det heller ikke kalles et offer.

Men hvorfor skal man pines litt? Jeg sliter med å forstå meningen bak.

Tallulah skrev:

Men hvorfor skal man pines litt? Jeg sliter med å forstå meningen bak.

Først og framst for å bli minna om kor godt ein har det og dermed bli meir takknemlig, slutte å ta ting for gitt.

Tallulah skrev:

Men hvorfor skal man pines litt? Jeg sliter med å forstå meningen bak.

Tallulah skrev:

Men hvorfor skal man pines litt? Jeg sliter med å forstå meningen bak.

Nå ville jeg aldri brukt "pining" om å avstå for ting man lever uhyre godt uten, men for meg fungerer det å legge om en "rutine" slik at jeg stopper opp og tenker meg om. Jeg kan, f. eks, saktens bestemme meg for å bruke mer tid på å tenke på ting jeg har å være glad for, men det har lett for å bare ikke bli i løpet av dagen. Men i det jeg bryter en rutine, så har jeg en påminner. F eks. i det jeg griper etter fjernkontrollen til tv, eller mobilen for å spille Wordfeud, eller hva jeg nå kunne tenkes å avstå fra.

Candy Darling skrev:

Vektregulering trumfer alt.

Eg må innrømme at eg liker betre å seie til meg sjølv at nå skal eg slutte å sjå på TV og surfe på nett på kveldane og få tid til å lese bøker enn å seie til meg sjølv at nå skal eg slutte å spise sjokolade fordi eg er feit, altså.

Niobe: Det du beskriver er EN form for dette, en form som er sammenlignbart med hvite måneder, meat free monday, skjermfrie uker, etc. Men Pelle beskriver en mer "gi opp noe som som svir, fordi det svir", og det er den mest "rent religiøse" versjonen som flere sliter med å forstå.

Jeg tror det ligger litt nedfelt i historien vår at det er høyverdig å lide litt, sukke og stønne eller aller helst lide i stillhet - så lenge noen vet om det, så klart. Det er det jeg refererer til som martyrisme. Og som jeg ikke kan forestille meg å bruke tid eller energi på.

Noe helt annet er det selvsagt å endre atferd av en grunn. Det er smart.

Nå aner jeg ikke hvilken religion du sikter til, men for meg som er kristen, og for de kristne jeg kjenner er ikke poenget med faste å "gi opp noe som svir, fordi det svir". Ikke i det hele tatt. Det høres selvsentrert ut for meg, og det er ikke poenget.

Jeg tror definitivt ikke at bare kristne er martyrer, nei. (Men jeg tror mange martyrer dras mot spesielle kristne miljøer, særlig de som ligger temmelig langt fra de mer karismatiske miljøene. )

Jeg kunne godt tenkt meg å benytte anledningen til å kutte ut et eller annet. Jeg er heller ikke noe fan av martyrisme, men jeg er veldig for å benytte gyldne muligheter og anledninger.
Å kutte ut noe bare for å kutte ut noe blir bare feil, og lite gjennomførbart i mine øyne. Å kutte ut noe fordi det tar for mye tid/er for mye av det/er for usunt/osv. derimot!

Candy Darling skrev:

Nå vet jeg ikke noe om Pelles venn, men ganske mange av de jeg kjenner som praktiserer hvite måneder har et litt usunt forhold til alkohol. Jeg synes ideelt sett at man bør ha et alkoholforbruk som ikke krever at man skal helt avstå i en viss tidsperiode.

Å ha et bevisst forhold til hvor mye man drikker, er en helt annen sak.

Denne personen drikker sjelden mer enn ett glass vin per kveld, få ganger i uken, og jeg vil anse henne for å ha et meget sunt forhold til alkohol. Men hun nyter det når hun drikker det og er glad i det.

Jeg driver jo ikke med dete selv, så det er vanskelig å forsvare for meg. Kanskje noen i dagens overflodssamfunn synes det er godt å kjenne litt på savn og mindreforbruk noen ganger, når man dropper noe som uansett er delvis usunt eller bare digg? Å droppe å leke noe morsomt med barna sine eller slutte å lese bok (med mindre man føler det tar alt for mye tid i hverdage) ser jeg ikke helt for meg at så mange gjør. Hun pines jo for øvrig ikke, det får være måte på begrepsbruk. Ikke klager hun heller, hun sier det bare når hun blir tilbudt alkohol.

Polyanna skrev:

Men Pelle beskriver en mer "gi opp noe som som svir, fordi det svir", og det er den mest "rent religiøse" versjonen som flere sliter med å forstå.

Er "gi opp noe som svir fordi det svir" særlig vanlig lenger i Norge? Av religiøse grunner?

Niobe skrev:

Nå aner jeg ikke hvilken religion du sikter til, men for meg som er kristen, og for de kristne jeg kjenner er ikke poenget med faste å "gi opp noe som svir, fordi det svir". Ikke i det hele tatt. Det høres selvsentrert ut for meg, og det er ikke poenget.

Det er jo mange som driver med det, selv de er de mest ekstreme. De som driver med selvpisking, de som drar et digert kort gjennom byen og lar seg korsfeste selv osv, også finnes det helt garantert mindre ekstreme versjon der poenget også er at det skal være litt kjipt. Da jeg vokste opp skulle vi ofre noe som var et offer, fordi Jesus hadde ofra seg selv for oss.