"Give something up for lent" - gjør dere det?

Input skrev:

Det er jo mange som driver med det, selv de er de mest ekstreme. De som driver med selvpisking, de som drar et digert kort gjennom byen og lar seg korsfeste selv.

Mange? I Norge i dag? Hvor da..?

Jeg har ikke hørt det begrepet før, men opplegget er kjent. Da presentert som faste, men at man faster fra noe annet enn mat, heller fra noe som tar fokus vekk. Faste fra tv/data/spill/pengebruk alt ettersom i en periode for å holde fokus for eksempel.

Gi opp noe fordi det svir har jeg i og for seg også vært borti, men da av noe av samme grunn, vise for seg selv og andre at man har valgt noe 100% på et vis.

Pelle: ja, jeg sier jo heller ikke at det MÅ være sånn, det er bare mange nok av de jeg kjenner som har det slik at jeg heller blir skeptisk enn imponert når noen har hvite måneder.

Jeg er et utpreget konkurransemenneske, så hvis noen hadde utfordret meg til å ha en måned der jeg ikke brukte svart eller spiste rød mat eller leste engelske bøker, så hadde jeg sikkert det. Men da får jeg jo gleden av å vinne som motivasjonsfaktor.

Niobe skrev:

Mange? I Norge i dag? Hvor da..?

Nei, ingen driver med dette i Norge, og det vet du jo like godt som meg, så du skjønner helt fint hva jeg mener om du gidder.

Input skrev:

Nei, ingen driver med dette i Norge, og det vet du jo like godt som meg, så du skjønner helt fint hva jeg mener om du gidder.

Men det er vel det vi diskuterer, hva vi gjør i Norge i dag? Jeg vet jo selvsagt godt at katolikker i andre land, særlig i Sør-Amerika gjør dette, men det er jo ytterst lite relevant for fastetradisjonene oss i mellom her?

Selvpining og å avstå fra komfort er noe man i høyeste grad finner i Norge, men ikke mye i tradisjonell religiøs form, mer i form av den nesten religiøse birkebeinerentusiasmen.

Guava skrev:

Selvpining og å avstå fra komfort er noe man i høyeste grad finner i Norge, men ikke mye i tradisjonell religiøs form, mer i form av den nesten religiøse birkebeinerentusiasmen.

Hvordan da mener du?Tror du at mange som går Birken gjør det for å pine seg selv?

noen skrev:

Er "gi opp noe som svir fordi det svir" særlig vanlig lenger i Norge? Av religiøse grunner?

Nei, det aner jeg ikke om det er. Særs tvilsomt. Men Pelle beskrev det (venninnen som droppet vin fordi hun likte vin og ville ofte noe hun likte), mange reagerte og syns det var teit, og så svarte Niobe på noe som jeg oppfattet var noe helt annet (å avstå fra noe fordi det frigir tid til noe annet. Altså en helt annen form for oppofrelse. Og sikkert mye vanligere).

noen skrev:

Hvordan da mener du?Tror du at mange som går Birken gjør det for å pine seg selv?

Jeg tror absolutt at noen av de mer ekstreme idrettsutøverne finner glede i smerte, hvis det er det du mener. Men man får jo endorfinkick av trening, da.

Men om jeg i en periode kutter ut surfing på nett eller tv, eller noe, for å bruke tiden til å tenke og ha fokus på andre ting, så skulle det ikke forundre meg om det likevel oppfattes som "gi opp noe som svir, fordi det svir", og at det skjer i veldig mange tilfeller.

Niobe skrev:

Men det er vel det vi diskuterer, hva vi gjør i Norge i dag? Jeg vet jo selvsagt godt at katolikker i andre land, særlig i Sør-Amerika gjør dette, men det er jo ytterst lite relevant for fastetradisjonene oss i mellom her?

Neida, de ble bare brukt som et eksempel på folk alle kjenner til. Og som jeg la til er jeg selv oppvokst med at vi skal ofre noe som er kjipt å ofre, og den tiden vi frigjør, skal vi bruke på bibelstudier og bønn. Jeg er ganske ung og vokst opp i Norge, så det viser jo at det i hvert fall har foregått i Norge nylig.

Polyanna skrev:

Men Pelle beskrev det (venninnen som droppet vin fordi hun likte vin og ville ofte noe hun likte), mange reagerte og syns det var teit,

Når bieffekten av det man ofrer er at man lever sunnere, eller får mer tid til ting man ellers synes det er for lite tid til - så skjønner jeg egentlig ikke hvorfor det er så teit.

Jo, men nå er det jo ikke alle som ville sett på det som et "offer" å bruke tid på bibelstudier og bønn, og det er vel der forskjellen ligger. Jeg tror ikke det har noe for seg "å ofre for å ofre", særlig ikke om man er pålagt å gjøre det.

Nei, at man velger det selv er jo essensielt, synes jeg.

Pelle skrev:

Nei, at man velger det selv er jo essensielt, synes jeg.

Absolutt.

Candy Darling skrev:

Jeg tror absolutt at noen av de mer ekstreme idrettsutøverne finner glede i smerte, hvis det er det du mener. Men man får jo endorfinkick av trening, da.

Men jeg tror det er veldig få birkenentusiaster som driver det for å drive selvpining, avstå fra komfort eller oppleve smerte. Jeg kjenner en del (super-)birkebeinere, og det virker veldig fjernt i forhold til hva som motiverer dem.

For meg ville det være selvpining å delta i Birken, det er så. Men å gå Birkebeinerløypa alene, var helt herlig.

Det er jo tradisjon for en viss offertankegang i endel kristne miljøer i Norge også, en handling er mer verdt dersom det svir litt og føles som et offer.

Katta skrev:

Det er jo tradisjon for en viss offertankegang i endel kristne miljøer i Norge også, en handling er mer verdt dersom det svir litt og føles som et offer.

Men hvilke? Jeg spør av nysgjerrighet, for dette kjenner jeg ikke igjen de kristne miljøene jeg kjenner til. Tvert i mot, faktisk. Hvis det er "svien" som gjør det for deg, så kan du bare la være.

Jeg har hørt om tendenser i bedehusmiljøene for 20 år siden, men mye har skjedd der også siden den gang, så vidt jeg har skjønt.

Niobe skrev:

Men hvilke? Jeg spør av nysgjerrighet, for dette kjenner jeg ikke igjen de kristne miljøene jeg kjenner til. Tvert i mot, faktisk. Hvis det er "svien" som gjør det for deg, så kan du bare la være.

Jeg tror ikke noen kirkesamfunn, kanskje med unntak av ekstremt pietistiske smågrupperinger, har det som offisielt standpunkt på noe vis. Men med risiko for å bli sablet ned: sist jeg var borti den typen tankegang var det frikirken som sto for den. Og jeg synes jeg har møtt den i en generasjon eller to over oss ganske ofte, og jeg kan da i grunnen ikke relatere det til plassering på noen konservativ-skala heller tror jeg.

Jeg tror det er mer et personlighetstrekk enn en religiøs retning, at man ønsker å "ofre for å ofre".