Jeg synes innslaget smaker for mye av "jeg tar dama bakfra og får henne til å holde kjeft" til at jeg er speiselt komfortabel med det.
Samtidig har Anine Kierulf nå skrevet
sin egen kommentar i VG, og jeg synes også dette gir meg noe å tenke på:
Jeg skulket Skavlan-debatten, men vil gjerne få avtjene min plikt denne uken ved å si at jeg ikke ble krenket av Trygdekontorets tullepornoinnslag. Jeg tolket det som et intensjonalt plumpt, lett mistrøstig og for øvrig uskyldig satireinnslag totalt blottet (sic.!) for sjikanerende kraft i noen retning. Litt vel tullete, kanskje – trengte det å sendes?
Det gjorde det åpenbart. At innslaget tross sin overlagte russerevykvalitet har avstedkommet så mye harme fra så mange av oss som ellers er Charlie, understreker til fulle dets berettigelse. Sannelig ER det noe vi lar oss krenke av. Vi som ellers tåler så inderlig vel spott og svir mot guder og annet vi ikke har noe forhold til.
...
Selv føler jeg meg krenket over at noen antar mitt kjønn så skrøpelig at det trenger en særlig beskyttelse mot denne typen tulle-TV. Jeg føler i særdeleshet et ubehag når noen «tar kampen» mot slike sketsjer med den begrunnelse at de representerer utålelige maktovergrep mot kvinner generelt.
Forøvrig synea jeg
Fridhjof Eide Fjeldstad har den mest interessante betraktningen rundt det hele, og jeg deler hans syn:
Det virker tilsynelatende som at han tror at han bare har krenket Jaquesson, og ferdig med det. I realiteten har han demonstrert en påfallende ignoranse. Jeg mistenker at hvis han virkelig forsøkte å se det store bildet, så ville han reagert selv. Innslaget skriver seg nemlig inn i en lang og solid tradisjon hvor seksualisering av kvinner på ulike måter systematisk er anvendt som virkemiddel for å motvirke kvinners rett til medbestemmelse og å ytre seg fritt.
Og det peker tilbake på det jeg innleder med - man kan gjemme seg bak satire og humor og samfunnskritikk, men i en virkelighet hvor kvinner fortsatt blir utsatt for slutshaming, overgrep i tillegg til trusler og seksuell trakassering i etterkant av ordinær deltakelse i samfunnsdebatten, blir det "artige" innslaget hvor man "tar dama bakfra for å sette a på plass" fullstenidig uansvarlig og umusikalsk.