Hvem er de viktigste mennene i livet ditt?

Det var min pappa (ikke biologiske) Han var veldig viktig i mitt liv fra jeg var 5 år og til han døde for 10 år siden. Vi var virkelig tvillingsjeler og delte også samme humor.
Også selvsagt min mann

Mannen topper det meste. Pappa er også veldig viktig for meg, og har blitt det mer og mer. I tillegg har jeg to-tre gode kamerater som jeg er veldig glad i, men dessverre ikke får sett så mye som jeg skulle ønske akkurat nå. Det gjelder forsåvidt venner generelt. Og så har jeg en veldig fin svigerfar som jeg har blitt kjempeglad i.

Sønnen min er snart en mann
Brødrene mine er viktigste menn i mitt liv. Utrolig glad i de og bestefar. Svigersønn,ene fetteren min og mannen til en venninne følger deretter.
Pappa har en stor plass i hjerte mitt sammen med min kjære lillebror.

Først og fremst selveste Drømmemannen, så klart. Og sønnene mine; den aller skjønneste hvitlugga Lillebror på fire år, og min førstefødte; lange, kranglete, selvsentrerte, snille og kloke Storebror på 17. Og min egentlige storebror, Brodern. Og Pappa. Selv om han døde for 17 år siden var han, og det han var er fremdeles, viktig for meg, kanskje aller viktigst.

Min mann og guttene mine er selvskrevne på listen.

Min avdøde "bessen" er nok den mannen som har vert viktigest i mitt liv hittil. Han var min mannlige rollemodell, venn og gode nabo igjennom hele barndommen. En reservepappa når min far ikke var i livet mitt.

Mannen min er min klippe. Jeg har aldri før følt at noen har gitt meg slik uforbeholden støtte og tiltro.

Pappa er og har alltid vært viktig. Trenger jeg hjelp til en voksen beslutning hvor mannen også er usikker, så spør vi faren min. Men jeg vokste ikke opp med pappa, og det blir forskjell på en du ser hver dag og en du ser annenhver helg.

Bestefar så jeg hver dag i barndommen. Og bestefaren min (som Knerten er kalt opp etter) er av mennene som var med å forme meg. Jeg var bestefars jente og han og jeg var et supert team.

Mannen min!
Pappa, de tre brødrene mine og liksombroren min!

Min eldste er vel ganske snart en mann, og er heldigvis en fyr jeg trives sammen med og setter høyt. Pappa er en klippe i livet mitt, og selv om han alltid har vært viktig for meg merker jeg at han ble enda viktigere for meg etter at mamma døde.
Mannen min.

Andre menn er viktige i livet mitt, som svigerfar, svoger, fetter osv, men det er de jeg nevnte først som betyr mest.

Ikke prioritert rekkefølge: pappa, kjæresten, eksmannen, en kollega, sambo til bestevenninna og favorittkelneren.
Tidligere også en svoger, men han er dessverre ute av livet mitt nå.

Mannen og gutta mine og så broren min.

Pappa og min samboer. De er noen smartinger.

Mannen min
Sønnene våre
"Storebroren" min (som jeg egenhendig har adoptert. Jeg adopterer nemlig hvem jeg vil inn i familien min. Ingen spurte meg først, heller. )

Mannen min. Han er en fining. Stort sett.
Pappa. Han stiller alltid opp, intet problem er for stort og alt kan fikses. En mann av få ord, men ustyrtelig morsom når han har dagen.
Broren min. Det mest positive mennesket jeg vet om. Jeg kan ikke huske at jeg har sett han sur (sånn på ordentlig, han blir ofte liksomsur) i voksen alder. Morsom. Og Superonkel.

Gutta mine, pappa og broren min.

Hm. Jeg vet ikke helt. Pappa og min bror er menn som er viktige i livet mitt, eksen var jo en viktig mann i livet mitt men har jo mistet mesteparten av sin betydning utover det at han er far til mine barn. Ellers har jeg få nære mannlige venner, og om de er viktige i livet mitt nok til å nevnes særskilt det er jeg usikker på.

Sønnen min, mannen min og faren min.

De store, fine guttene mine, mannen min og pappa.

Faren min er dessverre ikke på min liste. Morfar var jeg veldig glad i, men han har vært død i tjue år.

Ingen andre en den nære familien som er viktig for meg tror jeg. Så da blir det, gutta mine, mannen, min far, min bror, kanskje min svoger og svigerfar også, for om noe skjedde med de, hadde det mest sannsynlig påvirket meg på et vis, selv om enkelte ikke direkte påvirker min hverdag.

I betydningen menn som er viktige fordi jeg er glade i dem og de betyr mye for mitt følelsesmessige ve og vel: sønnen min, mannen min, broren min og pappa.