Tatovering - teit med bokstaver?

Har du lyst, har du lov, ja. Og om du er litt skeptisk, er det jo lurt å ha den et sted hvor det ikke er synlig med mindre du selv ønsker.

Sjøl har jeg ikke helt sansen for trenden med fullt navn og fødselsdato på ungene, fler jeg kjenner har fått en slik tatovering i det siste, men hver sin smak.

Jeg har lyst på en liten tatovering, med et veldig personlig motiv, tatovert inn på venstre skulder, men jeg er for pysete.

Filifjonka skrev:

Hvorfor i alle dager vil du ha tatovering når du ikke har sansen for det?

Det satt jeg også og lurte på, for å være helt ærlig.Og jeg synes faktisk at det er litt teit å skulle ha en tatovering, men gjemme den under klokkeremmen. Da er det like greit åla være, og heller kjøpe et pent smykke eller noe annet som symboliserer det samme.

Ok, der så jeg at du hadde svart på det mens jeg skrev innlegget mitt. 🙂

Har du lyst, har du lov hvis det er noe du har tenkt grundig over og vet at du ikke kommer til å angre på (i den grad man vet det) er det ikke noen fornuftig grunn til å la være?

Har du lyst har du lov!

Jeg er sånn blodharry,for jeg har navnet til sønnen min og årstallet han er født.
Den sitter nede på foten over ankelkonoken. Den er mulig å skjule og den er ikke akkurat i synsfeltet om man går i skjørt/kjole.

Stompa skrev:

Har du lyst har du lov, men du bør være helt sikker. Jeg synes også at tatoveringer med fullt navn er litt over the top, men forbokstaver liker jeg.

Selv har jeg lyst på en liten blomsterranke med tre blomster, og forbokstavene til meg og hver av ungene inni blomstene. Jeg finner bare ikke noe "ferdigdesignet" som jeg liker, og jeg aner ikke om de som tatoverer her i byen kan tegne selv.

Det er flere her i byen som er rå på å tegne. Send meg en PM om du vil ha tips 😉

Man kan gjerne spørre FP-damene om råd når det gjelder hvilke støvletter man skal ha til hvilket skjørt og sånn, men en symbolsk tatovering synes jeg er en så personlig sak at det egentlig er fullstendig irrelevant hva vi andre mener.

Jeg tror det er fullt mulig å ønske seg en liten, symbolsk tatovering selv om man ikke har sansen for tatoveringer generelt. Selv her jeg valgt å sette inn en symbolk diamant i gifteringen for hver i familien og jeg blir glad hver gang jeg ser på den (og barna elsker det) - om du tenker at du vil bli glad hver gang du kaster et blikk på tatoveringen din, så kan det godt hende at det er helt riktig for deg.

Jeg synes det høres knall ut jeg. Har du lyst har du lov.

Jeg har jo talltattoveringer som symboliserer barna mine, de er jeg veldig glad i.

Har du lyst på bokstaver så går du for det. Jeg trodde jeg aldri kom til å ha tatoveringer da jeg var yngre, men så fikk jeg en i gave og jeg elsker den!

Hadde det vært meg så hadde jeg nok heller hatt noe som jeg syntes symboliserer barna og mannen enn bokstaver, men det er nå en smakssak. Når du først skal gjøre det så synes jeg det bør være av en såpass størrelse at man ser hva det er. Blir det for lite så ser det litt ut som skrabling uten definert form.

Har tatovering som jeg legger merke til hver sommer
Den er nederst på ryggen litt på siden, litt vanskelig å se uten speil da.

D'Arcy skrev:

Det er flere her i byen som er rå på å tegne. Send meg en PM om du vil ha tips 😉

Er vi i samme by, da? Jeg bor i Bodø. Hvis det er der du vet av folk vil jeg gjerne ha tips.

Jeg ville valgt et annet sted enn håndleddet, selv om du har tenkt på det en stund.
Hvis du gjerne vil se den selv, er kanskje ankelen et alternativ?
Selv har jeg en bak på venstre skulderblad og en på korsryggen. Jeg er kjempefornøyd med dem selv 10 år etter at jeg tok dem, men en av de tingene jeg er mest fornøyd med, er plasseringen... Jeg liker veldig godt at de svært lett kan skjules. Jeg tror kanskje du blir lei av en på håndleddet, særlig når du ikke er så glad i tatoveringer.

Mens jeg har en på skulderen, og det eneste jeg ikke er fornøyd med er at den så og si alltid er tildekket. Blir det en nr 2 på meg, skal den være et sted der jeg kan se den selv, gjerne stort sett hele tida. Ankel/yttersida av leggen eller håndleddet er de hotteste kandidatene.

Zoë skrev:

Man kan gjerne spørre FP-damene om råd når det gjelder hvilke støvletter man skal ha til hvilket skjørt og sånn, men en symbolsk tatovering synes jeg er en så personlig sak at det egentlig er fullstendig irrelevant hva vi andre mener.

Jeg tenker at det å tatovere seg er en større og viktigere sak enn hvorvidt de røde støvlettene er kule eller ikke. Så det å rådføre seg, og få argumenter for og i mot ifht. om man skal ta tatovering, selve motivet, plasseringer osv. det synes jeg høres minst like lurt ut som overfladiske spørsmål om kjoler og skjørt. Det er kjipt om man ønsker seg en hest på leggen f.eks, og størrelsen man ønsker seg får motivet til å se ut som en bie.

Jeg for min del er litt der Filifjonka er, jeg kommer nok aldri til å tatovere meg. Men jeg synes det kan være kjempefint. Det jeg derimot er mer skeptisk til, det er å tatovere inn navn på andre mennesker på kroppen, det være seg partner eller barn. Grunnen til at jeg er skeptisk er at jeg ser både i egen og andres slekt at brutte familiebånd både i forhold til barn/foreldre og ved skilsmisse er ganske normalt. Man behøver ikke å være verdens største drittsekk av en forelder for å miste kontakten med barna sine, eller få et problematisk forhold til et eller flere av dem. Det er litt vanskelig å forutse som småbarnsforelder. Jeg prøver å se for meg moren til Anders Behring Breivik med "Anders" oppover hele armen, bare sånn for å sette det bittelitt mye på spissen.

Hvor teit det er? Dødelig teit

Go for it! Det er liten sannsynlighet for at du vil angre, og det er ikke harry i det hele tatt så lenge du ikke synes det selv.

Stompa skrev:

Er vi i samme by, da? Jeg bor i Bodø. Hvis det er der du vet av folk vil jeg gjerne ha tips.

Du har PM 😉

Jeg får litt sånn krise-vibber, Sorry! Jeg er ikke glad i tatoveringer noe som helst sted, men lar meg grøssende fascinere av alt det som folk etterhvert "pynter" kroppene sine med.

Og kom i samme slengen på en kunde jeg hadde innom som hadde tatovert inn fødselsdatoen til sønnen sin. Hun hadde vært på ferie på Gran Canaria, og gjort det en lystig kveld, etter x-antall drinker. Datoen var feil oppdaget hun dagen etter, og når tatovøsen skulle rette det opp, ble det infeksjon (derav besøket til apoteket). Men, det som var var litt morsomt, var at hun var kjempeflau over hele påfunnet, for denne damens sønn var født i 1983, og synes ikke det var så kult at mora etter 28 år kom hjem fra syden med hans fødselsdato (lite elegant) tatovert inn på underarmen

Irma, det har du sikkert rett i. Selv synes jeg det burde være irrelevant om andre ikke liker tatoveringer om man selv har skikkelig lyst på en. Å få tips om størrelse og plassering etc. er noe annet.

Har du virkelig lyst, har du lov. Jeg fikk tattovert to blomster og forbokstavene til barna på leggen i fjor, og jeg ELSKER tattoveringen min. Jeg ville ikke vært den foruten, og kommer garantert til å få flere. Planen er å få tattovert Ordo ab Chao på håndleddet neste sommer.

Zoë skrev:

Irma, det har du sikkert rett i. Selv synes jeg det burde være irrelevant om andre ikke liker tatoveringer om man selv har skikkelig lyst på en. Å få tips om størrelse og plassering etc. er noe annet.

Men nå sier ikke Anne C i hovedinnlegget at hun har skikkelig lyst på en. Hun sier at hun vurderer saken, og at hun strengt tatt ikke har sansen for tatoveringer. I tillegg spør hun hva folk synes om den type tatovering hun ønsker seg. Hadde hun laget en tråd hvor han sa at hun har kjempelyst på tatovering, men ønsker råd i forhold til hvordan motivet skal utformes og sånt, så tenker jeg at det blir litt rart å kommentere hvorvidt man synes tatoveringer er fint eller ei.