Zoë skrev:
Man kan gjerne spørre FP-damene om råd når det gjelder hvilke støvletter man skal ha til hvilket skjørt og sånn, men en symbolsk tatovering synes jeg er en så personlig sak at det egentlig er fullstendig irrelevant hva vi andre mener.
Jeg tenker at det å tatovere seg er en større og viktigere sak enn hvorvidt de røde støvlettene er kule eller ikke. Så det å rådføre seg, og få argumenter for og i mot ifht. om man skal ta tatovering, selve motivet, plasseringer osv. det synes jeg høres minst like lurt ut som overfladiske spørsmål om kjoler og skjørt. Det er kjipt om man ønsker seg en hest på leggen f.eks, og størrelsen man ønsker seg får motivet til å se ut som en bie.
Jeg for min del er litt der Filifjonka er, jeg kommer nok aldri til å tatovere meg. Men jeg synes det kan være kjempefint. Det jeg derimot er mer skeptisk til, det er å tatovere inn navn på andre mennesker på kroppen, det være seg partner eller barn. Grunnen til at jeg er skeptisk er at jeg ser både i egen og andres slekt at brutte familiebånd både i forhold til barn/foreldre og ved skilsmisse er ganske normalt. Man behøver ikke å være verdens største drittsekk av en forelder for å miste kontakten med barna sine, eller få et problematisk forhold til et eller flere av dem. Det er litt vanskelig å forutse som småbarnsforelder. Jeg prøver å se for meg moren til Anders Behring Breivik med "Anders" oppover hele armen, bare sånn for å sette det bittelitt mye på spissen.