Tatovering - teit med bokstaver?

Ja, jeg oppfattet det også sånn som Irma.

Jada, dere har rett i det. Men mitt råd til henne er å ikke spørre om råd, egentlig.

Men hvorfor skal man ikke spørre om råd, hvis det er noe man er usikker på? Gjelder dette tatoveringer spesielt, tenker du?

Irma skrev:

Men hvorfor skal man ikke spørre om råd, hvis det er noe man er usikker på? Gjelder dette tatoveringer spesielt, tenker du?

Klart man kan det!

Jeg synes bare det blir så tilfeldig hva de som er innom denne tråden måtte mene - og jeg ville ikke råde noen til å ta en så viktig beslutning basert på det.

Det gjeder mange andre ting enn tatoveringer også, selvfølgelig.

Men klart, ofte kan det hjelpe å tenke høyt sammen med andre.

Enden på visa er sikkert at jeg ikke kommer til å tørre å gjøre det.

Jeg synes ikke bokstaver er teit. Ikke plasseringen du ønsker heller. Mitt syn er selvfølgelig farget av at jeg synes tatoveringer er helt greit og at jeg skal ha noe lignende selv. Må bare få designa den først.

Fibi skrev:

Har du virkelig lyst, har du lov. Jeg fikk tattovert to blomster og forbokstavene til barna på leggen i fjor, og jeg ELSKER tattoveringen min. Jeg ville ikke vært den foruten, og kommer garantert til å få flere. Planen er å få tattovert Ordo ab Chao på håndleddet neste sommer.

Har du lagt ut bilde av blomst-tatoveringen? Hadde vært gøy å se noen sånne i praksis.

Anne C skrev:

Enden på visa er sikkert at jeg ikke kommer til å tørre å gjøre det.

Hvorfor skulle du ikke tørre? Redd for at det skal gjøre vondt? Redd for reaksjoner?

D'Arcy skrev:

Hvorfor skulle du ikke tørre? Redd for at det skal gjøre vondt? Redd for reaksjoner?

Redd for at det skal gjøre vondt. 😀 Men det kan jo umulig være vondere enn å føde?

Nei det er ikke vondere enn å føde!
Jeg synes ikke det var vondt i det hele tatt.

Voksing er verre

Anne C skrev:

Redd for at det skal gjøre vondt. 😀 Men det kan jo umulig være vondere enn å føde?

Jeg har som sagt tatovering akkurat der du tenker men dog større. Det gjør ikke vondt. Du kjenner det, men vondt er ikke noen god beskrivelse. Ikke om du har en flink tattovør som ikke går for dypt. Jeg blødde ikke engang da jeg tok der. Stol på meg - jeg garanterer.

Personlig liker jeg best tatoveringer som er dekorativt og synes godt. Jeg syns du bør tenke på at små tatoveringer gror igjen i mye større grad enn store, for alle tatoveringer blør litt med åra.

At man ikke går dypt betyr ikke at det er en god tatovør altså, det er ikke alktid positivt at det ikke er dypt. Det viktigste er at det er jevnt.

Jeg tenker ikke at den skal være så liten at den ikke synes, men ikke så stor at det er det eneste man ser på hånda. Jeg er fremdeles veldig i tenkebokse, men mye nærmere en mulig beslutning enn jeg har vært før. Jeg tror mannen synes det er litt teit at jeg vil ha hans forbokstav også.

Billa skrev:

Jeg får litt sånn krise-vibber, Sorry!

Krise som i 40-års krise? Eller som i krise ett eller annet med forholdet? Det siste er det definitivt ikke. Men det kan jo være den førstnevnte krisa som gir seg utslag i dette. Ikke vet jeg.

Jeg synes heller ikke det var ekstremt vondt, og jeg har en ganske stor tatovering som gikk over ryggrad og stramme muskler/sener ved nakken. Det var ikke sånn at det spratt fram noen tårer, f.eks. Både fødsler, gallesteinsanfall og halvrøkne leddbånd i kneet gjør betraktelig mere vondt. Men det hjelper å ha en tatovør man er trygg på, så man fjerner redsel fra situasjonen.

Jeg må innrømme at jeg liker best at bokstaver er såpass flettet inn at man nesten må vite at de er der for å se dem, sånn at man mest veit om det sjøl. Det var derfor jeg valgte det for egen del. Men det er klart, smaken er delt, og er det noe som er preget av personlig smak og følelser så er det jo en tatovering!

Hvis mannen din synes det er teit at hans bokstav inkluderes, så ville jeg defintivt ikke har gjort det. Hadde mannen min kommet hjem med mine initialer tatovert, så ville det defintivt ikke vært et ekteskapsforebyggende tiltak.

Det går ikke an å få designet et slags monogram av bokstavene hos en gullsmed eller noe, som kan brukes som smykke? Et smykke kan jo også romme mye følelser og høytid eller hva man nå skal kalle behovet for å vise at man setter de nærmeste høyt, og gjøre noe varig ut av det.

Han synes ikke det er så teit at han ikke synes det er greit. Men som han sa: Du behøver jo ikke å ta med min bokstav.

Jeg hadde samme plan som deg tidligere i år men bare med barnets bokstav og med en tanke om å få bokstaven flettet inn i en blomst. Her er min tråd: http://www.foreldreportalen.no/forum/showthread.php?t=111528 Men jeg er for kylling og tørr ikke ta den 😮. Men ønsket er der fortsatt.

Så nei, jeg synes ikke det er teit. Lykke til med valget!

Tallulah skrev:

Personlig liker jeg best tatoveringer som er dekorativt og synes godt.

Jeg og. Har noen selv og skal definitivt ha flere.

Men jeg synes ideen din høres veldig fin ut, Anne C.

Få noen til å tegne en til deg, se på den med jevne mellomrom, tegne den på kroppen der du vil ha den og ha den som en leketattoo. Jeg har en tattoo jeg skulle ta i sommer, men når jeg fikk time fikk jeg kalde føtter. Jeg har tatt med meg tegningen hjem, råskisset den på foten, stirret lenge og vel, gjort noen små justeringer o.l.. Neste år satser jeg på at den er printet inn med blekk på foten.

Jeg syntes det vondeste er å ta omrissene på tattooeringene, selve fargeleggingen kjenner du ikke stort til (mulig fordi du på det tidspunktet er helt lammet i huden)