Er det greit med håndarbeid på møter, i undervisning o.l?

Jeg er en strikker, men strikker aldri på møter der det forventes at jeg skal si noe. Jeg reagerer ikke på at andre strikker, hvis de ikke åpenbart strikker mønster som krever fokus. Mobilfikling derimot gjør meg aggressiv! Eksempelet i artikkelen var jo helt teit. Klart de kan strikke i rn slik setting.

Jeg tenker litt på den settingen i HI. Er det en type setting hvor det forventes "arbeid" i pausene? Jeg har jo vært i settinger hvor det ligger i kortene eller kulturen at pausene skal brukes konstruktivt (eller hva man kaller det). I slike settinger ser jeg for meg at strikking kan virke veldig rart. Jeg ser for meg at det å strikke kan bli oppfattet som at man melder seg ut i pausene.

I de fleste sammenhenger er nok strikking i pauser ok, men jeg tror som neket at det kan være settinger hvor det ikke egentlig hører hjemme.

Uting på lik linje med mobil, nettbrettfikling og denslags. Respektløst. Det hadde forstyrret meg mye omnoen satt ved siden av meg å gjorde dette. I pauser blir det jo noe annet. Da kan man jo gjøre som man vil.

Ruslebiffen skrev:

Jeg hadde virkelig slitt med å følge med på innlegg under en konferanse om noen satt ved siden av meg og strikket.

Tillegg: Jeg hadde nok ikke brydd meg så mye under foreldremøter etc., men hadde nok syntes at det var greiest om det ikke ble gjort.

Jepp. Og som foredragsholder/ underviser hadde jeg synes det var frekt om ikke de åpenlyst fulgte med og deltok i dialog. En gang trodde jeg en mann på første benk sov. Jeg skvatt da han plutselig åpnet øynene og spurte meg spørsmål.

Trulte skrev:

Jepp. Og som foredragsholder/ underviser hadde jeg synes det var frekt om ikke de åpenlyst fulgte med og deltok i dialog. En gang trodde jeg en mann på første benk sov. Jeg skvatt da han plutselig åpnet øynene og spurte meg spørsmål.

Hvorfor går du ut fra at strikkerne ikke følger med?

Jeg strikker som sagt aldri når jeg representerer jobben fordi det virker uproft å blande jobb og fritid, på samme måte som jeg aldri grer håret midt i et møte, enda det helt sikkert ikke ville være i veien for deltakelsen. Men jeg følger alltid godt med når jeg strikker på møte/forelesning i privat sammenheng og deltar. Man sitter da ikke og glor på maskene. I motsetning til mobilfiklerne og drodlerne, er mitt fokus på det som foregår. Det er min opplevelse av andre strikkere også.

Luftslottet skrev:

Hvorfor går du ut fra at strikkerne ikke følger med?

Jeg strikker som sagt aldri når jeg representerer jobben fordi det virker uproft å blande jobb og fritid, på samme måte som jeg aldri grer håret midt i et møte, enda det helt sikkert ikke ville være i veien for deltakelsen. Men jeg følger alltid godt med når jeg strikker på møte/forelesning i privat sammenheng og deltar. Man sitter da ikke og glor på maskene. I motsetning til mobilfiklerne og drodlerne, er mitt fokus på det som foregår. Det er min opplevelse av andre strikkere også.

Det virker forstyrrende. Det virker mindre forstyrrende om de deltar aktivt. Mobil, pcklikking er og veldig ugreie.

Trulte skrev:

Det virker forstyrrende. Det virker mindre forstyrrende om de deltar aktivt. Mobil, pcklikking er og veldig ugreie.

Men det er igrunn ugreit okke som mht de andre deltagerne.

I pauser som er ment for pusterom og å få ny energi, er det selvsagt opp til hver enkelt hva man gjør. I en setting hvor målet er å bli enige med en motpart, kan jeg forstå at KSL skulle ønske at begge sider av bordet hadde DET fokuset hele veien, og ikke bare brettet opp ermene rett før fristen gikk ut. Hun forsøkte vel å si noe om kulturen i lønnsoppgjørene, og at mye av det er spill for galleriet. Egentlig. Jeg synes strikkepinner og håndarbeid ikke har noe på møter og konferanse å gjøre. Det er mange som har hobbyer som ikke "bråker", men jeg hadde opplevd som svært pussig hvis min nærmeste leder dro frem et puslespill på ledersamling, eller kollega satt og koste seg med Se og Hørs Kryssordblad. Virker uproft.

Strikking er hakket mindre ugreit enn mobil-/ PC-fikling, syns jeg. Dersom man sitter og trykker på mobil eller PC signaliserer man at man har fokus på noe annet enn det som foregår i møtet, og det er respektløst overfor foreleser/de andre på møtet. Strikking går av seg selv helt på en annen måte, og hjernen kan fremdeles være med på det som foregår utenfor strikketøyet. Litt på samme måte som å tegne eller drodle på et papir.
Men man må selvsagt ikke forstyrre de andre med store armbevegelser eller høy klirring. Da får man evt. sette seg bakerst i et hjørne.

apan skrev:

Jeg synes det er en skikkelig uting. Det gir inntrykk av at man ikke er interessert i det som foregår, og det er lite inspirerende for dem som leder møtet.
Dersom man ikke greier følge med i et møte uten håndarbeid, synes jeg man må øve på å greie nettopp det, eller bytte jobb.

Jepp.

Jeg har aldri vært i et jobbmøte hvor noen har sittet og strikket, og ville blitt veldig overraska om det hadde skjedd. Det er nesten utenkelig.

Bedre med strikking og hekling enn mobilfikling og pc-/brettbruk. For min del er det litt sånn at på svære konferanser med hundrevis av deltakere - da syns jeg det er uproblematisk om noen strikker. I mindre forsamlinger syns jeg man skal la være, med mindre man strikker/hekler noe som er så enkelt at man kan løfte blikket og ha øyekontakt med folk. På jobben hos meg er det ei dame som strikker i absolutt all møtesammenheng (utenom elevmøter og sånt selvsagt) - og hun er samtidig en av de som oftest stiller spørsmål, kommer med kommentarer, etc. Det er ikke sånn at strikking=uinteressert.

Jeg synes det er greit så lenge pinner ikke klirrer. Jeg hekler mest på møter og seminar og sånn, for det bråker mindre.
Jeg følger best med når jeg får bruke hendene.

Jeg synes det er helt greit med håndarbeide. Selv følger jeg bedre med når hendene eropptatte enn når jeg sitter og surrer med penn og papir. Jeg faller mye fortere ut (mister konsentrasjonen) hvis jeg ikke har strikking å holde på med. Jeg strikker aldri på jobb altså, men jeg burde gjøre det.

Skilpadda skrev:

Strikking er ikke noe verre enn mobilfikling, men begge deler er en uting i møter, synes jeg. Det gir veldig inntrykk av at man ikke følger med eller synes den som snakker er verdt å gi oppmerksomheten sin til. Jeg synes også ofte det er lettere å lytte hvis jeg fikler med noe litt hjernedødt på telefonen, men jeg gjør det ikke likevel i møter, fordi det er så ubehagelig for møteleder (og for andre som sier noe/deltar aktivt) når deltagerne gjør det. (I allmøter, store forelesninger og lignende kan man i større grad holde på med private fikleting uten å forstyrre eller irritere.)

Det er synd at det er opplest ogvedtatt som sannhet at det å strikke e.l. gir inntrykk av å ikke følge med/manglende respekt når vi er så mange som føler at dette skjerper oss og absolutt ikke stjeler oppmerksomheten.

Nenne skrev:

Det er synd at det er opplest ogvedtatt som sannhet at det å strikke e.l. gir inntrykk av å ikke følge med/manglende respekt når vi er så mange som føler at dette skjerper oss og absolutt ikke stjeler oppmerksomheten.

Skerper dere, og ikke stjeler oppmerksomheten deres ja.
Men det kan stjele oppmerksomheten til de som er rundt dere.

Jeg er en strikker, men det ville aldri falt meg inn å bedrive det i møter eller på forelesning altså. Nettopp i respekt for de andre som er med.

Jeg er blant dem som gjerne vil strikke, men som lar være fordi jeg innser at folk rundt meg misliker det. Selv om jeg fastholder at jeg kan drive med et enkelt strikketøy uten å miste fokus og konsentrasjon.

I større forsamlinger der jeg stort sett skal lytte og ikke delta (store avdelingsmøter, forelesninger, konferanser ogsåvidere) prøver jeg å sette meg langt bak og ha mulighet til å strikke. Jeg ville aldri sittet på første rad og strikket. Og jeg har selvsagt alltid et lite strikketøy (sokk, erme osv) og trepinner som ikke klirrer.

Jeg har sett noen som dro frem mønsteret og tydeligvis måtte følge med på det. Det synes jeg er over streken. Strikketøyet må være noe du kan gjøre uten å se på det for å være "lov".

Jeg har forøvrig en stadig voksende antipati mot KSL.

: sporer av :

Blir dere distrahert av at med-møte-deltakere strikker altså, gitt at det er lydløst?

Eg har aldri vurdert å strikke på jobb, fordi eg opplever det som uprofesjonelt. Eg veit med meg sjølv at eg ikkje har noko problem med å følgje med, samtidig som eg strikker, men eg veit at eg sender ut signal om at det å vere på møtet/forelesningen eller liknande ikkje er viktig nok i seg sjølv, til at eg ikkje kan gjere andre ting samtidig. Eg synest det er uhøflig og eg ønsker ikkje å sende ut dei signala til verken med-publikum eller foredragsholdar/møteleiar. For meg er strikking noko eg gjer for å slappe av. Ein slags form for meditasjon, om du vil. Noko som eg kan gjere og konsentrere meg om, medan eg samtidig stenger verda ute og tenker på andre ting. Det er ikkje noko eg vil blande med jobb.

Og eg synest strikking og liknande er distraherande, når eg underviser. Så eg tillater det ikkje, sjølv om eg strikker mykje sjølv på fritida.

Jeg synes det er en uting, selv om jeg ikke akkurat har vært i mange møter som inkluderer strikking. Møtene i firmaet mitt består av hektisk møtevirksomhet, fordi man rett og slett ikke har tid til å sitte på møter. (Som for øvrig også er en uting; at man kommer for sent, tydelig er stresset under møtet, og forsvinner før man får si "takk for seg". )

Magica skrev:

Blir dere distrahert av at med-møte-deltakere strikker altså, gitt at det er lydløst?

Personlig bunner nok min distraksjon i irritasjonen over at man drar med seg hobbyer i et møte. :ærlig: