Er det greit med håndarbeid på møter, i undervisning o.l?

Magica skrev:

Blir dere distrahert av at med-møte-deltakere strikker altså, gitt at det er lydløst?

Ja. Det er en konstant bevegelse. Heldigvis ikke vanlig i mine jobbkretser, tror folk hadde ledd hadde det skjedd.

Magica skrev:

Blir dere distrahert av at med-møte-deltakere strikker altså, gitt at det er lydløst?

Ja - både distrahert av bevegelsen i seg selv og litt irritert over noe à la det Strutsen nevner om å trekke med seg hobbyen inn i møtet.

Bloppy skrev:

Skerper dere, og ikke stjeler oppmerksomheten deres ja.
Men det kan stjele oppmerksomheten til de som er rundt dere.

Jeg er en strikker, men det ville aldri falt meg inn å bedrive det i møter eller på forelesning altså. Nettopp i respekt for de andre som er med.

Magica skrev:

Blir dere distrahert av at med-møte-deltakere strikker altså, gitt at det er lydløst?

Jeg er av de som synes dette er en uting! Jeg klarer ikke å holde øynene unna om noen sitter med håndarbeid, uavhengig om det lager lyd eller ikke. De som gjør det er gjerne veldig flinke og dermed går det så fort at jeg blir sittende som i transe og se på, dermed så mister jeg fokus på møtene.

Vi har ei på jobb som strikker (hekler, brodere bunad osv) på alle møter, også morgenmøtet hver eneste dag. Jeg irriterer meg grønn over dette, men det er vanskelig å ta opp i og med at det kun er en stk som gjør dette og det vil bli oppfattet som et personlig angrep.

Eg syns strikking og hekling er uprofesjonelt og det vitne om at du ikkje er nevneverdig interessert i det som foregår i rommet. Et anna perspektiv er også at eg syns det tar frå kvinner profesjonell tyngde å dra inn mjuke hobbyar i et så viktig rom som ei mekling skal vere.

Jeg har faktisk aldri tenkt over at andre kan bli distrahert. Jeg ville aldri strikket på et deltakende, intensivt jobbmøte, men på store konferanser, foreldremøter, møte i hagelaget etc, der strikker jeg uten å skjemmes en kalori. Jeg følger jo MINST like godt med.

Magica skrev:

Jeg har faktisk aldri tenkt over at andre kan bli distrahert. Jeg ville aldri strikket på et deltakende, intensivt jobbmøte, men på store konferanser, foreldremøter, møte i hagelaget etc, der strikker jeg uten å skjemmes en kalori. Jeg følger jo MINST like godt med.

Problemet er jo ikke OM du følger med eller ikke, men om de andre OPPFATTER det som om du følger med. Og jeg vil tro ut fra mange av svarene her at de fleste andre som ikke bedriver håndarbeid vil si at man ser ut som om man ikke følger med.

Eg synest ikkje det handler om å følgje med eller ikkje. Eg følgjer med når eg strikker sjølv. Men det handler om kva signaler ein sender ut.

Mirasol skrev:

Problemet er jo ikke OM du følger med eller ikke, men om de andre OPPFATTER det som om du følger med. Og jeg vil tro ut fra mange av svarene her at de fleste andre som ikke bedriver håndarbeid vil si at man ser ut som om man ikke følger med.

Nemlig. Man ser rett og slett mer distansert ut. Jeg er også på linje med Bluen og Strutsen ifht irritasjon over hobby som dras med.

På privaten syns jeg det er helt i orden med medbragt strikketøy på forelesninger eller møter, da bryr jeg meg ikke spesielt mye om at folk Tenker Sitt, så sant jeg selv vet og viser at jeg følger med. På jobb blir det noe annet.

Ja, innenfor folkeskikkens grenser. Jeg strikker ikke i begravelse, lsm.

Jeg har aldri opplevd strikking eller brodering på jobbmøter, og syns det høres uprofesjonelt ut.

På møter virker det uprofesjonelt. Og da er man ofte ikke flere enn at det må bli ganske synlig. På forelesning er det noe annet synes jeg, men da må man jo posisjonere seg slik at det ikke er synlig for foreleser og at man selv har god plass. Man tenker på de rundt seg også.

Kan det være litt bransjeavhengig om man synes det er greit å strikke i jobbsammenheng? Jeg har aldri sett noen i min bransje (olje/gass) som strikker under konferanser, møter, stormøter og den slags.

Hos oss er det forøvrig blitt mer og mer vanlig å sitte med pc eller brett under møter, men da for å kunne skrive møtenotater. Mange har begynt med dette i stedet for penn og papir. Det vises stort sett godt om det gjøres mer enn å skrive ned møtenotater.

Bluen skrev:

Ja - både distrahert av bevegelsen i seg selv og litt irritert over noe à la det Strutsen nevner om å trekke med seg hobbyen inn i møtet.

Jepp.

Jeg jobber i en annen bransje enn Rulsebiffen, men har akkurat samme erfaring.

Helt ærlig synes jeg det ser skikkelig teit ut å ha med strikketøy/hekling etc i jobbsammenheng. Jeg ville også reagert om noen limte modellfly også. Tipper vedkommende som limer modellfly også klarer å følge med på det som blir sagt, men distraherende er det uansett for andre.

Hobby er hobby, jobb er jobb.

Jeg kan melde om at det strikkes på medisinske fagmøter. I hvertfall endel av de på fritiden.

Det strikkes mye på forelesninger på høyskolen hvor jeg går. Å sitte ved siden av en strikker er faktisk distraherende synes jeg, så jeg pleier å sitte meg et stykke unna. Men jeg tror at strikkerne klarer å følge godt med, akkurat som noen som sitter og "skribler" klarer det. Svært mange av dem konsentrerer seg bedre med å ha noe i fingrene enn å sitte å se på læreren hele tiden.

Synes det er veldig interessant at man på et møte ikke bare må følge med og delta, det er også viktig at man " ikke ser distansert ut", fordi man kan forstyrre andre som tror man ikke følger ordentlig med (og dermed selv mister evnen til å følge ordentlig med). Det er ikke nok at du kommer, følger med og deltar, du må også iscenesette deg selv (og antakelig er det da viktigere å se ut som om du følger med enn at du faktisk gjør det).

Det er interessant fordi at for 20 år siden var det veldig vanlig at det ble strikket på svært mange typer møter i profesjonelle sammenhenger. Det hang sikkert litt sammen med det som ihvertfall var min bestemors mantra - at man aldri skulle sitte med hendene uvirksomme (i skikkelig gamle dager hadde jo kvinnene også garnholdere til beltet, så de kunne strikke mens de gikk).

Det var som regel, som det nevnes over - større møter hvor den enkelte hadde begrenset taletid, og hvor man strikket på relativt enkle arbeider som man ikke trengte å følge med på.

Jeg strikker ikke i slike sammenhenger selv lenger, primært fordi jeg strikker mye mindre nå uansett, men jeg kjenner også på at det har blitt et kulturelt skifte, så og si.

Jeg kan aldri huske å ha sett strikking på møter for 20 år (eller mer) siden. Var det virkelig vanlig?

det er også viktig at man " ikke ser distansert ut", fordi man kan forstyrre andre som tror man ikke følger ordentlig med (og dermed selv mister evnen til å følge ordentlig med).

Jeg forstyrres da ikke av at andre ikke ser ut til å følge med. Jeg forstyrres av kontinuerlig bevegelse, draing i garn, klirring i pinner. At andre ikke kan være på møter uten å falle i søvndyssende modus er da virkelig ikke mitt problem.

For øvrig er det jo klart at man bør se psselig interessert ut/"iscenesette seg" på møter. De fleste her sier jo selv at enkelte møter ville man ikke strikket på. Jeg antar for eksempel at de fleste ville unnlatt strikking på et jobbintervju, uansett hvilken side av bordet man sitter på.

Lite strikking i shippingbransjen. Jeg har aldri sett noen strikke på møte, ikke på forelesning heller tror jeg. Og absolutt ikke på kurs.