Åpner du andres post?

Jeg åpner knapt nok min egen post - det er det kjedeligste jeg vet - så jeg åpner ikke andres frivillig, nei.

Jeg åpner bare pakker adressert til meg. Post er kjedelig.

Nei, vent, jeg har åpnet posten til mamma og pappa en stund nå, de har vært på hytta og ba meg om å gjøre det.
"Ring hvis det er noe spennende" fikk jeg beskjed om.

Nei.

Pakker åpnes ikke nei.

De hentes gjerne, men åpnes ikke.

Åpner all post som er regninger. Privat post åpnes ikke av andre enn den som den er adressert til.

Jeg åpner min og mannens post, ungene åpner sin.

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så grusomt ille å åpne en strømregning f.eks. som er adressert til den andre? Dette er jo utgifter som gjerne er felles, men som er adressert til den ene i husholdningen.

Jeg misliker faktisk at andre åpner min post, uansett, av en eller annen merkelig grunn. Irriterende, i grunnen, siden jeg jo også misliker å gjøre det selv. :har stabel:

Men det er jo ikke ditt "innhold"? Jeg hadde reagert om mannen åpnet post som ikke var regninger, men av personlig art, men regninger man gjerne deler når man har felles økonomi?

Mitt navn - min ting.

Det var deg jeg skulle bodd med. Søren og. :har ingen problemer med å gi fra meg strømregningen, jeg:

Nå som mannen er pendler åpner jeg posten hans. Jeg har blitt opplært til at man aldri åpner andres post så det føles ikke bra selv om vi er enige om det.

Jeg reagerte ikke på at mannen åpnet vår felles livsforsikrings-regning her i forrige uke, nei. Heller ikke om han åpner barnehageregningen. Når innholdet er åpenbart og felles ansvar, spiller det liten rolle.

Men jeg kunne aldri ha åpnet selvangivelsen hans, for eksempel (om han ikke ba meg spesifikt om å gjøre det selvfølgelig), selv om den angår oss begge. Og jeg hadde ikke likt det om han åpnet blodprøvesvarene mine fra fastlegen, selv om han er fullstendig klar over at jeg har blodtype AB Neg og ikke har syfilis. Mitt brev.

Appelsin skrev:

Jeg reagerte ikke på at mannen åpnet vår felles livsforsikrings-regning her i forrige uke, nei. Heller ikke om han åpner barnehageregningen. Når innholdet er åpenbart og felles ansvar, spiller det liten rolle.

Men jeg kunne aldri ha åpnet selvangivelsen hans, for eksempel (om han ikke ba meg spesifikt om å gjøre det selvfølgelig), selv om den angår oss begge. Og jeg hadde ikke likt det om han åpnet blodprøvesvarene mine fra fastlegen, selv om han er fullstendig klar over at jeg har blodtype AB Neg og ikke har syfilis. Mitt brev.

Og din pakke. Jeg hadde også blitt irritert.

Jupp, eneste jeg ikke åpner er ting som er morsomt for ungene å åpne selv, feks bursdags invitasjoner osv.
Og ja, jeg tar mannens telefon om den ringen og jeg leser meldinger som kommer til han (og motsatt).

La ordstormen begynne

Floksa skrev:

Jupp, eneste jeg ikke åpner er ting som er morsomt for ungene å åpne selv, feks bursdags invitasjoner osv.
Og ja, jeg tar mannens telefon om den ringen og jeg leser meldinger som kommer til han (og motsatt).

La ordstormen begynne

Ingen ordstorm herfra. Men jeg ville ikke hatt det sånn selv. Jeg liker å dele livet mitt med mannen, men jeg synes vi skal få lov til å beholde noe som er eget også.
Meldingene jeg får er sjelden sensitive eller hemmelige, men det er jo ingen selvfølge at folk vil at meldingene de sender skal bli lest av andre enn mottakeren.

Ja jeg åpner alle i vår hustand sin post.
Men sånn som flere her så åpner jeg ikke slike ting som ungene kan synes er gøy å åpne selv.

Skremmern skrev:

Det var deg jeg skulle bodd med. Søren og. :har ingen problemer med å gi fra meg strømregningen, jeg:

Jeg åpner mannens post noen ganger ja, men det er jo, som flere nevner, stort sett regninger og skit. Mest fordi det er jeg som legger de inn. Jeg ser jo som regel hvor brevet kommer fra.

Om det kommer et brev uten avsender som ser privat ut så åpner jeg det ikke. Men det tror jeg nesten aldri har skjedd.

Jeg åpner også barnas post.

Jeg åpner ikke private brev jeg ser hvor kommer fra heller. Selv når jeg opplagt skjønner at konvolutten fra tanta hans i midten av desember er et julekort, så lar jeg ham åpne det selv. Den gleden kan han så ha.

Men ja, regninger og sånne greier åpner jeg glatt. Bortsett fra at jeg for tiden er i permisjon, og av praktiske årsaker (posten kommer sent) henter posten somregel på vei til barnehagen for å hente, og om det ikke ser veldig spennende ut blir det bare lagt på passasjersetet, hvor det ligger til jeg plukker opp mannen etter barnehagen, og sier "ja, der er posten", så åpner evt han regningene, uansett hvilket navn som står på.

Men vi får ikke så mange regninger lenger heller. E-faktura og avtalegiro. Fine greier.

Jeg åpner ikke mannens post med mer at han har spurt meg om det eller jeg ser at det er en regning som bør betales før han kommer hjem (han har ofte reist i 2-3 uker).