Hvordan uttales navnet Ellisiv?

Kanina skrev:

Men jeg skjønner ikke alternativet, er det som Ellinor? Høres veldig rart ut. Men for all del. Vi uttaler navnet til datteren vår helt annerledes enn resten av Norge. (oppkalt etter svensk grandtante, nemlig).

Kan jeg spørre om både ditt og datterens navn? Er nysgjerrig på navn og lyder.

nokon skrev:

Rogalendingen eg kjenner uttaler det som "storebror". Nordlendingen seier 'ompapa', som Bluen. Eg trur det er såpass store dialektvariasjoner, at det er avhengig av den som ber namnet.


(Rogalendinger har ein tendens til å legge inn lange vokaler på slutten av ord, slik at 'passiv' får lang i. Eg har vekse av meg dette dialektkjenneteiknet etter at eg flytta til Oslo, men dersom eg omgås rogalendinger med utprega dialekt, kjem det tilbake. Hugser du den andre diskusjonen for ei tid tilbake, Hyacinth, med uttale av namnet 'kri:sti'n' versus 'kri:sti:n'? Tenk bare på korleis dei seier Stavangåååår).

Husker godt den tråden, ja.

Stavangårr har jo ikke lang å-lyd på slutten, men kort. Men det er særpreget, ja, enig i det.

Ellers slutter det aldri å forundre meg i tråder som dette hvordan mange tar for gitt at andre kan lese uttale ut fra tekst, gjerne ved bruk av flere vokaler etter hverandre. Bruk lydskrift, folkens.

Hyacinth skrev:

Husker godt den tråden, ja.

Stavangårr har jo ikke lang å-lyd på slutten, men kort. Men det er særpreget, ja, enig i det.

Ellers slutter det aldri å forundre meg i tråder som dette hvordan mange tar for gitt at andre kan lese uttale ut fra tekst, gjerne ved bruk av flere vokaler etter hverandre. Bruk lydskrift, folkens.

Kan ikke lese lydskrift. Eller skrive lydskrift, for den sakens skyld.

Ja, ok, ikkje lang å, men trykk på sistestavelse.

Tallulah skrev:

Det blir nesten litt trøndersk?

Min er vel en slags trønder, og uttaler det altså med tonem som bergensk storebror (mid-ned-opp).

nokon skrev:

Ja, ok, ikkje lang å, men trykk på sistestavelse.

Neida, trykket ligger jo i andre stavelse. 🙂

Storebror her også. Ikke bergenser, men i høgget.

Hondacrv skrev:

Ellisiiv. Kort i i første stavelse, lang i andre.

Jeg også.

Bluen skrev:

Jepp, med samme tonem og trykk som "ompapa", tung-lett-lett.

Samme her, og jeg er rogalending.

Kanina skrev:

Jeg har jo dessuten et navn selv som har to allment aksepterte tonemvarianter, og lyder begge uten problemer.

Bluen skrev:

Jeg skvetter hver gang jeg hører din søster si navnet ditt. Ante faktisk ikke at det var en mulig tonemvariant. (Og så skjønte jeg jo at jeg har uttalt det feil i alle år.)

Say whaat?! Dette har jeg ikke fått med meg (men tror uansett jeg har sagt Kanina de gangene jeg har truffet deg ). Hvordan uttaler man navnet ditt riktig da? Og din datters?

Men apropos ulik uttale av navn; det finnes jo 3 ulike måter å uttale ditt navn på, Bluen, og jeg kjenner folk med alle tre variantene.

Odelia skrev:

Men apropos ulik uttale av navn; det finnes jo 3 ulike måter å uttale ditt navn på, Bluen, og jeg kjenner folk med alle tre variantene.

He-he, tenker du på den vanlige Elin, e'li:n (med trykk som Eileen) og trønderutgaven med tonem 2?

Bluen skrev:

He-he, tenker du på den vanlige Elin, e'li:n (med trykk som Eileen) og trønderutgaven med tonem 2?

Elin er et vrient navn. Der spør jeg navnets eier.

Hyacinth skrev:

Elin er et vrient navn. Der spør jeg navnets eier.

Jøss, jeg har aldri tenkt på det som et vrient navn. Sikkert fordi jeg aldri har møtt noen som uttaler det anderledes enn den vanlige måten. Jeg har selvfølgelig hørt dialektvarianter, men det er vel ganske spes å forange at andre skal uttale navnet ditt på en dialekt de ikke snakker? Jeg forlanger jo ikke at amerikanere skal uttale navnet mitt på norsk.

Hyacinth skrev:

Elin er et vrient navn. Der spør jeg navnets eier.

Vrient? Jeg kan nesten ikke tenke meg noe mer opplagt (Østlandet).

Bluen skrev:

Vrient? Jeg kan nesten ikke tenke meg noe mer opplagt (Østlandet).

Fordi det er tre måter å uttale navnet på, og jeg kjenner folk med alle tre. Det er ikie vrient for meg, men det er jo ikke opplagt hva de heter.

Tallulah skrev:

Jøss, jeg har aldri tenkt på det som et vrient navn. Sikkert fordi jeg aldri har møtt noen som uttaler det anderledes enn den vanlige måten. Jeg har selvfølgelig hørt dialektvarianter, men det er vel ganske spes å forange at andre skal uttale navnet ditt på en dialekt de ikke snakker? Jeg forlanger jo ikke at amerikanere skal uttale navnet mitt på norsk.

Selvsagt, dialekt må man ta høyde for. Men Elin kan ha trykk to steder og to ulike tonem.

Hyacinth skrev:

Fordi det er tre måter å uttale navnet på, og jeg kjenner folk med alle tre. Det er ikie vrient for meg, men det er jo ikke opplagt hva de heter.

Jeg hadde bare sagt det sånn jeg sier det på min dialekt, de kan jo ikke forlange at jeg skal snakke trøndersk for anledningen. Jeg mener at trykket og tonemet er dialektavhengig (evt. miljøavhengig).

Vi vurderte å kalle sønnen vår Jack, men fordi vi visste at mange jokk til å si Jakk så ble ikke det noe av. Sånt må man jo ta høyde for når det kommer til navn. Jeg syns det er helt greit at navnet mitt blir uttalt på ulikt vis ulike steder i landet, eller om noen er vant til å uttale det med ett eller annet annet trykk enn jeg er vant til.

Tallulah skrev:

Jeg hadde bare sagt det sånn jeg sier det på min dialekt, de kan jo ikke forlange at jeg skal snakke trøndersk for anledningen. Jeg mener at trykket og tonemet er dialektavhengig (evt. miljøavhengig).

Enig. Noen navneuttaler faller meg veldig unaturlig, og da sier jeg det uansett på min måte, inntil jeg eventuelt blir retta på, men det er slett ikke sikkert jeg "adlyder" da heller. Navn som Karen og Maren, som vi har snakka om før, er gode eksempler. Jeg sliter også litt med en Emil jeg veit om som visstnok skal omtales Emmil, men det klarer jeg jo.

Ungene mine har norrøne navn som er greie å uttale, men også der kan det forekomme tonem- og dialektvarianter. Både trøndersvoger og finnmarkingbestemor har egne varianter av minstemanns navn. Mellomste sitt navn kan uttales med kort eller lang vokal først, og der er jeg til og med inkonsekvent sjøl. Det har aldri falt meg inn å rette på folk som ikke uttaler navnene nøyaktig som vi gjør, alle skjønner jo hvem det er snakk om.

Og for å svare på temaet for tråden, så uttaler jeg Ellisiv enten som Bluen gjør det (jeg er også romeriking) eller med f til slutt, om bæreren ønsker det. Jeg har aldri tenkt over at det kan uttales annerledes.

Tallulah skrev:

Jeg hadde bare sagt det sånn jeg sier det på min dialekt, de kan jo ikke forlange at jeg skal snakke trøndersk for anledningen. Jeg mener at trykket og tonemet er dialektavhengig (evt. miljøavhengig).

Ikke nødvendigvis - den eneste e'li:nen jeg kjenner (med trykk på andre stavelse) er oppvokst 150 meter borti gata. Det blir på et vis et helt annet navn, tenker jeg, uavhengig av dialekt.

Bluen skrev:

Ikke nødvendigvis - den eneste e'li:nen jeg kjenner (med trykk på andre stavelse) er oppvokst 150 meter borti gata. Det blir på et vis et helt annet navn, tenker jeg, uavhengig av dialekt.

Joa, jeg ser den og hadde det vært et menneske jeg kjente godt så hadde jeg jo etterhvert vent meg til å si navnet slik de ønsket (så sant det var mulig på min dialekt), men jeg mener man må finne seg i at navnet blir uttalt slik majoriteten gjør det der de bor. Det vil jo for eksempel være veldig vanskelig for en bergenser å si Karen slik vi gjør det på østlandet, og det ville være umulig for meg å si det med skarre-R og et trykk slik bergensere gjør.

(men det kan være store miljøforskjeller på 150 meter altså!)

Tallulah skrev:

(men det kan være store miljøforskjeller på 150 meter altså!)

Ikke her. Det er jo rett og slett et annet navn - og ledd i et dobbeltnavn, type Ann-Kristin. Der ville jeg aldri ha sagt Ann-'Krisstin selv om jeg vanligvis sier 'Krisstin og ikke Kri'sti:n om personer som kun har dette ene fornavnet.