Kaprifol! Du er på forsiden av VG nett i dag

Så gjennom forsiden på VGnett og der ser jeg plutselig Kaprifol jo

"Har du eid kraftverk i 2013?" Only in Norway.

Jeg må si jeg ble overrasket over at vi takker. Min oppfatning er motsatt. Kanskje vi ikke er så uhøflige som jeg tror?

Knis. Så det! Og tenkte også på Kaprifol!

Miley skrev:

Jeg må si jeg ble overrasket over at vi takker. Min oppfatning er motsatt. Kanskje vi ikke er så uhøflige som jeg tror?

Hvorfor tror du nordmenn er uhøflige?

Bille skrev:

Hvorfor tror du nordmenn er uhøflige?

Fordi jeg synes vi generelt er dårlige på å takke, spørre pent o.l. Familien fra Amerika var sjokkert over hvordan nordmenn oppførte seg.

Jeg er enig i at nordmenn ofte oppfattes uhöflige:

Norsk er et ganske uöflig spraak hvis man oversetter det direkte til andre spraak. Vi har ikke noe godt ord for "please"/"bitte" for eksempel. Da blir det ofte til at vi spör altfor direkte hvis vi ikke vet hvordan man uttrykker seg paa andre spraak. I tillegg er vi ikke saa flinke til aa bruke navn naar vi hilser, for eksempel. I Tyskland hvor jeg bor, er det ekstremt mye vanligere/höfligere aa si "God morgen, fru V...." naar man möter naboer eller kollegaer, mens man i Norge er höflig nok hvis man sier "hei".

Vi "mangler" mange høflighetsfraser og vendinger man bruker i andre land, eller bruker dem mye sjeldnere. Vi sier sjelden "unnskyld" eller "unnskyld meg" om man skal forbi eller skumper borti, vi sier ikke "please", vi er dårlige til å introdusere de vi står sammen med for en ny person som kommer bort, osv. Jeg tror aldri jeg har fått så mange dører i fleisen som den første måneden etter at jeg kom hjem etter å ha bodd i London. Der så alle seg over skulderen og sjekket om noen kom bak, og holdt opp døren, her smalt de den rett i fjeset på den som kom etter, selv om de hadde sett meg.

Men takker gjør vi! Jeg savner mange av de frasene på andre språk, både "takk for sist" og "takk for mat" og "takk for skiftet".

Det Polyanna sa.
Inklusive blåveiser fra dører midt i fleisen, bare at jeg kom fra en annen øy.

Polyanna skrev:

Vi "mangler" mange høflighetsfraser og vendinger man bruker i andre land, eller bruker dem mye sjeldnere. Vi sier sjelden "unnskyld" eller "unnskyld meg" om man skal forbi eller skumper borti, vi sier ikke "please", vi er dårlige til å introdusere de vi står sammen med for en ny person som kommer bort, osv. Jeg tror aldri jeg har fått så mange dører i fleisen som den første måneden etter at jeg kom hjem etter å ha bodd i London. Der så alle seg over skulderen og sjekket om noen kom bak, og holdt opp døren, her smalt de den rett i fjeset på den som kom etter, selv om de hadde sett meg.

Men takker gjør vi! Jeg savner mange av de frasene på andre språk, både "takk for sist" og "takk for mat" og "takk for skiftet".

Og så mangler vi en 'Bon Apetitt', det er også noe mange utlendinger er forundret over!

Det kommer nå litt an på hva slags hjem og familie man kommer fra også. I Norge er det tilsynelatende veldig egalitært, men det er forskjell. Min morfar, dannet Høiremann fra fiin familie, sa Smakelig måltid, Takk for i aften, Etter Dem og holdt opp døren for alle damer. Hans barn har vært litt forvirrey på om de skulle følge den strenge oppdragelsen hjemmefra eller hva andre gjorde, siden de vokste opp i mer arbeiderklassestrøk enn hva min morfar gjorde.

Jeg hadde naboer og klassekamerater som ikke visste hvordan man hilser på folk, som ikke sa takk, værsågod, velbekomme eller spurte om det var greit å gå fra bordet. Det var jo på sånne ting man merket (og merker) forskjell på folk. I Norge har vel de fleste tradisjonelt dannete snobbet nedover i løpet av et par generasjoner. Mange fra arbeiderklassen i løpet av en generasjon eller to har fått OK lønn og posisjon, men har ikke med seg Etter Dem eller Smakelig Måltid hjemmefra og kløner litt rundt i landskapet for hva man skal gjøre og ikke gjøre, hvilken gaffel man skal begynne med eller om det er greit å holde døren opp for feminister. Det tåpeligste jeg vet er folk som mener det er "falskt" med høflighetsfraser. Utrolig irriterende. Det er jo ikke "falskt", det er høflig! Det er hyggelig! Det gir trygghet og forutsigbarhet, det er fornuftig og får ting til å gli lettere.

Jeg prøver å dressere ungene mine ganske hardt når det gjelder høflighet, kunsten å konversere og hva man skal si til hvem når. Det er en lang vei igjen, men vi øver og øver.

løve70 skrev:

Og så mangler vi en 'Bon Apetitt', det er også noe mange utlendinger er forundret over!

Smakelig måltid, håper det smaker, signe maten eller værsågod er det man sier når måltidet begynner i min familie.

Jeg kan jammen signere Harriet på alt her.
Og jeg driller også gutta i høflighet og konversasjon. Værsågod og håper det smaker, sier vi i min familie når vi setter oss til bords. Takk for maten når en går fra bordet er en selvfølge, og som vertinne er det en selvfølge å si Velbekomme når andre takker for maten.

Hm. Jeg er visst heldig med min omgangskrets. Jeg synes generelt folk er høflige blant de jeg omgås. De man treffer tilfeldig på offentlig transport, derimot.

Jeg tok en gang et franskurs mens jeg studerte, og klassen fikk en dag en følelsesladet "overhøvling" av den franske læreren. Hun hadde delt ut papirer til oss, og samtlige studenter hadde tatt arket uten et ord til takk og uten øyekontakt, og hun lekset opp om hvordan det opplevdest for henne, som om hun var USYNLIG og at det hun gjorde var VERDILØST. Jeg husker det levende enda, og bruker også samme metode ovenfor barna mine. 😛

Jeg husker den gangen jeg tok med en haug engelskmenn på feiring av 17 mai på en pub i Covent Garden i London. Fulle nordmenn er jo ikke av de høfligste - og de kunne ikke begripe at ingen sa unnskyld når de dyttet borti dem eller skulle forbi. De syns nordmenn var de mest usiviliserte folka de hadde vært borti.

Jeg ser det jo på ungene også, de er tospråklige. De er jo høflige på begge språk, men excuse me, please og you're welcome sitter mye løsere når de snakker engelsk. Takke gjør de på begge språk, heldigvis.

Syns nordmenn takker mye, jeg. Men unnskyldninger sparer vi nok til vi synes det er noe å unnskylde - (altså - det er ikke noe å unnskylde å komme borti noen, men hvis man skumper så det potensielt kan være ubehagelig/ vondt gjør man det jo?)

og det med takk for mat, takk for meg - for ikke å snakke om; takk for meg og mine, er det vel ikke så mange språk som bruker. Det med å takk for maten var et tem i en engelsk familie vi var hos, de mente man skulle rose maten under måltidet og at det var tilstrekkelig. Mens mange nordmenn - ihvertfall her omkring - ofte sier "takk for skiftet" bare man har spist maten sin sammen (altså uten at en av dem er "vert").

Jeg synes jeg stadig opplever at vi ikke takker. Som når noen har mistet et barnesko og du løper etter dem, og det eneste de sier er "å". Eller når noen spør om veien, man forklarer og takken er et "ok". Eller som når man har bakt kake nr hundre til skoleavslutning og får en kort "du kan sette den der".

I tillegg til alle småbarna som nekter å takke, for det er så flaut, og foreldrene bare ler av dem.

Nei, jeg synes vi takker alltfor lite. Mulig det rett og slett er miljøet jeg bor i, men jeg synes vi er uhøflige. Mange av oss hvertfall.

Du bor nok et uhøflig sted, Miley, for her er det mye takking. Jeg kommer fra et litt taust og innadvendt sted og der er er ikke folk så gode på overstrømmende takksigelser eller ros, men man takker hvis noen har funnet en sko eller har ordnet noe. Her i Bergen er det voldsomt med takking og skryt, så mye at det tar litt tid å venne seg til det for en mutt fjellbygding.

Forskjellen ligger i at man der jeg kommer fra sier takk/tusen takk/takk for [insert whatever], mens mine svigers ville sagt: TUUUUSEN takk for den fantastiske [insert whatever] og takket mange ganger og brukt alle adjektivene i boken.