Den boken som har irritert meg mest

Scarlett skrev:

Jeg likte Beretninger om beskyttelse bedre, da.

Jeg også:)

Scarlett skrev:

Tenk at så mange ikke liker Halvbroren. Lurer på om det er de samme som ikke likte Lost in Translation.

Elsker begge!

Jeg kommer faktisk ikke på en bok som virkelig har irritert meg.. Men den eneste jeg har gitt opp å bli ferdig med noensinne er Ut å stjæle hester av Per Petterson.. Vet ikke hvorfor, men den kjedet meg rett og slett.

"Mitt navn er Karmosin" av Orhan Pamuk og "Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede". Jeg irriterer meg mest over bøker der forfatteren skal være så flink og snedig.

Likte ikke halvbroren men elsker Lost in Translation

:utvanner datagrunnlaget til homeopatisk styrke:

Ellers irriterte Atlas Shrugged / De som beveger verden av Ayn Rand meg noe voldsomt. Jeg har en drøss med datanerder som elsker den boken og synes den forklarer alt i verden, men jeg synes det var pjatt og sutrete sprøyt.

Enda en tråd jeg hater, men bare må bidra i.

Jeg hater verken Halvbroren eller Lost in Translation, men jeg elsker ingen av dem heller. Jeg syns Halvbroren er en helt plain oppvekstroman som slett ikke fortjener noen pris, og som er ganske oppskrytt.

Zahir av Paolo Coelho irriterte meg nok til at jeg ikke gadd lese den ut. Alle bøkene av Vigdis Hjort jeg leste i fjor irriterte meg fordi de var gruelig kjedelig, og ikke hadde de frekke sexhistoriene jeg var blitt lovet heller.

Amalie Skram er en av favorittforfatterne mine og jeg syns L er den morsomste og beste til Erlend Loe. Så det så.

"Vindenes skygge" av Carlos Ruiz Zafòn. Boka ga meg ingenting, og det gjorde at jeg ble så sur at jeg kastet driten etter 100 sider.

Pornopung. Vet ikke hvorfor jeg leste den ferdig engang.

Jeg klarte aldri å lese ferdig Halvbroren, og jeg elsker Lost in Translation. :bidrar til statistikken:

Hellemyrsfolket, Prosessen, Kristin Lavransdatter og Haiene står alle langt opp på min liste over tidenes beste leseopplevelser. 😉

Tinetoff skrev:

Når det gjelder Kristin Lavransdatter, er det ingen tvil om at hun må være en av tidenes mest atale romanheltinner. Det har aldri hindret meg i å elske bøkene likevel. :storsinnet:

Det er veldig sant; Kristin Lavransdatter, sammen med Catherine Earnshaw, er vel de fremste eksemplene for min del på bøker der jeg misliker hovedpersonen, men elsker boken.

Den boken som har irritert meg mest av de jeg har fullført den senere tiden, er trolig Sue Monk Kids The Secret Life of Bees. Pretensiøs, uten i det hele tatt å leve opp til det den aspirerte til, og en dårlig halvkloning av To Kill a Mockingbird.

Tinetoff skrev:

Når det gjelder Kristin Lavransdatter, er det ingen tvil om at hun må være en av tidenes mest atale romanheltinner. Det har aldri hindret meg i å elske bøkene likevel. :storsinnet:

Teofelia skrev:

Det er veldig sant; Kristin Lavransdatter, sammen med Catherine Earnshaw, er vel de fremste eksemplene for min del på bøker der jeg misliker hovedpersonen, men elsker boken.

(Hovedpersonen i The Grass is Singing kan vel ikke med noen som helst slags rett kalles en "romanheltinne", ellers ville jeg uten å nøle nominert henne til førsteplass. Hadde hun overhodet noen sympatiske trekk? (Boken var strålende, altså.))

Forresten var den Molly Moon-et-eller-annet-hypnotism-boken skrekkelig irriterende. Dårlig Harry Potter-rip-off, dårlig språk, og en "heltinne" som jeg tror det var meningen jeg skulle føle en viss sympati med, men som bare var irriterende og usympatisk. Jeg gadd ikke ta bryet med å lese den ferdig, og det sier noe når det er snakk om en rimelig kort barnebok.

Hmm, interessant. Jeg visste ikke at man ikke skulle like Kristin. Ikke det at jeg likte henne spesielt godt, jeg var vel heller likegyldig. Og da er det vel kanskje logisk at bøkene heller ikke ga meg noe særlig ...

Skilpadda skrev:

Forresten var den Molly Moon-et-eller-annet-hypnotism-boken skrekkelig irriterende. Dårlig Harry Potter-rip-off, dårlig språk, og en "heltinne" som jeg tror det var meningen jeg skulle føle en viss sympati med, men som bare var irriterende og usympatisk.

Jeg følte det samme overfor Lyra i Northern Lights. Boka hadde vært interessant den, om det ikke hadde vært for det irriterende pikevesenet.

Divine skrev:

Hmm, interessant. Jeg visste ikke at man ikke skulle like Kristin. Ikke det at jeg likte henne spesielt godt, jeg var vel heller likegyldig. Og da er det vel kanskje logisk at bøkene heller ikke ga meg noe særlig ...

Njei, jeg tror ikke det er noe krav at man ikke skal like Kristin. Det er sikkert mange som liker henne - det finnes også massevis av mennesker som liker Scarlett O'Hara veldig godt (og jeg kan absolutt se sjarmen, det er ikke det). Og selv om jeg ikke liker Kristin så veldig godt, så synes jeg Undset er ganske slem mot henne, og "misliker" sånn sett egentlig Sigrid Undset selv mer enn hovedpersonen hennes.

Divine skrev:

Jeg følte det samme overfor Lyra i Northern Lights. Boka hadde vært interessant den, om det ikke hadde vært for det irriterende pikevesenet.

Jeg føler heller ikke at Lyra er noen beslektet sjel, men hun irriterte meg ikke i nærheten av så mye som Molly Moon. 🙂 (Det har antagelig ganske mye å gjøre med at Pullman er en veldig mye bedre forfatter enn Georgia Byng.) Dessuten synes jeg Lyra tar seg opp etter hvert.

"Alkymisten" av Paulo Coehlo

Men i min helt sikkert umodne fase på gymnaset så var "Familien på Gilje" av Jonas Lie en forferdelig irriterende greie.
Måtte vært interessant å tatt den frem nå, men jeg vet faktisk ikke om jeg klarer å ta i boken en gang.


Ps. likte "Halvbroen" og elsker "Lost in Translation".

Prosessen av Kafka.

Enhjørning skrev:

den godeste Scarlett er temmelig uspiselig mesteparten av tiden!

Nok en får-fnatt-av-Hellemyrsfolket melder seg. Det er nok preget av at det var tvangslesing en eller annen gang på skolen; men det sitter hardt nok i til at jeg ikke har noen umiddelbare planer om å prøve å lese den på nytt.

For øvrig synes jeg ikke Alkymisten er så ille som folk skal ha det.


Den boken som irriterer meg mest i hele verden, må være Digital Fortress av Dan Brown. Nå irriterer den godeste Brown meg godt med flere av sine bøker, men denne er i særklasse. Der han har gjort i det minste littegranne resaerch til Engler og Demoner og DaVinci-koden; så har han ikke en gang giddet å google kryptering; og jeg freste og slang boken i veggen etter 5 sider. MAKAN til fjas!
Nå har jeg riktignok studert it-sikkerhet, og vet av den grunn veldig mye mer om temaet enn den godeste Brown, men at han skulle ta SÅ lett på det?

:kunne skrevet en avhandling om temaet: :Nåh- kanskje det kan bli temaet for en viss oppgave som skulle vært levert høgskolen:

Enhjørning skrev:

Nettopp.
Jeg elsker "Tatt av Vinden" selv om den godeste Scarlett er temmelig uspiselig mesteparten av tiden!

How dare you!

Tinetoff skrev:

Når det gjelder Kristin Lavransdatter, er det ingen tvil om at hun må være en av tidenes mest atale romanheltinner. Det har aldri hindret meg i å elske bøkene likevel. :storsinnet:

Det hindret definitivt meg. For ikke snakke om FILMEN. Der var det riktignok mange som kjempet om Mest Irriterende AwardTM.



Jeg har laget LiT/HB-poll.

Scarlett skrev:

Det hindret definitivt meg. For ikke snakke om FILMEN. Der var det riktignok mange som kjempet om Mest Irriterende AwardTM.

Kan jeg få anbefale Vildanden av Ibsen, på teater - med skolen?
:gaaah:

Scarlett skrev:

Det hindret definitivt meg. For ikke snakke om FILMEN. Der var det riktignok mange som kjempet om Mest Irriterende AwardTM.

Bjørn Skagestad must leave the building.

Benzo skrev:

Naiv Super av Erlend Loe.

Samme her.

Elinblu skrev:

Bjørn Skagestad must leave the building.

Og damer som intenshvisker K-j-ærrrrlighheten f-ø-ølger ingen loover - - - den be-r-yyter alleh! :teaterspråk: