Hvem kjøper julegavene?

Vi kjøper til hver vår familie ja. Jeg hadde bare ledd og ikke trodd det var alvorlig ment om mannen min hadde spurt om jeg kunne ha ordnet med gavene hans også 🙂

Hehe jeg har det da like travelt som han.

Da jeg ble samboer i en alder av 21 var jeg dum nok til å påta meg ansvaret for presanginnkjøp til hans famile, såvel som min egen. Dette var det siste jeg trengte; jeg har en veldig stor familie. Også å huske fødselsdagene i hans familie ble min oppgave. Aldri mer, tenkte jeg da det ble slutt.

Så nå kjøper jeg til min familie, og mannen til sin. Det vil si, vi gjør det meste sammen, men det er slik ansvaret er fordelt.

Jeg handler alt (unntatt til meg da, DET må han pent greie selv ).
Men vi diskuterer gaveforslag og setter opp handleliste sammen. Siden jeg jobber turnus og har mulighet til å handle utenom helgene, som gjerne er kaotiske på kjøpesentre o.l. nå før jul, fungerer dette fint for oss.

Her kjøper vi til hver vår familie og jeg kjøper til Aurora, eller vi drar og kjøper det sammen.

Jeg tror grunnen til at kvinner ofte tar over julegaveinnkjøpene kan være at vi er litt kontrollfreaker, og at mange av oss elsker å shoppe. Hvorfor vi da klager og syter når det nærmer seg jul og vi er ute på shopping, det er litt over min forstand, men. Kanskje fordi jeg har liten familie, kjøper stort sett ikke gaver til venner, og har det i det hele tatt ganske greit sånn.

Da jeg møtte min mann var han nitten og bodde hjemme. Han kjøpte noen få gaver, blant annet til meg. Nå kjøper vi litt sammen, litt han og litt meg. Noe er på nett, noe i butikk.

Jeg svarte i den andre tråden (tror kanskje jeg var grunnen til at spørsmålet ble tatt opp i utgangspunktet), men jeg kan jo svare her også: jeg kjøper alle gavene, siden mannen er student, og har eksamen like før jul. Vi har laget julegavelista sammen, men det er jeg som står for selve innkjøpene. Så får vi se hva som skjer den dagen han ikke er student lengre.

I fjor var han ikke student, da handlet vi de aller fleste gavene i fellesskap. Koselig å shoppe sammen med mannen!

Miromurr skrev:

Jeg svarte i den andre tråden (tror kanskje jeg var grunnen til at spørsmålet ble tatt opp i utgangspunktet), men jeg kan jo svare her også: jeg kjøper alle gavene, siden mannen er student, og har eksamen like før jul. Vi har laget julegavelista sammen, men det er jeg som står for selve innkjøpene. Så får vi se hva som skjer den dagen han ikke er student lengre.

I fjor var han ikke student, da handlet vi de aller fleste gavene i fellesskap. Koselig å shoppe sammen med mannen!

Har du fått unna mye i dag? *nysgjerrig* Jeg gikk til byen med ungene, og fikk kjøpt en gave. 26 igjen.

FarOutFishing skrev:

Har du fått unna mye i dag? *nysgjerrig* Jeg gikk til byen med ungene, og fikk kjøpt en gave. 26 igjen.

Én gave? Sånn går det vel når man må ha med ungene, ikke så lett å få det unna da kanskje. Du må bare si ifra viss du trenger barnevakt en ettermiddag forresten.

Jeg fikk unna 6 gaver, bare 43 igjen...🙄 Var på jobb helt til kl 4, så det ble en time power-shopping. Tror dette skal gå helt fint!

Vi handler om hverandre i forhold til hva som passer seg der og da; han handler like godt til min familie som jeg gjør til hans. Vi har ingen faste rutiner på dette. Han bestemmer like mye som meg; for oss er dette et sammarbeidsprosjekt på lik linje med veldig mye annet.

Vel dette "problemet har ikke jeg....da jeg er alene, men kjøper allikevel en liten ting til min exsvigerforeldre!

Jeg kjøper vanligvis gavene til min familie, mannens familie kjøper vi vanligvis til sammen. Hva mannen kjøper til kamerater blander jeg meg ikke borti.

Jeg kjøper stort sett alle 😉
Men mannen kjøper til meg da

Jeg synes bare det er gøy, elsker å kjøpe gaver 😀

Jeg kjøper til min familie og felles venner, mens mannen oftest kjøper til sin familie. Det hender imidlertid at jeg blander meg borti - delvis for å forsikre meg om at det blir "ordentlige" gaver, men mest fordi jeg i grunnen elsker å handle. Det gjør ikke mannen.

Hm, han kjøper selvsagt til sine. Noe annet har ikke falt meg inn en gang?

Jeg visste jo at jeg manglet husmorgenet, men det er åpenbart noen andre grunnleggende oppofrende-kjærestegener jeg mangler også?

Jeg stryker forøvrig heller ikke skjortene hans, hvis noen mot formodning skulle lure. Det ville jo dessuten stride både mot pkt. 1 OG 2 i min genmangel.

Jeg kjøpet til min familie og han kjøper til sin.

SÅnn egentlig.


Men vi hjelper hverandre med å komme på ideer. Ofte vet han bedre enn meg hva min søsters mann ønsker seg enn det jeg gjør. Og jeg liker å kjøpe til niesene mine:D Selvom de er på hans side.

Den jobben deler vi på.
Jeg handler alle gavene,
ofte også den som er til meg, far er på jobb. Alle skal ha rørleger i november og desember...
(ikke i fjor. Da fikk jeg ny vask til toalettrommet)

Jeg handler gaver hele året.

For meg er det viktig at gavene "passer" til mottageren. far har ikke den helt store sansen, og det ble ofte dyre og "talentløse" gaver, eller penger i en konvolutt

Jeg kjøper alle julegavene her i huset, inkl event. julegave til meg.
Nå skal vi egentlig ikke gi noe til hverandre, men det blir til at jeg kjøper en liten ting til han fra gutta, og da må jo jeg også få en...............

Så i år blir det Pondusbok til gubben og råååsa kosedress på meg fra gutta våre. Pluss de gavene de lager på skolen/barnehagen.

Veronal skrev:

Akkurat den har jeg heller aldri skjønt. Her har jeg ansvar for min familie og mannen for sin familie - det inkluderer både jule- og bursdagspresanger - inkludert kontrollen på når de enkelte faktisk har bursdag.

Det betyr ikke at vi ikke handler presangene sammen - men det betyr at initiativ og muligens også presangidé er ansvarsfordelt.

Sånn har vi det og.

Han må kunne klare å holde orden på bursdager og gaver til sin egen familie.

Her i huset er det jeg som er gaveinnkjøper. Hvis ikke jeg gjør det blir det ikke gjort.
Jeg har de siste årene også begynt å kjøpe ting til meg selv, da gjerne med hans penger, sånn at jeg i hvert fall får noe.

Scarlett skrev:

Hm, han kjøper selvsagt til sine. Noe annet har ikke falt meg inn en gang?

Jeg visste jo at jeg manglet husmorgenet, men det er åpenbart noen andre grunnleggende oppofrende-kjærestegener jeg mangler også?

Jeg stryker forøvrig heller ikke skjortene hans, hvis noen mot formodning skulle lure. Det ville jo dessuten stride både mot pkt. 1 OG 2 i min genmangel.

Hva har man ellers renserier til?