Hvem kjøper julegavene?

Jeg noterer at nær halvparten av kvinnene tar seg av alle gaveinnkjøp, mens ingen menn gjør det samme. Hittil.

Scarlett skrev:

Hm, han kjøper selvsagt til sine. Noe annet har ikke falt meg inn en gang?

Jeg visste jo at jeg manglet husmorgenet, men det er åpenbart noen andre grunnleggende oppofrende-kjærestegener jeg mangler også?

Jeg stryker forøvrig heller ikke skjortene hans, hvis noen mot formodning skulle lure. Det ville jo dessuten stride både mot pkt. 1 OG 2 i min genmangel.

¨
Her kjøper vi strykefrie

Nei, men jeg kjøper til hans familie fordi jeg er særdeles glad i å handle gaver til folk jeg da 😀 Så da er det jo bedre at jeg gjør det med glede, enn at han gjør det av plikt

TGM skrev:

Her i huset er det jeg som er gaveinnkjøper. Hvis ikke jeg gjør det blir det ikke gjort.
Jeg har de siste årene også begynt å kjøpe ting til meg selv, da gjerne med hans penger, sånn at jeg i hvert fall får noe.

Men tror du virkelig at du eller foreldrene hans ikke hadde fått noe hvis du hadde gitt beskjed om at han måtte kjøpe det selv? Jeg skjønner jo at det er enkelt å droppe det hvis man vet man slipper.

guniss, hvis man gjør det fordi man har lyst, er det selvsagt noe helt annet. Jeg klarer bare ikke å sette meg inn i dette min-mann-klarer-ikke-syndromet. Men det er vel meg som er rar. Igjen. Jeg mener, min mann skifter dopapir og rydder og går i krøllete skjorter hvis han ikke gidder å stryke dem.

Scarlett skrev:

guniss, hvis man gjør det fordi man har lyst, er det selvsagt noe helt annet. Jeg klarer bare ikke å sette meg inn i dette min-mann-klarer-ikke-syndromet. Men det er vel meg som er rar. Igjen.

Jeg har jo vært sykmeldt i hele høst, så da har jeg hatt litt bedre shoppingtid også Enn han som jobber 100%. Så da har det liksom falt seg naturlig. Men i fjor dro vi og kjøpte gaver sammen.

Det er ikke sånn at han ber om å få slippe. Og jeg vet han godt klarer det (gjorde jo det før han ble sammen med meg og 😉 ) - men jeg synes julegaver er en fin unnskyldning til å dra på shopping

Jeg kjøper alle.Mest praktisk sånn.
Jeg har oversikten over hva de sparer på, fikk i fjor ... og året før der og der etc
Dessuten har det med økonomi å gjøre
Han har overhodet ikke økonomisk sans, noe jeg har i litt større grad.
Men vi samarbeider om listen og hva de forskjellige får

I år har han fikset til meg (såklart , men jeg hjalp han veldig godt) samt til sin onkel.
Onkelen elsker kaker og har alt, så det blir kransekake og slikt. (samboer er baker)

Andre innkjøp til jul deler vi på
Han tar det tunge (brus og slikt) og jeg det andre

Nå er vi ferdige til jul med alle gaver og nesten all mat med unntak av melk og fløte
Vi HATER begge to å være på kjøpesenter eller andre butikker i julekaoset

-ea- skrev:

Jeg noterer at nær halvparten av kvinnene tar seg av alle gaveinnkjøp, mens ingen menn gjør det samme. Hittil.

Ikke spesielt overraskende.:) Det er slik her også, men gudene skal vite at jeg har overlatt diverse andre prosjekter til han. F.eks. gulvvask, innkjøp av all mat og tilberedning av middagen julaften. Det er også han som drar til skogs og hugger juletre.

Matinnkjøp til jul gjør vi sammen.
Det samme med juletrehenting! Det er jo en sjarmerende ting å gjøre lille julaften synes jeg

Vi gjør det stort sett sammen. 🙂

Scarlett skrev:

Men tror du virkelig at du eller foreldrene hans ikke hadde fått noe hvis du hadde gitt beskjed om at han måtte kjøpe det selv? Jeg skjønner jo at det er enkelt å droppe det hvis man vet man slipper.

guniss, hvis man gjør det fordi man har lyst, er det selvsagt noe helt annet. Jeg klarer bare ikke å sette meg inn i dette min-mann-klarer-ikke-syndromet. Men det er vel meg som er rar. Igjen. Jeg mener, min mann skifter dopapir og rydder og går i krøllete skjorter hvis han ikke gidder å stryke dem.

Jeg kan godt svare på dette; for jeg er en av de som kjøper for mannen. Det er ikke det at han ikke nødvendigvis klarer, men han bruker alt for mye penger, og kjøper ofte ting som mottakeren ikke bruker likevel. Vi har ikke så mye penger, så det er enklere for meg å gjøre det, selvfølgelig snakker vi sammen, og utveksler ideer, og noen ganger er det han som reiser og kjøper det vi er blitt enige om. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg må sende han ut i "shoppehelvete" når jeg kan ordne det på en måte som er mye mer behagelig for oss begge.

Til gjengjeld er det alltid mannen som stryker her i huset, jeg er helt elendig på det og bruker dobbelt så lang tid på bunadskjorta mi enn han gjør.

Jeg synes ikke det er noe i veien med å hjelpe hverandre litt i hverdagen?

I prinsippet kjøper vi til hver vår familie. I prinsippet, altså.

Andre løsninger: Vi deler på det.
Hadde du spurt hvem som handler inn til adventskalenderen, hadde svaret blitt meg.

Scarlett skrev:

Men tror du virkelig at du eller foreldrene hans ikke hadde fått noe hvis du hadde gitt beskjed om at han måtte kjøpe det selv? Jeg skjønner jo at det er enkelt å droppe det hvis man vet man slipper.

Jepp, han er særdeles dårlig på dette. Julen for to år siden fikk jeg faktisk ingenting av han, for han fant ikke på noe å kjøpe.

her i huset er det stort sett jeg som betaler og fruen som handler.
synes det egentlig er en grei fordeling jeg.

Jeg kjøper alle julegavene, med unntak av den som er til meg fra mannen. Foreløpig klarer han å fikse den selv. 🙄

Jeg ordner det gjerne (er kontrollfreak), men synes det er litt surt at alt blir tatt fra min lønn.

Jeg kjøper alle, også til meg selv.

*kontrollfreak*

Vi kjøper dem sammen.

Jeg handler til alle. Jeg handler også ofte for mine foreldre, og initierer spleiseprosjekter som jeg får svigerfamilien med på.

*****

Jeg kjøper de fleste. Og føler vel et visst ansvar for at han får sine i hus. Men utstyrt med liste, klarer han veldig mye!

Sambo prøvde å sette julegaveshoppingen over på min liste da vi ble sammen, men jeg takket pent nei. Jeg kjøper til mine, han kjøper til sine. Han har 6 han skal gi gave til, jeg har ca 30. Det holder.