Er det greit at man slår hvis det er første gangen?

Miss Norway skrev:

Det hun sier har jeg forlengst konkludert med selv. At én gang KAN være et engangstilfelle forutsatt at personen tar sin egen lærepenge.

En gang = mulig engangstilfelle, og da kan tvilen komme tiltalte til gode. TO ganger = tendens = over og ut. Uansett.

Forutsetter at det ikke er skambanking det er snakk om.

Dette er min personlige grensesetting altså.

Miss Norway sa det jeg hadde tenkt å si.
En gang kunne jeg ha aksepterrt om settingen tilsa det, men andre gangen? Aldri.

For min del, så klarte og klarer jeg ikke å tilgi et slag. Jeg prøvde, å forholdet måtte ryke, jeg klarte ikke å glemme. Legger noen en hånd på meg, så er forholdet over for godt.

Hun utrykte seg usedvanlig klønet synes jeg.

Når det gjelder vold så synes jeg det er mange ting som spiller inn. Hvor grov volden var er en ting (ørefik kontra knyttneve), men for meg personlig ville det spilt størst rolle i hvilken setting volden kom. Jeg har større forståelse for at en som er full og som har oppdaget at kona har vært utro er voldelig enn at noen banker kona for at middagen ikke står på bordet når han kommer hjem fra jobb. Volden er selvfølgelig ikke mer akseptabel i det første tilfelle, men for meg definitivt mer forståelig. Og reaksjonen etterpå. Det er stor forskjell på ekte anger og et skuldertrekk.

Jeg synes det er utrolig tåpelig å si noe om hva andre skal tilgi eller ikke. Hun kan uttale at hun kunne ha tilgitt et slag, og så holdt blomstrende kjeft om hva andre bør gjøre. En annen ting er jo at jeg håper det ikke finnes kvinner som lar hva Kristin Spitznogle synes avgjøre om de skal gå eller ikke.

Det kommer helt an på situasjonen, tror jeg. For mitt vedkommende hadde nok et slag fra min kjære resultert i full slåsskamp, så han tør vel ikke.

Etter å ha levd i forhold med vold, så aldri! Aldri mer. Et slag er et slag for mye.

Esme skrev:

Jeg synes det er utrolig tåpelig å si noe om hva andre skal tilgi eller ikke. Hun kan uttale at hun kunne ha tilgitt et slag, og så holdt blomstrende kjeft om hva andre bør gjøre. En annen ting er jo at jeg håper det ikke finnes kvinner som lar hva Kristin Spitznogle synes avgjøre om de skal gå eller ikke.

Jeg er veldig enig med deg på begge punkter.

Det jeg synes er mest skummelt med dette utspillet, er at det kan bidra til å gjøre grensen mellom å ikke slå og å slå enda lettere å tråkke over for mennesker som har problemer med å kontrollere sinnet sitt. Siden en psykolog går ut og sier at det er menneskelig å slå, vil det kanskje bli lettere å gjøre nettopp det. Har en skikkelig uflaks, kan en faktisk bli drapsmann på det første slaget. Og uansett; har en først tråkket over denne grensen, er det veldig mye lettere å gå over den en gang til.

Albertine skrev:

Det kommer helt an på situasjonen, tror jeg. For mitt vedkommende hadde nok et slag fra min kjære resultert i full slåsskamp, så han tør vel ikke.

Jeg insinuerer ikke at min kjære har lyst til å slå meg altså, og at han kunne tenkes å gjøre det, men jeg vet at jeg hadde klikket i vinkel om han hadde gjort det. Er nok stygt redd for at det var han som hadde lidd størst overlast...

Albertine skrev:

Det kommer helt an på situasjonen, tror jeg. For mitt vedkommende hadde nok et slag fra min kjære resultert i full slåsskamp, så han tør vel ikke.

Om min mann hadde lappet til meg så hadde jeg slått tilbake. Han er en del større enn meg men jeg er mye flinkere til å slåss så det hadde vært temmelig jevnt. Og så hadde vi måttet sett hva vi skulle ha gjort.

Miss Norway skrev:

Det hun sier har jeg forlengst konkludert med selv. At én gang KAN være et engangstilfelle forutsatt at personen tar sin egen lærepenge.

En gang = mulig engangstilfelle, og da kan tvilen komme tiltalte til gode. TO ganger = tendens = over og ut. Uansett.

Forutsetter at det ikke er skambanking det er snakk om.

Dette er min personlige grensesetting altså.

Min også. Og så kan jeg jo tilstå at jeg har fiket til noen én gang i hele mitt liv, og det var etter at helten hadde vært utrolig stygg mot meg (gjort noe som var veldig vanskelig å tilgi), skjelt meg ut og så tømt et digert vannglass i sengen min og LEDD MEG OPP I ANSIKTET. Da klikket det for meg og jeg fiket til ham. Det var en helt absurd situasjon.

Miss Norway skrev:

Det hun sier har jeg forlengst konkludert med selv. At én gang KAN være et engangstilfelle forutsatt at personen tar sin egen lærepenge.

En gang = mulig engangstilfelle, og da kan tvilen komme tiltalte til gode. TO ganger = tendens = over og ut. Uansett.

Forutsetter at det ikke er skambanking det er snakk om.

Dette er min personlige grensesetting altså.

Min også.

Elise skrev:

Jeg har slått mannen min en gang. Heldigvis forlot han meg ikke pga det.

Jeg prøvde en gang å gi han en høyre, men han var for kjapp for meg, så jeg bomma. 😮

Esme skrev:

Om min mann hadde lappet til meg så hadde jeg slått tilbake. Han er en del større enn meg men jeg er mye flinkere til å slåss så det hadde vært temmelig jevnt. Og så hadde vi måttet sett hva vi skulle ha gjort.

Jepp. Sånn hadde det nok blitt her også.

Jeg må ærlig innrømme at jeg lurer på hva hun ønsker å oppnå med dette. Er det et problem at folk forlater partneren sin etter første slag? Er det riktig sted å sette fokus på kvinnedagen? For meg blir det litt sånn "En pils må da være lov før man kjører" på verdens alkoholfrie dag.

(Finnes en slik dag forresten? For min del kunne man gjerne hatt en slik dag.)

Jeg syns kris sier noe viktig her. Tråkker man over en grense en gang så er det mye lettere å gjøre det igjen. Det gjelder selvfølgelig ikke alle, men jeg tror at jeg hadde blitt skrekkelig utrygg i et forhold der jeg ikke kunne være 100 % sikker på at mannen aldri, noensinne, ville kunne ty til vold.

safran skrev:

Min også. Og så kan jeg jo tilstå at jeg har fiket til noen én gang i hele mitt liv, og det var etter at helten hadde vært utrolig stygg mot meg (gjort noe som var veldig vanskelig å tilgi), skjelt meg ut og så tømt et digert vannglass i sengen min og LEDD MEG OPP I ANSIKTET. Da klikket det for meg og jeg fiket til ham. Det var en helt absurd situasjon.

Og han er framleis Helten?

For øvrig oppgitt over Kristin S.

Jeg sammenligner dette med utroskap jeg. Skal man tilgi første gangen, lizzom?

Jeg hadde ikke blitt om mannen min hadde slått meg. En gang og det hadde vært over og ut. Vi har vært sammen i nesten 20 år og et slag nå hadde ikke vært akseptabelt.

Denne overskriften så vi når vi var og handlet. En gang er en gang for mye for meg. Jeg har aldri blitt slått, men kjenner meg selv godt nok til å vite at det hadde vært en krenkelse jeg ikke hadde klart å glemme. Kanskje tilgi det, men noe hadde gått helt i stykker. Og jeg tror nok at det hadde vært starten på en spiral nedover som kun hadde hatt en mulig utgang ( slutten på forholdet ). Slå liksom, hva er det for noe ?

Jeg kjenner heller ikke noen som har blitt slått , som jeg vet om, så dette er egentlig en helt hinsides problemstilling for meg. Men all sympati og trøst til de som er utsatt for det. Spitznogle sin uttalelse er helt på jordet synes jeg, hun kan ikke avgjøre hva som er passende for andre. Lurer på om hun glemmer at hun er en offentlig person , er det privatpersonen Kristin Spitznogle som mener dette eller er det psykologen ?

Albertine skrev:

Jeg sammenligner dette med utroskap jeg. Skal man tilgi første gangen, lizzom?

Det går da an å tråkke feil, syns du ikke? Jeg mener at utroskap også kommer an på omstendighetene, når man skal vurdere om man kan fortsette forholdet eller ikke.

Det skumleste med dette er nettopp argumentasjonen hun gir til de som allerede synes de kan forsvare et slag i en krangel. Det finnes mange kvinner som er i voldelige forhold og som har et svært nedsettende syn på seg selv. Dette må være utrolig vanskelig for dem å bli møtt av på forsiden av avisen. Tabloid så det holder, men det gir ikke uttalelsene mindre makt.

Elise skrev:

Det går da an å tråkke feil, syns du ikke? Jeg mener at utroskap også kommer an på omstendighetene, når man skal vurdere om man kan fortsette forholdet eller ikke.

Sorry, der er jeg relentless. En gang er en gang for mye.