Dødshjelp

Jeg kjenner at dette er en sak som engasjerer meg og dette har jeg skrevet om saken i et annet forum... Jeg tenker at som en forutsetning for aktiv dødshjelp må det ligge en diagnose som en med sikkerhet vet kun går én vei. Med andre ord diagnoser som ikke er kurerbare. Det må også være et ønske som har vedvart over tid og som er foretatt over et tidsrom hvor pasienten ikke har vært kognitivt svekket. Etter mitt skjønn inngår ikke psykiske lidelser eller barn ikke inn under denne kategorien. Det naturlige mener jeg vil være å hatt et etisk råd bestående av fagfolk med både juridisk og helsefaglig bakgrunn som kunne foretatt en vurdering av pasientens ønske. Under slike forutsetninger er jeg definitivt for.

Åja, også er jeg altså ikke FrP-sympatisør, om noen skulle trekke den slutningen.

Juste skrev:

Jeg mener at i de tilfellene hvor det dreier seg om dødssyke mennesker med store smerter bør det være mulighet for aktiv dødshjelp dersom pasienten selv ønsker det. Selvfølgelig strengt overvåket og kontrollert av uavhengige. Det bør være lov og forlate dette livet med verdighet.

Verdigheit er eit definisjonsspørsmål, og det å føle seg pressa til å avslutte livet med ei morfinoverdose går definitivt ikkje under min definisjon av omgrepet.

Alfa skrev:

Verdigheit er eit definisjonsspørsmål, og det å føle seg pressa til å avslutte livet med ei morfinoverdose går definitivt ikkje under min definisjon av omgrepet.

Nå troller du. Eventuellt så går leger i din verden rundt og truer dødsyke pasienter til å ta en overdose. Det stemmer ikke helt med min virkelighetsoppfatning for å si det mildt.

Tito skrev:

Jeg er imot alle aktive måter å ta andres liv på, enten det er aktiv dødshjelp, dødsstraff eller abort. Vi har ikke rett til å bestemme hvem som skal leve eller død, det er det bare en som kan.

Og den ene er den som ønsker å dø. Likevel er du for å ta bort selvbestemmelsesretten til en verdig avslutning for en som uansett kommer til å dø om få dager.

Go\jenta skrev:

Dette var trist å lese. Hvorfor i all verden fikk ikke mannen smertestillende?

Fordi verken lege eller spesialsjukepleiar var å finne. Alarm knappen virka heller ikkje.
Han døde i det dei prøvde å få han over på sida for å gje han ei stikkpille. Det var det dei hadde å gje. Men då dei rulla han over så sa organene stopp.

Juste skrev:

Nå troller du. Eventuellt så går leger i din verden rundt og truer dødsyke pasienter til å ta en overdose. Det stemmer ikke helt med min virkelighetsoppfatning for å si det mildt.

Har du lest erfaringane frå Nederland?

Dette er ingen enkel sak, det er sikkert.

Men i prinsippet er jeg for. Jeg tror ikke det er veldig FÅ det er snakk om. Men at hos mange er det snakk om å korte livet med noen dager, uker eller måneder. Den tida hvor de uansett ikke hadde noen livskvalitet. Avmagrede kreftpasienter med ufattelige smerter - hva er meningen med at de skal ligge der og pines til de dør av seg selv, jeg ville i hvertfall ikke ha ønsket det. Når jeg kom dit at jeg måtte ha hjelp til alt, ikke hadde noen framtid utover smerter og har fått tatt den avskjeden jeg trenger, da ville jeg heller så sovnet stille inn.

En venninne av mora mi var syk i mange år. Kreft. De visste lenge det var uhelbredelig, men klart så lenge hun bodde hjemme hadde hun et liv å kjempe for. Men det er de siste nedverdigende ukene på sykehuset jeg tenker man kan spare folk for. Når alle vet at man er ved veis ende, men ikke ønsker å dra det ut i langdrag.

Jeg er for at pasienter må få velge bort livsforlengende behandling, dersom de ikke ønsker å få det. Jeg er også opptatt av at man som syk skal få smertestillende og bli fullstendig smertestilt. Med de midlene man har i dag, burde ingen lide av smerte når de er på sitt siste.

Jeg synes det burde bli brukt mer ressurser, og opprettes flere Hospice, (som Lovisenberg i Oslo), som spesialiserer seg på å hjelpe mennesker i terminalfasen, og tilbyr god smertelindring og helhetlig omsorg i sluttfasen.

Go\jenta skrev:

Jeg er for at pasienter må få velge bort livsforlengende behandling, dersom de ikke ønsker å få det. Jeg er også opptatt av at man som syk skal få smertestillende og bli fullstendig smertestilt. Med de midlene man har i dag, burde ingen lide av smerte når de er på sitt siste.

Jeg synes det burde bli brukt mer ressurser, og opprettes flere Hospice, (som Lovisenberg i Oslo), som spesialiserer seg på å hjelpe mennesker i terminalfasen, og tilbyr god smertelindring og helhetlig omsorg i sluttfasen.

Heilt samd i det.

Go\jenta skrev:

Jeg er også opptatt av at man som syk skal få smertestillende og bli fullstendig smertestilt. Med de midlene man har i dag, burde ingen lide av smerte når de er på sitt siste.

Det er jo det som skjer når terminale får litt mer morfin enn kroppen takler. De blir fullstendig smertestilte, endelig ...

Alfa skrev:

Har du lest erfaringane frå Nederland?

Hvis du mener linkene du har lagt ut i tråden så har jeg lest dem ja. Jeg synes det er ganske drøyt og fremme påstanden om at folk blir presset til å ta morfinoverdoser, det er ikke det som sies i artikkelen du linker til. Artikkelen setter søkelyset på en del kritikkverdige forhold i Nederland, det er sant. Det er derfor det er viktig og bygge opp et solid system rundt dette, det endrer ikke det faktum at mennesket skal ha mulighet til å ende livet sitt med verdighet.

Artikkelen er forøvrig 10 år gammel, har du noe nyere forskning og vise til?

Sitron skrev:

Det er jo det som skjer når terminale får litt mer morfin enn kroppen takler. De blir fullstendig smertestilte, endelig ...

Det er korrekt, vi har i praksis aktiv dødshjelp i Norge allerede.

Jeg er imot - og begrunner det med at livet er hellig og at ingen skal måtte ta imot den makten det ligger i å bestemme om sitt eget eller andres liv er på en slik måte at det skal kunne avsluttes.
Jeg er også, som mange mener her, redd for "skråplanargumentet" ; at det kan skli mer og mer ut og bli aktuelt for nye grupper som det i utgangspunktet ikke var tenkt for. Jeg er kanskje ikke så optimitiske på menneskeheten sine vegne, jeg tror ikke at mennesket bare er godt og alltid gjør gode valg. Jeg tror ikke at ting kan stoppes når det først er satt i gang.
Og dette synes jeg er et altfor vanskelig valg for et menneske skulle ta, enten man er "mottaker" eller "giver".
Jeg kan ikke se at det går an å være FOR i enkelttilfeller og MOT når det gjelder de samfunnsmessige konsekvensene, selv om jeg forstår tankegangen.
Heller en skikkelig satsning i "livsvern", med å bygge ut lindrende enheter og lave gode tilbud til de som er i den siste vanskelige fasen.

Hondacrv skrev:

Jeg er imot - og begrunner det med at livet er hellig

Og med det samme kan jeg begrunne at jeg er for. Fordi livet er så hellig at ingen kan bestemme at folk skal gå gjennom det i den ytterste lidelse når en selv sitter på sidelinjen og har det veldig bra.

Det har blitt en selvfølge at kjæledyrene våre skal slippe å lide, mens våre kjæreste nære i familien ikke kan ta et sånt valg.

Det i seg selv er jo ikke et argument i grunnen. Men jeg håper når min endestasjon at jeg kan velge dette selv.

Sitron skrev:

Det er jo det som skjer når terminale får litt mer morfin enn kroppen takler. De blir fullstendig smertestilte, endelig ...

Juste skrev:

Det er korrekt, vi har i praksis aktiv dødshjelp i Norge allerede.

Så vidt jeg vet er det ikke aktiv dødshjelp. Jeg vet at mennesker med store smerter kan få det oppsatt slik at de kan ta en nye dose smertestillende ved å trykke på en knapp, hvis de da får for mye morfin, vil det - igjen, så vidt jeg vet - være passiv dødshjelp. Det (passiv dødshjelp) er så vidt jeg vet lov i Norge. Det er også lov - igjen, har ingen kilder, for en pasient å nekte livreddende behandling hvis vedkommende er myndig, åndsfrisk etc Er vedkommende bevisstløs, har verge eller mindreåring kan man ikke velge selv, blir det vel prøvd å berge vedkommende så godt det lar seg gjøre. Vi har jo også den "motsatt" problemstillingen, med tanke på at legene ønsker å avslutte behandling, mens pasient og/eller pårørende ønsker å fortsette, det er ikke så lenge siden den såkalte Kristina-saken i Bergen.

Jeg er motstander av aktiv dødshjelp selv. For meg er det pragmatiske grunner som gjør at jeg er motstander. Det er alltid umulig å lage et vanntett system - og når det gjelder livet er det vanskelig å reversere tabbene. (I parantes bemerket, dette er også en av grunnene til jeg er mot dødstraff. Ikke den eneste, men en viktig grunn for meg.)

Om man selv skal få lov å dø når man ønsker det? Ja, teoretisk sett høres det bra ut. I praksis, vel ... nei, jeg tror ikke det fungerer helt i praksis.

Polyanna skrev:

Det som blir så selvmotsigende er at dersom man har krefter i bein og armer, eller mulighet til å føre en elektrisk rullestol, så er det fritt frem å komme seg utfor kanten av et stup eller noe. Men om man har mistet førligheten fullstendig så skal man ikke bare være avhengig av andres nåde for å få spise og bæsje, men også for å velge om man vil bli i livet sitt.

Helt enig i dette ja.

Jeg synes også at dette er et fryktelig vanskelig spørsmål. Og jeg synes at Juste skriver mye klokt.

Jeg vet at jeg etterhvert skal bli medlem av Mitt livs testamente. Jeg ønsker ikke å bli holdt kunstig i live over tid, og er jeg veldig syk og i sterke smerter vil jeg ønske å få smertestillende, også dersom det kommer til å forkorte livet mitt. Jeg vil heller leve med verdighet og så smertefritt som mulig, selv om det er kortere.

I prinsippet støtter jeg at det skal være mulig med både passiv og aktiv dødshjelp. Men jeg vet ikke hvordan man skal klare å unngå at noen føler seg presset til å velge det, og derfor synes jeg at det er vanskelig å ta stilling til spørsmålet.