Brennpunkt nå (21.30)

Ja, det var mellom 500.000 og 1.000.000 kroner for surrogatmor i USA, mens det var halve prisen i Ukraina (mener jeg å huske)

Inagh skrev:

Ah - så de som f.eks. reiser til en stat i USA hvor dette er lovlig, vil ikke få noe problem med legaliteten. Så hvorfor i all verden velger da noen å bruke surrogatmødre fra land hvor dette er ulovlig? Eh... kanskje det er billigere. :tenk, tenk, tenk:

Langt, langt billigere.

Æsj, rakk ikke se programmet. Dette temaet synes jeg definitivt er interesant, og vanskelig! Jeg føler meg minst firedelt i synet på hva jeg synes er greit og hva som burde være lov eller ikke lov.. Tror nok ikke jeghadde klart det selv, å bære frem et barn, føde det, for så å gi det bort?? Nope. Premien vil jeg ha selv, selvom det ikke hadde vært mitt biologiske barn. Og utfra at man ikke råder juridisk over egne befruktede eg,, og kan risikere at suroogatmor velger å ikke gi barnet fra seg likevel, gjør at jeg synes det blir mange vanskelige sider ved å tillate det. (Uten at jeg klarer å bli enig om at å forby det er det eneste riktige.)
Kjenner jeg er litt letta over at problemstillingen ikke er aktuell for meg :feig:

Forbrukerkverulant skrev:

Og utfra at man ikke råder juridisk over egne befruktede eg,, og kan risikere at suroogatmor velger å ikke gi barnet fra seg likevel, gjør at jeg synes det blir mange vanskelige sider ved å tillate det.

Dette skjer så fantastisk sjelden at det egentlig ikke er en reell problemstilling om man ser på helheten. Du har sikkert større risiko for å bli påkjørt i morgen når du går ut døren. Dessuten er et godt lovverk noe som vil forhindre dette.

Busymum skrev:

Det er vel ikke mer lovlig for homofile enn andre? Forskjellen er vel at barnet er hans biologiske, født av en mor i sitt hjemland. Så lenge Arve Juritzen får lov av "moren" til å ta med barnet ut av landet, så har han vel lov til det?

Akkurat det samme gjelder jo mange heterofile par. Årsaken til at man bruker surrogatmor, er gjerne at kvinnen ikke kan få barn, vil jeg tro - at hun mangler livmor og/eller (gode nok) egg. Jeg har inntrykk av at det er vanlig å bruke mannens sæd i slike tilfeller, enten for å befrukte surrogatmoren direkte eller for å befrukte en helt annen kvinnes egg, som så settes inn i surrogatmorens livmor. Det var vel dette som var tilfelle bl.a. hos den østeuropeiske damen som fødte på Sørlandet. Så lenge den norske mannen var oppført som far, har det vel egentlig ikke skjedd noe brudd med norsk lov i det tilfellet - faren kan jo få foreldreretten? Jeg stusset litt over at hun hadde fortalt på sykehuset at hun skulle selge barnet til et norsk par. Som Sitron skriver over her, er jo ikke betalingen egentlig for barnet, men for tiden man bruker.

Jeg glemte selvsagt programmet. Men jeg er litt overrasket over innleggene i denne tråden. Mener dere virkelig at surrogatmor og salg av barn er helt OK? Det syns ikke jeg. Absolutt ikke.

bina skrev:

Jeg glemte selvsagt programmet. Men jeg er litt overrasket over innleggene i denne tråden. Mener dere virkelig at surrogatmor og salg av barn er helt OK? Det syns ikke jeg. Absolutt ikke.

Det er vel ingen som synes "salg av barn" er ok liksom. Det er vel tilfeller at alle hadde syntes man ikke skulle gjort det og ser farene dersom f.eks alt for unge kvinner gjør det fordi de er desperat fattige.
Men om en kvinne som er velinformert og som vet at hun tåler svangerskap og har et greit forhold til dette, og får økonomisk kompensasjon for tid og arbeid så ser ikke jeg i utgangspunktet at det er noe feil på det.

Hva for argumenter har du i mot da?

Irma skrev:

Jeg så programmet, og sitter igjen med en følelse av at historiene som kom fram i dokumentaren ikke representerer den virkelige verden helt. Litt snodig at de ikke har klart å spa fram en eneste lykkelig historie, men det var kanskje ikke formålet? Det som kom fram var vel iallefall at illegalt surrogatopplegg ikke er noe å trakte etter, og at folk ikke har bestemmelsesrett over egne egg. Jeg føler meg ganske uinformert når det gjelder dette med surrogatmødre, og har egentlig ikke tatt noe klart standpunkt om hvordan jeg synes regelverket bør være.

Tenker som deg, programmet hadde en veldig kritisk vinkling på temaet. Det er ikke lenge siden dokumentaren om den norske mannen som brukte surrogatmor i USA. Der gikk alt fint, det var ordnede forhold og han har fortsatt kontakt med kvinnen som bar frem barnet. Så det er jo positive historier også!

Esme skrev:

Det er vel ingen som synes "salg av barn" er ok liksom. Det er vel tilfeller at alle hadde syntes man ikke skulle gjort det og ser farene dersom f.eks alt for unge kvinner gjør det fordi de er desperat fattige.
Men om en kvinne som er velinformert og som vet at hun tåler svangerskap og har et greit forhold til dette, og får økonomisk kompensasjon for tid og arbeid så ser ikke jeg i utgangspunktet at det er noe feil på det.

Hva for argumenter har du i mot da?

Det jeg ser i tråden her er bortforklaringer. Neida, men selger liksom ikke barn, man selger sin tid. Det er jo som å hevde at på Rema selger de ikke varer, de selger av tiden de har brukt på varene. Tullprat.

Selvsagt vil det være hovedsaklig fattige kvinner som vil bli surrogatmødre, og selvsagt vil det være hovedsaklig velstående mennesker som har råd til å betale dem for å bære fram barn. De fattige kvinnenes hovedmotivasjon vil være å tjene penger. Dette i motsetning til enkelt-tilfeller hvor en kvinne vil bære fram et barn for sin søster - hvor det ligger personlige relasjoner til grunn.

Ergo mener jeg at det enten man liker det eller ikke koker ned til at noen føder barn for andre for å tjene penger - og det syns jeg er prinsippielt galt. Barn - eller mennesker i det store og hele - er ikke salgsvare.

Men helt sånn praktisk: La oss si at jeg fikk en surrogatmor til å bære frem et barn for meg, enten med mitt eller hennes egg og med min manns sæd eller en annen manns. Whatever. Og så får jeg barnet. Hva skjer da? Kommer jeg på helsestasjonen og sier "se hva jeg fant!"? Eller? Hvordan løser man det praktisk, med å skaffe barnet papirer, fødselsnummer og sånn?

bina skrev:

Ergo mener jeg at det enten man liker det eller ikke koker ned til at noen føder barn for andre for å tjene penger - og det syns jeg er prinsippielt galt. Barn - eller mennesker i det store og hele - er ikke salgsvare.

Synes du det er greit om en kvinne gjør det av ideelle årsaker da?
Hva med adopsjon? Man betaler gebyrer til adopsjonsforeningene, hva synes du om det?

Har ikkje sett programmet.

Tenker på den fattige ukainske kvinna.

Eg synes berre det er trist at folk er så fattige at dei ser seg nøgde til ¨å selge kroppen sin på den måten. Kan aldri tenke meg at den Ukrainske kvinna hadde gjort dette om ho ikkje var i pengenød.?(Har som sagt ikkje sett programmet,så mulig eg tar feil??)
Det er vel ofte penge mangel som får folk til å vurdere dette valget å bære fram andres barn.? Om man tar for seg feks eit land som Ukraina. Eg trur eg hadde følt meg som om at eg utnytta andre kvinners nød, og det hadde eg ikkje likt..
Selfølgelig synes eg det er trist for dei som måtte vere/er barnlause å ikkje bli gravide på eiga hånd, og eg kan forsåvidt forstå at dei tar steget ut og benytter seg av muligheten,ulovlig eller ikkje.


Når det er sagt er det selfølgelig verre å trekke på gata ol fordi man trenger penger,enn å bære fram andres barn.

Vansklig tema i hvertfall.

Det finnes vel dem som gjør dette av ideelle årsaker? Det må da være helt greit?

Esme skrev:

Synes du det er greit om en kvinne gjør det av ideelle årsaker da?
Synes det blir noko anna ja
Hva med adopsjon? Man betaler gebyrer til adopsjonsforeningene, hva synes du om det?

For meg blir det en helt anna diskusjon i hvertfall.

Sorry, veit den ikkje var til meg, men svarer likevel....

Sånn, lister meg ut herifra..

Madam Mim skrev:

Det finnes vel dem som gjør dette av ideelle årsaker? Det må da være helt greit?

Jeg tror og håper jeg ville ha kunnet passet inn i denne kategorien. Det fordi jeg har følt på egen kropp og sinn hvordan det er å være barnløs, tror de som ikke har noen erfaring med dette ikke helt kan sette seg inn i hvordan dette påvirker oss mennesker i negativ forstand ....

Så absolutt, hvis andre jeg kanskje kjente var i denne desperate situasjonen håper jeg inderlig jeg ville stille kroppen min til disposisjon i 9 mnd for å bære frem et barn (dog ikke med mine egg må sies). Betaling hadde ikke vært en issue på noen som helst måte ...

Esme skrev:

Synes du det er greit om en kvinne gjør det av ideelle årsaker da?
Hva med adopsjon? Man betaler gebyrer til adopsjonsforeningene, hva synes du om det?

Hvis en kvinne virkelig gjør det av ideelle årsaker så syns jeg på en måte man kan gjøre unntak fra regelen. Dvs at jeg syns ikke generelt det skal være tillatt uansett motivasjon, men i enkelte tilfeller kan det gjøres unntak.

Adopsjon er selvsagt et vanskelig spørsmål, som ikke helt kan sidestilles med surrogatmødre. Det er stor forskjell på å betale direkte til en kvinne som har valgt å bli gravid og planlagt å gi bort barnet, og det å betale en organisasjon som formidler adopsjon hvor barnet allerede er frigitt til adopsjon. Når en kvinne blir gravid og velger å gi fra seg barnet da kan (og bør) barnet adopteres bort for barnets del. Mens surrogatforeldre ikke har barnets beste som rettesnor over hodet, men derimot "foreldrenes" rett til å få barn.

Nå er det selvsagt vanskelig å vite også om adopsjon alltid og nødvendigvis er riktig. Det er forsåvidt et tankekors at mange av de som gir fra seg barn til adopsjon må gjøre dette fordi det ikke finnes økonomiske ordninger som gjør at de kan ta vare på barna sine selv. Det har jo også vært saker oppe hvor også adopsjon trekkes inn i menneskehandel, og hvor det hevdes at folk blir presset til å gi fra seg barna sine - og i slike tilfeller er det åpenbart at adopsjon er uetisk. Man kan også si at i teorien burde de enkelte landene legge til rette innenfor egne grenser for at folk skal kunne ta vare på sine egne barn. Men likevel mener jeg at adopsjon i det store og hele er til barnets beste, og det er kun i de færreste tilfeller at man kan snakke om salg av barn.

Derfor er det etter mitt skjønn stor forskjell på surrogatmødre og adopsjon.

Jeg synes programmet var svært ensidig med triste og negative historier. Kunne ønske de hadde vist en "suksesshistorie", med ett norsk hetero/homofilt par som har en vellykket surrogatopplevelse med en amerikansk/engelsk jente som gjør det mer eller mindre av idealistiske grunner.

Jeg begynte å kikke litt rundt muligheten for surrogatmor i 2004, da jeg trodde jeg skulle forbli barnløs etter flere mislykkede IVF og lang prøverkarriere. (Nå blir jeg jo trebarnsmor om en måned, så det holdt jo ikke stikk)
Jeg meldte meg inn i flere amerikanske surrogatforum, og der var det mange flotte jenter som elsket jobben de gjorde. Mitt inntrykk var at gjennomsnittssurrogatmoren på disse forumene var jenter fra middelklasse i stabile ekteskap, hvor de var hjemmegående med egne barn og syntes det var toppen av lykke å gå gravid (hadde en historie emd lette svangerskap og fødsler) og det var nærmest bare bonus å få litt betalt for det. De fleste ville bare få befruktede egg innsatt, slik at det ikke var noen biologisk tilknytning til barnet.

tiril skrev:

Har ikkje sett programmet.

Tenker på den fattige ukainske kvinna.

Eg synes berre det er trist at folk er så fattige at dei ser seg nøgde til ¨å selge kroppen sin på den måten. Kan aldri tenke meg at den Ukrainske kvinna hadde gjort dette om ho ikkje var i pengenød.?(Har som sagt ikkje sett programmet,så mulig eg tar feil??)
Det er vel ofte penge mangel som får folk til å vurdere dette valget å bære fram andres barn.? Om man tar for seg feks eit land som Ukraina. Eg trur eg hadde følt meg som om at eg utnytta andre kvinners nød, og det hadde eg ikkje likt..
Selfølgelig synes eg det er trist for dei som måtte vere/er barnlause å ikkje bli gravide på eiga hånd, og eg kan forsåvidt forstå at dei tar steget ut og benytter seg av muligheten,ulovlig eller ikkje.


Når det er sagt er det selfølgelig verre å trekke på gata ol fordi man trenger penger,enn å bære fram andres barn.

Vansklig tema i hvertfall.

Dette er en av grunnene til at veldig mange europeere som velger surrogat som en ordning for å få barn, velger å bruke USA fremfor mer østlige land. Fordi det er utrolig strengt i USA med hensyn til hvem som får lov til å være surrogatmor. GG/FF som er et av de store byråene som er mye brukt av europeere tillater ikke engang at kvinner blir surrogater om de ikke har nok inntekt til å forsørge familien sin på en annen måte.

Jeg så ikke programmet, får nesten ta med det.

Men det må jo være bedre at man åpner for bruk av surrugatmor i Norge en at det blir utnyttet fattige mennesker fra andre land.
Jeg synes det er flott at noen vil være surugatmor, tenk å klare å gi andre mennesker en slik gave. Jeg er imponert over de jeg i allefall.
Jeg vil ikke si at jeg ser på det å selge et barn, da selger man mere sin egen livmor for en periode. For i de fleste tilfellene er jo ikke surugatmoren annet en en rugemaskin.

Ingen som vil svare meg på hvordan man normaliserer og får et surrogatbarn inn i systemet?