Den frivillige redningstjenesten og dugnadsåndens betydning i samfunnet

Ah, ja, han er helt fornøyd med at faren ser det aller meste. Og at jeg ser en kamp i blant, da. Det bør ikke gå år mellom hver kamp, da, det ble litt lenge og ikke helt tilsiktet. Og så syns han det er stas at jeg har blitt litt bandyhekta, den var det ingen av oss som så komme.

Oi. Vi har vært støttende her altså. Vi har begge møtt så ofte vi har kunnet på de fleste fotballkamper og det er helt sikkert at det var en av grunnene til at eldstesønnen holdt på med fotball helt til sist nyttår. Da var han 15.

I fjor måtte 05-foreldrene møte på hjemmecupen som vi ikke hadde ansvaret for engang fordi 06-foreldrene var kjent for å ha så dårlig oppmøte. Helt utrolig.

Vi møter på de dugnader vi blir satt til. Men er ikke med på annet frivillig arbeid.

Det er en trade-off. De får lov til å drive med veldig mye og vi har per nå totalt 7 aktiviteter fordelt på 6 idrettslag. Det sier seg selv at da kan vi ikke være overalt, begge to, bestandig.

Vi har også aktive unger, så vi kan ikke være begge tilstede hver gang. Men jeg sitter ikke hjemme for å strikke mens ungene mine spiller kamp eller har fremvisning.

Tjorven skrev:

Vi har også aktive unger, så vi kan ikke være begge tilstede hver gang. Men jeg sitter ikke hjemme for å strikke mens ungene mine spiller kamp eller har fremvisning.

Haha, nei det gjør ikke jeg heller, stort sett. Jeg kjører et annet barn på trening (og trener da ofte selv samtidig), eller står i oppvasken eller er på møte eller legger barn eller hjelper med lekser eller noe annet. Men de kan også ha kamp rett nedpå banen bak huset og jeg prioriterer andre ting foran å se, det er bare ikke min arena. (Mens mannen min som sagt får med seg det meste)

Tjorven skrev:

Vi har også aktive unger, så vi kan ikke være begge tilstede hver gang. Men jeg sitter ikke hjemme for å strikke mens ungene mine spiller kamp eller har fremvisning.

Herregud, Tjorven. Om jeg hadde sittet hjemme og strikket i stedet for å se en av kampene til guttungen så hadde det vært HELT GREIT.

Eldste er såpass rasjonell av seg at han ikke ser poenget med at jeg skal stå og se på noe jeg syns er så dørgende kjedelig.

Maverick skrev:

Herregud, Tjorven. Om jeg hadde sittet hjemme og strikket i stedet for å se en av kampene til guttungen så hadde det vært HELT GREIT.

Det er helt greit at andre gjør det, men jeg prioriterer det ikke sånn.

Men du er genuint interessert, er du ikke?

Polyanna skrev:

Men du er genuint interessert, er du ikke?

Jeg har i hvert fall lært meg å bli det. De første årene syntes jeg fotballen spiste familien min opp innvendig, men så bestemte jeg meg for at dette skulle jeg engasjere meg i. Nå synes jeg det er utrolig spennende å se kamper. I tillegg til at samholdet på sidelinja gjør det veldig trivelig.

Polyanna skrev:

Men du er genuint interessert, er du ikke?

Jeg skulle til å skrive at jeg tror jeg ville blitt genuint interessert i whatever ungene hadde holdt på med, men så husket jeg at eldste gikk på ballett. Jeg ser at jeg nok er godt over gjennomsnittet fotballinteressert, også når det gjelder "voksenlagene" i byen, så det skulle bare mangle om jeg ikke var interessert i ungenes kamper også. Det er kjempegøy, rett og slett. Da er det jo ingen sak å stille på kamper.

Jeg synes det er HELT FINT at unger lærer at foreldre ikke kan, eller må, være tilstede på hver eneste kamp eller fremvisning. Og så kan dere som er så privilegert at dere har tid og MULIGHET til å prioritere dette, gjøre det, sette pris på at dere har mulighet til det, og drite i å guilttrippe oss andre som ikke har like mye tid til rådighet ved å berette om hvor trist det er for de barna som har foreldre som ikke står på sidelinjen hele tiden.

Tjorven skrev:

Nå synes jeg det er utrolig spennende å se kamper. I tillegg til at samholdet på sidelinja gjør det veldig trivelig.

Jepp.

Fotball spiser også noe helt sinnsykt med tid i forhold til alle andre ting ungene driver med. Karate, friidrett, klatring, orientering, bandy... Ingenting av det krever at man "bør" være der i opptil mange timer i uka. Gudsjelov, for da hadde familien kollapset fullstendig.

Jeg synes helt klart at man må ha lov til å prioritere det som er mest interessant. Så lenge man viser en viss interesse for det andre også.

Når jentene mine har teaterhelger så kan jeg glatt se hver forestilling (3-4 pr helg), mens fotballkamper ser jeg altså et pent lite utvalg av. Til gjengjeld vet de at jeg bruker ganske mye tid ved datamaskinen på organisering som fører til at de faktisk kan spille fotball og reise på cuper og jeg tror at de forstår den prioriteringen.

Og ja, jeg kan glatt være hjemme i hagen eller sitte hjemme med en bok mens en av jentene spiller fotballkamp. Er det ikke min tur til å kjøre så slapper jeg helt av.

Maverick skrev:

Jeg synes det er HELT FINT at unger lærer at foreldre ikke kan, eller må, være tilstede på hver eneste kamp eller fremvisning. Og så kan dere som er så privilegert at dere har tid og MULIGHET til å prioritere dette, gjøre det, sette pris på at dere har mulighet til det, og drite i å guilttrippe oss andre som ikke har like mye tid til rådighet ved å berette om hvor trist det er for de barna som har foreldre som ikke står på sidelinjen hele tiden.

Guilttrippe 😕

Billa skrev:

Guilttrippe 😕

Når det på noen innlegg på rappen kommer først om triste barn som føler at de ikke blir fulgt opp nok av foreldrene som ikke ser kamper, og så "jeg sitter ikke hjemme og strikker mens ungene spiller kamp liksom", så er det, om ikke guilt tripping, så i hvert fall ikke noe som gjør sånne som meg som ikke har tid til å følge opp alle aktiviteter like samvittighetsfullt, spesielt fristet til å la ungene begynne på fotball igjen med det første.

Jeg er enig med Maverick, altså. Hadde ungen min spilt fotball, hadde jeg nok prioritert oppfølgingen veldig lavt. Rett og slett fordi det er skikkelig BORING. Greit at man skal støtte ungene og stille på dugnad når man kan og ikke gjøre det VANSKELIG for dem, men jeg synes ærlig talt det er litt dillete å skulle stille opp på alt av kamper og lignende når man ikke har et snev av interesse av det selv.

Divine skrev:

Jeg er enig med Maverick, altså. Hadde ungen min spilt fotball, hadde jeg nok prioritert oppfølgingen veldig lavt. Rett og slett fordi det er skikkelig BORING. Greit at man skal støtte ungene og stille på dugnad når man kan og ikke gjøre det VANSKELIG for dem, men jeg synes ærlig talt det er litt dillete å skulle stille opp på alt av kamper og lignende når man ikke har et snev av interesse av det selv.

Jeg er helt enig med dere begge. Fotball er så usannsynlig kjedelig at det er år siden jeg har sett en kamp. Mannen min ser bortekamper som krever kjøring, men hjemmekamper er det lenge siden vi har sett. Kjære vene! I perioder har de kamper hver uke.

Jeg synes sport er gøy jeg, og skulle gjerne hengt med på det som var, men det er altså ikke fysisk mulig, da det ennå ikke har blitt en mulighet å klone seg selv. Men det er jo selvfølgelig snakk om prioriteringer.