Veit du kva dette ordet betyr?

Jeg svarte nei, og er ganske sikker på at jeg ikke har hørt det før. Allikevel tenkte jeg på ljå. Det var rart.

Ljå, enten den er kort eller lang, vet jeg veldig godt hva er. Men det heter bare ljå i min bok.

Inagh skrev:

Jeg tror at "vi" alltid har kaldt det for ljå, både den stutte og den korte varianten, både på morssiden (trønder) og farssiden (østlending.)

Men er det da "den lange ljåen", eller er det "langljå"? Det siste er så tungt å seie. Eller er alt berre "ljå".

På sida eg lånte bilder frå er det brukt "orv" ser eg.
http://www.slaattekurs.no/Kapittel3.html

Og her sto det jammen meg om ordet også:

Ordet orv kommer fra det gammelnorske (norrøne) ordet orf og er i slekt med ordet rhapis, som betyr noe sånt som bøyelig grein. Fortsatt er det vanlig å lage orv av bøyde greiner eller stammer. Betegnelsen orv om skaftet på ljå brukes i hele Norge, av personer med norsk som morsmål. Dessuten sier de orv i Island, Færøyene og delvis i Sverige.

Av alle slags rare tema ein skal drøfte altså....

Det er bare ljå. Har aldri hørt at det har vært skilt mellom kort og lang. Men hos oss brukte/bruker vi gressklipper, det er kanskje derfor.

En ljå er en ljå er en ljå. Og det funker i Wordfeud. Må sjekke om stuttorv eller longorv funker da, hvis anledningen noen gang byr seg. Ljå er nemlig et ganske greit ord å ha når man sitter med litt kjipe bokstaver.

Sier dere "mannen med longorven" i det selvfølgelig daglig brukte uttrykket "mannen med ljåen"?

Kaller den lange for ljå og den korte for sigd i dialekten min (midttrøndersk), men visste hva det var. Halve slekten er fra grensetraktene hordaland/rogaland.

Tjolahopp: ha ha ha, ja kanskje det hadde vore noko

Men nei, eg kallar redskapen generelt for ljå, men når eg skal presisere om den er kort eller lang, så seier eg stuttorv eller longorv, i den grad eg i det heile tatt snakkar om ljå!!! Det må vere nokre år sidan sist...

Eg greier å bruke stuttorv littegrann, men som regel slår eg berre graset flatt 😉 Far min er fantastisk flink, men han er over 80 år og voks opp på gard. Dei slo alt graset med longorv.

Jeg er faktisk ganske flink med ljåen. Vi brukte stort sett bare det når vi skulle slå plen/gresset på hytta helt frem til så sent som i 2007 da hytta ble solgt. Brukte ljå første gang for sesongen når gresset hadde rukket å vokse seg rimelig høyt. Så kom den manuelle gressklipperen til sist for finpussen. Men jeg mener den ljåen vi hadde var en mellomting av stuttorv og longorv. Den hadde ikke ekstra "håndtak" på skaftet, men den hadde langt skaft allikevel.

Sier ljå og skiller ikke på kort og lang, men som Esme kunne jeg kalt den minste sigd i stedet. Mamma er av bondeslekt fra midtnorge, så jeg er ikke ukjent med landbruksredskaper. Men er det ikke ofte slik at endel av vestlandsdialektene bruker fler gammelnorske ord? Noen vestlandsdialekter høres nesten islandsk ut for meg.

Ikke hørt ordet. Oppvokst i by - nær tilknytning til gårdsliv gjennom familie.
Ljå vet jeg selvfølgelig hva er.

Så ljå er altså fellesbetegnelse for stutt- og longorv. Fiffig!

Jeg snakker svært sjelden om ljå selv, men jeg har tatt i en en eller annen gang. Nei, jeg klarte ikke å slå gresset.

Ja, orv er jo et kryssordord, så jeg kan tenke meg fram til hva det må bety - men jeg har vel knapt sett noen eksemplarer av arten, radhusflicka som jeg er.

Født og oppvokst på gård, men aldri hørt det. Ljå er ljå

Nei, aldri hørt det før.

IzziCreo skrev:

Født og oppvokst på gård, men aldri hørt det. Ljå er ljå

Nettopp - så det er ikkje brukt i heile landet tydeligvis, sjølv om det blir sagt i artikkelen at så er tilfelle.

Ja, det vet jeg. Men nå husker jeg ikke lenger forskjellen på stuttorv og tvihending.

Vi kaller den lange for ljå og den korte for stuttorv der jeg kommer fra. Dette er jo vanlig redskaper som er i bruk og som jeg kan bruke, så det er ikke fremmed. Men hvor kan man få kjøpt et stuttorv i Bergen?

Jeg hadde en idé om hva det kunne være. Tror ikke det heter orv i nordnorske dialekter?
Er orven bare ljåskaftet eller er det hele ljåen?