80 prosent av omsorgsdager tas ut av kvinner

Det skal sies at når jeg har hatt prøvetid og vært i vikariater har mannen tatt flere dager enn meg selv om vi taper på det økonomisk.

Vi prøver å ta annenhver gang, med mindre det er noe spesielt. I dag har jeg vært hjemme med Mellomste, og forrige gang var det mannen sin tur siden jeg var alene sykepleier på jobb den dagen.

Jeg er litt overrasket over at det er så mange som ikke melder det som "sykt-barn" dager fordi de kan jobbe hjemmefra. Det er vel ikke sannsynlig at man får gjort et fullt dagsverk hjemmefra når man har syke barn der?

Jeg jobber også litt innimellom når jeg er hjemme med syke barn, jeg leser og svarer på e-post for eksempel, men jeg fører det som en "sykt-barn" dag for det blir langt fra en full arbeidsdag.

Men jeg innser at jeg er heldig og har friske barn. For selv om jeg, som sagt, tar fleste sykt barndager, så har jeg bare brukt opp "kvoten" en gang, og det var typisk nok det første barnehageåret.

Blå skrev:

Jeg er litt overrasket over at det er så mange som ikke melder det som "sykt-barn" dager fordi de kan jobbe hjemmefra. Det er vel ikke sannsynlig at man får gjort et fullt dagsverk hjemmefra når man har syke barn der?

Jeg får til tider gjort "mer" når jeg er hjemme med syke barn enn når jeg er på kontoret. Selvfølgelig ikke akkurat de samme tingene, men de tingene jeg trenger å kunne fokusere på i mer enn fem minutter før jeg blir avbrutt av "noe som burde vært gjort i går, helst", som jeg alltid blir når jeg er på kontoret.

Blå skrev:

Jeg er litt overrasket over at det er så mange som ikke melder det som "sykt-barn" dager fordi de kan jobbe hjemmefra. Det er vel ikke sannsynlig at man får gjort et fullt dagsverk hjemmefra når man har syke barn der?

Å være hjemme med en niåring er ikke mye jobb. Han ligger nå der på sofaen og ser på nrk super. Så man får faktisk jobbet så godt som full dag med han hjemme. Mannen her fører timer, slik at han da jobber de evt manglende timene på kvelden.

Sånn som du beskriver, svarer på litt epost, skriver litt arbeidslister og gjør litt administrativt, det gjør jeg også. Og må definitivt føre sykt-barn-dag.

Ja, da er det jo greit.

Jeg blir definitivt avbrutt mer når jeg er hjemme med syke barn enn når jeg er på kontoret. 🙄

Blå skrev:

Ja, da er det jo greit.

Jeg blir definitivt avbrutt mer når jeg er hjemme med syke barn enn når jeg er på kontoret. 🙄

Mannen min sier det kan være mer effektivt enn på jobb. Jeg vet ikke om det sier mest om barna eller kollegaene.

Mannen min tar ut mest, siden det er enklere for ham å være borte fra jobb (med unntak av møte-dager og sånt). Det er også stort sett han som tar barna til lege/tannlege osv. Eller, nå har både jeg og barna skiftet lege til en som er rett nedi gata her så da er det enklere for meg å gjøre det. Men her er altså skjevfordelingen andre veien.

Ja, lege og tannlege er det så godt som alltid mannen som tar seg av med mindre jeg slumper til å ha en fridag. Mannen kan jo flexe, mens jeg ettelater et hull på jobb.

Blå skrev:

Jeg er litt overrasket over at det er så mange som ikke melder det som "sykt-barn" dager fordi de kan jobbe hjemmefra. Det er vel ikke sannsynlig at man får gjort et fullt dagsverk hjemmefra når man har syke barn der?

.

Jeg melder fra om sykt barn selv om jeg ikke har undervisning og i teorien kan jobbe hjemmefra. Før i tiden, med to småttiser, fikk jeg jo gjort nada, Nå, hvis jeg bare har en syk elleveåring som ser på TV, kan jeg få gjort både det ene og det andre. Kanskje ikke et fullt dagsverk, men det gjør jeg jo ikke på jobb heller. :lærer:

Det siste var da en_ spøk_.

trøtt skrev:

Jeg tar ut flest siden jeg er den eneste som får lønn for de dagene. Mannen er selvstendig og sjefen er så gjerrig.

Sånn er det på en måte hos oss også. Men mannens arbeidsmengde er veldig varierende. Har han en travel periode så tar stort sett jeg dagene. Har han en rolig periode så tar han stort sett alt.

Ellers så har han ofte størstejenta hjemme, så kan han jobbe hjemme mens hun er hjemme. Så alt i alt så tror jeg han tar flere dager enn meg.

Her tek vi det annankvar dag så godt det går. Det skjer vi gjer det annleis viss det skjer noko spesielt på jobb hos ein av oss, men da tek den som har vore mindre heime det att ved neste høve. Eg synes det er sjølvsagt å dele slik, men ser mange rundt meg som er desse typiske mammaene som er heime kvar gong barnet er sjukt.

Hattifnatten skrev:

Med tanke på "stuck på jobb" så er det slik at mange kvinner jobber turnus og derfor ofte klarer å trikse til det å være hjemme på dagtid uten at det går ut over omsorgsdagene. Det er mange typiske mannearbeidsplasser hvor man er veldig "stuck". Tenk bare på håndverksyrker og industri.

Men må man være hjemme, så må man være hjemme, jeg er ikke vant til at sykepleiere bytter seg fra dag til kveld for å ikke bruke omsorgsdager. Det er det bare stemning for når det er bemanningskrise tror jeg.

Men ja, industri og sånn er like stuck på jobb.

Hattifnatten skrev:

Fleksi og hjemmekontorjobbene finner man mest i store byer tror jeg og aller mest blant dem mer universitetsutdannelse.

Det er nok sant.

Det er kun jeg som tar ut sykt barndager. Mannen jobber offshore, så han kan vel i praksis ikke ta ut sine dager. Heldigvis har ungene stort sett vært syke/ hjemme fra barnehagen i hans feiperioder. Derfor har jeg ikke trengt å ta så mange av disse dagene.

Men det er jo ganske graverende tall - over 80%! Det er nesten verre enn permisjonsfordeling med tanke på hvordan de vurderer kjønn ved ansettelse.

Her hos oss tar vi det litt som det kommer. Ofte er jeg hjemme på dagen, og overlater så stafettpinnen til mannen min slik at jeg kan bytte til meg en kveldsvakt. Ellers er det litt avgjørende hvilken jobb som krever oss mest akkurat da.

Hattifnatten skrev:

Nei sykepleiere bytter ikke, men om de har en turnus med en del kveld og natt og har ektefelle som har normalarbeidstid bruker de ikke like mange omsorgsdager som om de bare hadde jobbet dag. Det er i hvert fall mitt inntrykk.

Ja, det forutsetter jo en slik turnus som du beskriver. Er ungene syke en dag jeg har seinvakt så flekser mannen litt sånn at han kan avspasere et par timer mellom 14 og 16, eller så spør vi oldeforeldrene som bor her i byen og de kan steppe inn. Men i all hovedsak så består turnusen min av dagvakter (jobber bare 2-delt så ingen nattevakter), og da blir det verre.

Vi deler ganske likt, og forsøker å tilpasse det til kalenderen til hverandre. Begge har gjemmekontormuligheter, og jeg har omtrent ikke ført sykt barn dager de siste par årene, det blir til at jeg jobber mens barnet sover/ser på tv og så avspasserer jeg resten, evt jobber mer på kvelden. Mannen gjør det samme.

Hattifnatten skrev:

Jeg vet jo at om jeg lager meg en egenmelding for sykt barn så får jeg uansett ingen vikar som gjør jobben. Den hoper seg bare opp.

Nettopp. Og derfor sier ikke jobben noe på når jeg gjør jobben, eller om jeg ikke får 8 effektive timer den dagen, så lenge jeg gjør det jeg skal innen fristen. Så kan det være at det er ting jeg ikke får gjort av det som kan gjøres innimellom, men det er i alle fall bedre at de viktige tingene blir tatt hånd om. Dermed har vi en gjensidig forståelse av at det er helt OK å løse det slik.