Liker du å bli feiret?

Jeg liker gavene, men det andre kan jeg godt unnvære. Jeg får ikke noe større oppmerksomhet til vanlig heller.

Nei! Elsker å stelle til fest og moro, men ikke å være midtpunktet som får pakker, taler og sanger. Jeg setter pris på det, men synes fort at det blir litt mye. Egentlig er det litt merkelig, for jeg holder gjerne taler selv, tar over for DJen og danser på bordet ... Jeg er temmelig introvert til å være ekstrovert.

Har en jobb som gir meg (mer enn) nok oppmerksomhet, og føler av og til for å slå av lyset, slå av epost/telefon og låse kontordøra slik at jeg får gjort noe.

Endret "elsker" til "liker" da det er mer i tråd med pollens intensjon. /

Esme skrev:

Endret "elsker" til "liker" da det er mer i tråd med pollens intensjon. /

Jeg er virkelig en elendig kandidat til spørreundersøkelser.

Yrkesskade, antakelig.

Jeg elsker fester og feiringer med folk jeg liker, men liker ikke være midtpunkt. Jeg har feiret runde dager med stor fest, rett og slett for å samle alle de gøyeste folkene jeg kjenner. Jeg elsker gaver, men ikje taler.

Jeg er veldig synlig til vanlig, det er til en viss grad greit. Men jeg kan også finne på å slutte i jobb uten å si det til noen, eller la bursdagen min forbigå i stillhet.

Jeg elsker det, og jeg elsker gaver. Får passe oppmerksomhet til vanlig, jeg kan ta ganske stor plass ...
Jeg går lett med tiara på jobb, selv når jeg ikke har bursdag. (Det førte til en del forvirring, kan man si. Men morsomt var det.)

007 skrev:

Jeg har feiret runde dager med stor fest, rett og slett for å samle alle de høyeste folkene jeg kjenner.

Faen. Jeg er bare 170.

Sorry, kunne ikke dy meg.

Gaver er veldig gøy, ja. 🙂

007 skrev:

Jeg har feiret runde dager med stor fest, rett og slett for å samle alle de høyeste folkene jeg kjenner.

Det høres ut som en pussig, men forholdsvis ufarlig temabursdag.

Skilpadda skrev:

Det høres ut som en pussig, men forholdsvis ufarlig temabursdag.

Jeg kan godt være midtpunkt. Feks så er jeg leder, så er endel i fokus. Kan gjerne snakke i forsamlinger, bidra til underhomdning etc. Jeg har vært leder for 17. Mai- komité og arrangerer middagsselskap og barnebursdager, så jeg takler å arrangere også.

Det jeg dog ikke liker er komboen arrangement FOR meg selv. Jeg kunne aldri hatt bryllup. Hver gang jeg skal i bryllup, tenker jeg at jeg er glad det ikke er meg. Feiret bursdag da jeg var barn, men ikke etter 18.

Nå blir jeg snart 40 og kjenner at tanken på feiring byr meg skikkelig i mot, men føler meg som en kjiping om jeg ikke inviterer til noe. Men jeg vil virkelig ikke.

Skilpadda skrev:

Det høres ut som en pussig, men forholdsvis ufarlig temabursdag.

Ufarlig, å være så høy som mulig?

Nei, jeg liker ikke å være midtpunkt, og heller ikke store fester/samlinger. Synes jeg får passelig med oppmerksomhet til vanlig.

Madicken skrev:

Ufarlig, å være så høy som mulig?

Det er ikke sikkert de er så fryktelig høye. Det er jo snakk om de høyeste hun kjenner, ikke nødvendigvis de høyeste i landet. Men ja, jeg uttalte meg nok litt lettvint der.

Jeg liker veldig godt å stelle i stand til fester for alle andre enn meg selv. 40-årsdagen min feiret jeg med å reise til London med Acsa og bursdagen min deler jeg (nesten) med datteren vår så vi feirer alltid sammen og da er det hun som får lys på kaka og sånn.

Jeg liker litt oppmerksomhet, men ikke som i bryllup. Eller jeg følte at min introverte personlighet ikke var takknemlig nok rett og slett i bryllupet vårt. Det kom så mange. De hadde prioritert oss. Det var fine taler. Folk hadde gjort seg sånn bry, og så klarte jeg ikke å slappe av i det hele. Og jeg skammer meg jo over å tenke sånn. Men jeg opplevde meg selv som utilstrekkelig rett og slett, og var superglad når dagen var over. Endelig ferdig.

I mindre settinger går det fint. Jeg liker at folk husker meg på bursdagen min, og liker gaver og blomster og vin og sjokolade. Jeg lager kalas hjemme på min egen dag og lærer ungene å feire andre enn seg selv.

Så litt er fint. Jeg vil ikke være helt usynlig. Men jeg trives nok bedre med å sitte litt ut på siden og la andre være i 'rampelyset', og heller legge til rette for det. Skrive de rosa sangene og sånn.

Skilpadda skrev:

Det er ikke sikkert de er så fryktelig høye. Det er jo snakk om de høyeste hun kjenner, ikke nødvendigvis de høyeste i landet. Men ja, jeg uttalte meg nok litt lettvint der.

Jeg synes det er litt trist, for selv når noen inviterer de høyeste de kjenner, er det lite sannsynlig at jeg står på gjestelisten.

mvh 162 cm

Jeg elsker fokus, skryt og oppmerksomhet, men jeg er ikke glad i tvungne tradisjoner. Bryllupet mitt var derfor bare passe, men 40-årslaget var supert.

Det beste er å vinne julebordet og sånn.

Madicken skrev:

Ufarlig, å være så høy som mulig?

Det kommer jo an på hva 007 mener med høy da, fysisk eller psykisk. Enkelte (og ikke bare noen) blir jo høy på gøy ved for mye sukker eller rødvin f.eks.

Jeg hater dypt og inderlig å sitte som den største borddekorasjonen og folk har diktet sanger til meg. Samme med surprise-party - dermed stakk jeg av til London på min 40 års-dag med de nærmeste venninnene. Og hadde en stille rolig feiring ellers med utvalgte når jeg kom hjem. Hos oss er det nemlig slik "ingen kake - ingen gave".
Bryllupet gikk greit, men ikke komfortabel. Jeg er synlig I hverdagen og i mitt virke og det holder i grunnen for meg.

Madicken skrev:

Ufarlig, å være så høy som mulig?

Jeg tenkte vel helst på "høy" her, altså.