Liker du å bli feiret?

Så flott at dere koser dere på min bekostning!

Neida, Harriet fikk komme i bursdagen min, og hun er vel ikke det jeg vil kalle høy og mørk. Høy på champis og livet holder i lange baner.

Og vinne priser hvor man må opp på scene for å ta i mot heder og ære, for deretter å holde takketale - det er selvfølgelig gøy, men jeg kjenner det knyter seg hvis man er nominert og hjernen spinner på hvordan man skal klare å komme seg verdig opp og hva man skal si. (vanlig i bransjen med ulike kåringer)

Jeg liker ikke å være midtpunkt, men jeg takler det. Konfirmasjon litt pyton, bryllup mer greit. Jeg liker andres feiringer bedre. Noe av det skyldes nok at jeg er litt redd for at ikke alle har det greit, og når jeg er hovedpersonen er det mitt ansvar at andre har det fint. Takketaler og avslutninger er også sånn som er greit å snike seg mest mulig unna.

Harriet Vane skrev:

Jaaaa!

Jeg er en diva.

Jeg er nok litt der jeg også. Elsker å være vertskap, være hovedperson og takker gjerne ja til å få bildet i avisa. Jeg får oppmerksomhet til vanlig, i bøtter og spann, egentlig. Etter mange år der jeg har trodd at jeg er anonym har jeg innsett at veldig mange vet hvem jeg er her i byen. Fnis.

007 skrev:

Så flott at dere koser dere på min bekostning!

Neida, Harriet fikk komme i bursdagen min, og hun er vel ikke det jeg vil kalle høy og mørk. Høy på champis og livet holder i lange baner.

Jeg er høy og mørk på ånkli, kan jeg komme?

Ellers; nei, jeg liker ikke den oppmerksomheten der, og trives best med å være et sånn bakgrunnsspøkelse som ordner og koker og rydder og vasker opp.

Tror svaret må bli nei, selv om jeg liker å bli gjort litt stas på.
Jeg har ikke feiret noen av mine runde dager og rømte landet når jeg giftet meg.

Esme skrev:

Når jeg slutter i en jobb feks så er jeg ekspert på å bare svinne ut av døra uten at folk helt får med seg at jeg slutter. Sier at jeg kommer innom neste uke og sånn bare for å slippe "den offisielle takketalen".

Det der hørtes veldig kjent ut... Jeg er jo i "rampelyset"hver dag på jobb, men misliker å bli gjort stas på som f.eks bursdags/avslutningstale på jobben. Jeg tror jeg er litt rar, for jeg kan fint legge fram faglige ting for den samme gjengen uten å synes det er kleint. På samme måte fikk jeg frysninger ved tanken på å skride ned midtgangen i hvit kjole mens alle så på meg, mens det var helt ok å lese minneordet i bestemors begravelse, selv om det også medførte fokus fra alle i kirken. Veldig splittet personlighet, med andre ord.

Nei, liker ikke å være i fokus.
Kan godt ordne i stand alt rundt. Nå blir jeg litt reddet av at stedatter er 20 år yngre og har bursdag samme uke som meg så da blir det liksom hennes dag som feires.
Bryllupet vårt ble kun med nærmeste familie så jeg slapp unna der også.

Som en som reiste halve jorda rundt for å gifte meg må jeg vel svare nei på det.

Nextlife skrev:

Jeg er høy og mørk på ånkli, kan jeg komme?

Ellers; nei, jeg liker ikke den oppmerksomheten der, og trives best med å være et sånn bakgrunnsspøkelse som ordner og koker og rydder og vasker opp.

Klart du kan! Særlig siden du rydder og vasker opp!

Jeg liker å bli satt pris på, syns det er veldig hyggelig med gaver, men hater å være midtpunkt. Taler nekter jeg folk å holde for meg. Jeg får sånn akkurat passe med oppmerksomhet i hverdagen, tror jeg. Jeg foretrekker dog å være tåkefyrste framfor frontperson.

Jeg er skikkelig dårlig på slikt og gruer meg i evigheter før.

Jeg misliker intenst oppmerksomhet rundt min egen person. Bryllupet var helt pyton i så måte. Jeg har heller omtrent aldri feiret min egen bursdag siden jeg ble 18.

Åja!

Jeg har valgt en jobb der jeg kan være I fokus så mye jeg vil, holder gjerne taler for andre og er glad for overraskelser, gaver og deilig oppmerksomhet. Det kan bli litt flaut når det kommer til bryllupsnivå og jeg husker konfirmasjonen med skrekk. Jeg forteller gjerne at det er akkurat en måned til bursdagen min. Også blir jeg litt flau når jeg oppdager at noen gjør et nummer ut av det.

Jeg liker ikke å bli feiret og være midtpunkt i grunn.
Jeg hater å holde taler, og liker heller ikke å undervise/holde kurs.

Men jeg er veldig utadvendt, og får sånn sett en del oppmerksomhet til daglig. Både pga at jeg høres, mener mye om mye - og vises i landskapet

Spørs hva du mener med oppmerksomhet. Jeg elsker å opptre og det er ikke noe problem å framføre noe eller holde tale. Jeg blir "sett" på jobb fordi jeg ikke har en anonym rolle. Men jeg er ikke og har aldri vært noe populært midtpunkt.

Jeg kan gjerne feire, men sist gang var vel bryllupet mitt. Bursdager har jeg sluttet med for lengst. Da jeg var yngre var det av frykt for at ingen ville komme. Nå er det mer at jeg ikke har noen å invitere.

Nei. Virkelig, virkelig ikke. Jeg lot være å konfirmere meg, stakk til utlandet for å gifte oss på en ambassade, har knapt feiret bursdag siden jeg var ti og synes i grunn det er kleint nok å bli trukket til å motta dagens pakke i adventskalenderen på jobb. :bare litt introvert:

Jeg vet ikke helt, jeg. Jeg liker å være midtpunkt, men kan bli litt sjenert også.

Nei. Jeg hater det intenst. Jeg vil gjerne ha en fest og en feiring, jeg elsker å arrangere og ordne og få alle gjestene til å kose seg, men jeg vil helst dytte noen andre foran meg, jeg foretrekker andres feiringer. Men gaver er gøy!
Rampelyset passer meg i det hele tatt dårlig, jeg blir bare stiv og rar, stotrete og klønete. I skyggen derimot - der er jeg knallgod.
Får passe oppmerksomhet til daglig.

Jeg liker egentlig å være midtpunkt, og føler at jeg skulle hatt mer oppmerksomhet.
Men akkurat nå er jeg i en fase i livet der jeg trives best i bakgrunnen.