Hva skjedde med språket?

Vianne Rocher skrev:

Sønnen min og kompisene sier «ja» til ga. «Jeg ja deg den i går».

Logikken er som følger: å gi (som uttales «ji»), gir(jir), JA, har gitt(jitt). Det er både gøy og helt kokos .

Det er klassisk småbarnsgrammatikk, er det ikke? Da jeg jobbet i barnehage i hine hårde var det i hvert fall en gjenganger. Begge barna mine har vært gjennom en sånn fase. Samme med «væmte», som i «Jeg væmte han hjem i går».

Zulu skrev:

Det er klassisk småbarnsgrammatikk, er det ikke? Da jeg jobbet i barnehage i hine hårde var det i hvert fall en gjenganger. Begge barna mine har vært gjennom en sånn fase. Samme med «væmte», som i «Jeg væmte han hjem i går».

Ja, der er det, men disse guttene er 12 . Så da kan det vel være en mulighet for at «jeg ja deg en gave (her er de ikke konsekvente)» finnes i nær språklig fremtid. Ikke at jeg egentlig tror dette fenomenet får fotfeste utenfor bydelen,

Vianne Rocher skrev:

Ja, der er det, men disse guttene er 12 . Så da kan det vel være en mulighet for at «jeg ja deg en gave (her er de ikke konsekvente)» finnes i nær språklig fremtid. Ikke at jeg egentlig tror dette fenomenet får fotfeste utenfor bydelen,

Ungene mine (Østlandet) sa dette en god stund, men har gitt seg nå. Det jeg derimot hører fremdeles fra tid til annen er 'lo', som "Jeg lo den på hylla!".

Vianne Rocher skrev:

Ja, der er det, men disse guttene er 12 . Så da kan det vel være en mulighet for at «jeg ja deg en gave (her er de ikke konsekvente)» finnes i nær språklig fremtid. Ikke at jeg egentlig tror dette fenomenet får fotfeste utenfor bydelen,

Du får prøve deg med en «Ja? Er dere tre år, eller?».