Er det rart å skrive nynorsk om man snakker ei bokmålsnær dialekt?

Eg er sikker på at du vert ein betre norsklærar av å velje nynorsk som hovudmål under lærarutdanninga, godt val.

nokon skrev:

Begge deler, men eg meinte eigentleg å applaudere valet ditt.

Ja, det er nettopp derfor jeg gjør det. Jeg skal jo tross alt undervise i dette, så da må jeg jo være trygg i det selv. Mange av mine medstudenter har derimot bestemt seg for å tenke at innen vi er ferdig er nynorsk i skolen valgfritt og da trenger de ikke undervise i det, så da er det ikke vits å bruke energi på nå.

Jeg synes det er litt rart, som i "uventet", men jeg bruker stort sett alltid "å stusse på" som eufemisme for å være negativ til noe, så jeg ville ikke sagt at jeg stusset på det.

Jeg bruker stusset som i "stoppet opp og funderte litt, ikke nødvendigvis negativt".

Input skrev:

Jeg bruker stusset som i "stoppet opp og funderte litt, ikke nødvendigvis negativt".

Ja, det er jo det det betyr. Men jeg tror aldri jeg har brukt det om noe jeg var positiv til ("jeg stusset litt over å få julekort fra deg"), og knapt nok til noe jeg var nøytral til.

Jeg har kanskje blitt nysgjerrig på hvorfor. men stusset har jeg nok ikke gjort.
Har en venninne med bokmålsnær dialekt som er oppvokst i Ålesund. Hun har nynorsk som hovedmål.

Så rart, vi har akkurat diskutert dette på jobb i dag - og trukket den ukorrekte konklusjon at det fremstår som litt "jålete". :dukker: Jeg ser jo at det tar seg dårlig ut å skrive det sånn, men det var altså den ærlige refleksen hos flere av oss. Tror det må skyldes at det blir noe litt tilgjort over det.

Jeg ville blitt litt overrasket og som Bluen tenker jeg også at det virker litt tilgjort. Jeg ville nok lurt på hvorfor vedkommende gjorde det.

Men hvilke ondsinnede motiver kan de ha?

Myria skrev:

Jeg ville blitt litt overrasket og som Bluen tenker jeg også at det virker litt tilgjort. Jeg ville nok lurt på hvorfor vedkommende gjorde det.

Dersom jeg skulle gjort det (vurderer fortløpende å bytte hovedmål helt), ville det vært fordi jeg mener det er en viktig del av kulturarven vår å ta vare på (det blir ikke gjort om ingen bruker det) og fordi jeg blir mildt sagt trassig av all motstanden mot nynorsk som finnes hos det jeg ellers ser på som fornuftige og smarte voksne. Det er jo egentlig rart at det vil oppfattes som tilgjort, når nær sagt alle norske dialekter egentlig er nærmere nynorsk enn bokmål.

Trur eg må skrive nynorsk i ei heil veke berre for å gjere opp for dette.

Jeg synes det er helt supert at folk skriver nynorsk uansett hvor de kommer fra. Jeg angrer litt på at jeg byttet hovedmål på videregående og var dårlig til å bruke nynorsken på fritiden lenge før det, men nå føles det litt kunstig å bytte tilbake. Burde kanskje vurdere det...

Bluen skrev:

Så rart, vi har akkurat diskutert dette på jobb i dag - og trukket den ukorrekte konklusjon at det fremstår som litt "jålete". :dukker: Jeg ser jo at det tar seg dårlig ut å skrive det sånn, men det var altså den ærlige refleksen hos flere av oss. Tror det må skyldes at det blir noe litt tilgjort over det.

Eg synest først det framstår som jålete og tilgjort, når ein bruker ordstillinga frå austlandsdialektane på nynorsk. Når ein skriv nynorsk som flyt godt, bryr eg meg ikkje om korleis ein snakker.

ingling skrev:

Jeg synes det er helt supert at folk skriver nynorsk uansett hvor de kommer fra. Jeg angrer litt på at jeg byttet hovedmål på videregående og var dårlig til å bruke nynorsken på fritiden lenge før det, men nå føles det litt kunstig å bytte tilbake. Burde kanskje vurdere det...

Eg bytta til bokmål mellom ungdomstrinn og vidaregåande og bytta tilbake då eg studerte nordisk. Det er ein del sjangrar eg framleis bruker bokmål, fordi det er vanskeleg å få nynorsk til å flyte godt, men eg kjenner meg meir "heime" i nynorsk enn i bokmål.

Ordstillinga?!

Toffskij skrev:

Ordstillinga?!

Det er ein del som fort skurrer i mine auge og som gjer at eg tenker sidemålsbrukar istadenfor hovudmålsbrukar, eg skal sjå om eg finn eit eksempel, for eg klarer ikkje heilt å sette fingeren på kva. Men utstrekt bruk av passive verbformer (gjerne bøygd feil), genitivs-s og "min far" og slikt, er relativt vanleg blant austlendingar som skriv nynorsk. Totalen blir ein litt opphakka flyt i språket.

Det er klart. Men eg trur ikkje «ordstilling» er den beste generaliseringa.

Toffen, slutt nå med det jåleriet der! (Og nå er nokon litt søt når hun minner om min vestlandskollega som omtaler østlendingene på Det Norske Teatret. Kanskje det er nynorskbrukerne selv som er mest imot østlendinger som skriver nynorsk?)

Høh? Jeg ville ikke blitt overrasket engang. Hvorfor det? Jeg synes bare det er fint og ville ikke stusset.

Toffskij skrev:

Det er klart. Men eg trur ikkje «ordstilling» er den beste generaliseringa.

Nei, kanskje ikkje. Har du eit betre forslag? Eller har eg ramla av lasset utan å skjønne at du ler av meg igjen?

Bluen skrev:

Toffen, slutt nå med det jåleriet der! (Og nå er nokon litt søt når hun minner om min vestlandskollega som omtaler østlendingene på Det Norske Teatret. Kanskje det er nynorskbrukerne selv som er mest imot østlendinger som skriver nynorsk?)

Søt!?

Eg har ikkje noko imot austlendingar som skriv nynorsk, men det har av og til ein del utfall som gjer at det ikkje høyrest heilt naturleg ut. Og då høyrest det jålete ut.