Har du noen gang sendt en bekymringsmelding?

Jeg kjenner ei som ringte barnevernet her I byen, forklarte siruasjonen og som ble bedt om å tenke deg nøye om før hun meldte bekymring "for du kan få et helvete etterpå" (det var snakk om en nabo og god grunn til å være bekymret). De orket ikke å bo der lengre og være vitne til det som skjedde og valgte å flytte.

shute skrev:

Apropos det der: Jeg opplever ganske ofte at folk tenker at "barnevernet er jo inne" og lar være å melde. Meld likevel.

Om barnevernet er i kontakt med en familie, betyr det overhodet ikke at man får vite alt mulig. Det kan eksempelvis være at en familie har besøkshjem til barna fordi de er "krevende," når problematikken egentlig er seksuelle overgrep.

Det er sant! Vi satt med en ganske alvorlig sak på jobb og valgte å ringe til BV for å høre hvordan saken sto. De hadde tenkt å trekke seg ut av saken, men takket være oss og telefonen fra skolen fortsatte de.

Når vi drøfter saker på jobb så kan vi etter hvert navngi omtrent alle saksbehandlerne på vårt BV-kontor. Vi vet hvem som etter vår mening gjør en god jobb og hvem vi ikke er like fornøyde med.

:jobber et en bydel med mange BV-saker:

Jeg har aldri meldt. Jeg har vært bekymra et par ganger i jobbsammenheng, men har da forsikra meg om at saken allerede tas hånd om og at rådgiverne våre og evt helsesøster er i dialog med barnevernet. Privat kan jeg ikke komme på noen tilfeller der jeg har lurt en gang - vi har ikke så veldig mye kontakt med andre barnefamilier, utover barnehagen.

shute skrev:

Apropos det der: Jeg opplever ganske ofte at folk tenker at "barnevernet er jo inne" og lar være å melde. Meld likevel.

Om barnevernet er i kontakt med en familie, betyr det overhodet ikke at man får vite alt mulig. Det kan eksempelvis være at en familie har besøkshjem til barna fordi de er "krevende," når problematikken egentlig er seksuelle overgrep.

Ja, det er det jeg har lært i ettertid og som har fått meg til å innse at jeg burde ha ringt uansett. Dette var før jeg fikk egne barn, og kunnskapen min om slikt var nær ikke-eksisterende, dessverre.

Jeg har meldt mange ganger gjennom jobb, og har meldt en gang som privatperson.

Ja, jeg har gjort det som privatperson. Flere ganger.

Er man bekymret, så er det grunn til å melde bekymring. Kan man se barnet i øynene om noen år og si; jeg ante at noe var i veien, men jeg gadd/turte ikke å gjøre noe?

Jeg har også meldt bekymring der barnevernet allerede var litt inne med noen småtiltak og jeg fikk (selvsagt) ikke vite i klartekst, men kan nok om barnevernets arbeid, til å forstå at de endelig fikk nok kjøtt på beinet til å kunne gå inn med tyngre tiltak.

Jeg tror at barnevernet ikke er noe unntak når det gjelder å forstå og kunne kodene. I ett tilfelle var vi to som ga beskjed hver for oss for å kunne gi saken mer tyngde, vi var virkelig svært bekymret for et barn. Jeg har jobbet med denne typen saker, kan lovverket og dermed kjenner jeg stammespråket. Det var få kritiske spørsmål og jeg ble møtt på en veldig god måte, med alvor og ansvarstagen. (det har jeg opplevd hver gang). Hun, som ikke kjenner stammespråket, ble møtt med tvil og skepsis. Barnevernets førstelinjetjeneste har definitivt litt å gå på i fht å møte bekymringsmeldinger fra folk flest, tror jeg.

Harriet Vane skrev:

Barnevernets førstelinjetjeneste har definitivt litt å gå på i fht å møte bekymringsmeldinger fra folk flest, tror jeg.

Det tror jeg også dessverre. Jeg har meldt en del i forbindelse med jobb, og to ganger anonymt. Begge gangene var det hendelser hvor jeg ikke kjente de involverte, men hvor jeg hadde observert bekymringsfulle hendelser i nabolaget. Da jeg sa de magiske ordene "jobber som sosionom" ble det en helt annen låt i saksbehandler.

Harriet Vane skrev:

. Jeg har jobbet med denne typen saker, kan lovverket og dermed kjenner jeg stammespråket. Det var få kritiske spørsmål og jeg ble møtt på en veldig god måte, med alvor og ansvarstagen. (det har jeg opplevd hver gang). Hun, som ikke kjenner stammespråket, ble møtt med tvil og skepsis. Barnevernets førstelinjetjeneste har definitivt litt å gå på i fht å møte bekymringsmeldinger fra folk flest, tror jeg.

Kan du utdype dette litt? Hva legger du egentlig i «stammespråk»? Jeg har ikke sosialfaglig utdanning, men føler likevel at jeg ble møtt med alvor, respekt og gehør da jeg meldte bekymring for noen år siden. Jeg ble spurt om jeg ville stille til et møte, og det gjorde jeg, og jeg følte ikke på noe tidspunkt at jeg ble mistrodd. Det er selvsagt bare et datapunkt, men greit å nevne. Kanskje det hjalp å være akademiker. Hva vet jeg?

Divine skrev:

Kanskje det hjalp å være akademiker. Hva vet jeg?

Ja, du skal se på det.

Jeg vet jo ikke nøyaktig hva hun andre sa, kanskje hun var usikker, redd for å si noe galt, underdrev, overdrev, hva vet jeg. Vi fortalte om det samme, men brukte sikkert litt ulike ord.

Jeg kjenner jo lovverket og vet at det er mange tiltak man kan ty til/det skal være skikkelig ille før man evt må overta omsorgen. Jeg husker ikke ordrett hva jeg sa, men jeg brukte nok ord som "behov for hjelpetiltak" og sånn, og det er jo stammespråk.

Floksa skrev:

Har meldt til Mattilsynet. Men aldri barnevernet. Håper jeg forstår om det skulle være behov og faktisk agerer. Men jeg har innover antenner på slikt og ville neppe plukket opp at noe var galt med mindre det var veldig tydelig.

Floksa, du veit sikkert dette, er det automatikk at Mattilsynet også melde til BV om dei har saker der dyreholdar også har barn?

Eg har forøvrig aldri meldt. Ein anna ting, dette er ein tråd som kanskje skulle lagt i forum og ikkje åpen for alle?

Tussa skrev:

Floksa, du veit sikkert dette, er det automatikk at Mattilsynet også melde til BV om dei har saker der dyreholdar også har barn?

Eg har forøvrig aldri meldt. Ein anna ting, dette er ein tråd som kanskje skulle lagt i forum og ikkje åpen for alle?

Nei, det går nok neppe automatisk.
Det er et sørgelig lukket system.
Dog tror jeg ikke det nødvendigvis er noen link mellom dårlig stell av dyr og barn. det kan helt klart være det, men jeg mener det ikke er noen automatikk i det.

Floksa skrev:

Nei, det går nok neppe automatisk.
Det er et sørgelig lukket system.
Dog tror jeg ikke det nødvendigvis er noen link mellom dårlig stell av dyr og barn. det kan helt klart være det, men jeg mener det ikke er noen automatikk i det.

Jeg tenker vel at det i de tilfellene hvor det er snakk om grov vanskjøtsel så burde det ha ringt i flere bjeller.
Selv om det ikke er automatikk så tenker jeg at risikoen er såpass stor at det bør undersøkes.

Litt synd om det ikke er sånn.

Guava skrev:

Jeg tenker vel at det i de tilfellene hvor det er snakk om grov vanskjøtsel så burde det ha ringt i flere bjeller.
Selv om det ikke er automatikk så tenker jeg at risikoen er såpass stor at det bør undersøkes.

Litt synd om det ikke er sånn.

Jeg vet at man jobber for å få til at legen må varsle MT når noen står i fare for å mishandle dyr på grunn av sykdom. Så det er et langt lerret å bleke akkurat det. Tausethetsplikten er som en vanntett vegg.

Jeg har aldri meldt bekymring, og heller aldri opplevd noe som jeg tenkte på som bekymringsverdig. Om det handler om manglende evne eller vilje til å se aner jeg ikke.

Jeg har aldri meldt, og aldri vært i en situasjon der jeg har vurdert det.

Polyanna skrev:

Jeg har aldri meldt, og aldri vært i en situasjon der jeg har vurdert det.

Samme her.

Jeg har meldt en gang. Det var absolutt på sin plass, men satt allikevel langt inne. Gikk noen runder med meg selv.

Aldri meldt noen. Fikk engang. Tydelige råd om å melde en opplevelse jeg beskrev her inne. Lot være fordi det var noen jeg måtte ha spurt rundt for å få navnet på, og kun en enkelthendelse.

Ja det har jeg.