Mat vi forbinder med besteforeldrene våre

Hentet fra Wikipedia:

Kalops

Från Wikipedia

Kalops är en svensk kötträtt innehållande nötkött, lök och kryddor som serveras med kokt potatis och rödbetor [1]. Finns även i en skånsk variant där morötter tillsättes, den är något mustigare och mörkare.

Kalops lagde min oldemor og hun var svensk.

Farmor laget mye god mat og det som jeg likte best var lapskaus, fersk suppe, ertesuppe og kyllingsuppen hun lagde.

Farmor laget verdens beste boller. I tillegg laget hun kjempegod fiskegrateng, og alle middager hadde grønnsaker fra egen hage på sommeren. Mormor lager sjelden middag, morfar er sjefen på kjøkkenet der i huset. Han lager gode kjøttkaker.

Forbinder ikke så mye med besteforeldrene mine i Norge, mest fordi jeg flyttet herfra som treåring, og da vi flyttet tilbake var de døde.

Men besteforeldrene mine i USA forbinder jeg med mye god mat.

Søndag spiste vi så å si alltid middag hos de. Da var det hjemmelaget italiensk tomatsaus med pasta, og hjemmelaga kjøttboller, eller pølser ("italiensk "sausage"). Vi bodde i tomannsbolig, de i 2. etasje. De banket i gulvet i det de hadde pastaen i kjelen, da visste vi at det var mat om ca 10 minutter 😉

Og en slags kake vi fikk til påske, som var stekt med et kokt egg med farget skall.

Ellers en del spesielle julegodter/kaker.

Mormor:

-verdens beste sosakjøtt som jeg lager selv
-knubedessert (dessergrøt laget av nype) med sukker og melk
-halslinser og potetskruer som hun alltid hadde i skapet

Beste (farmor)

Ikke så mye middagsmat, men mye kaffemat
-kransekakepinner med sjokolade i begge endene
-kromkaker
-after eight (men man fikk bare ta en)
-stort fruktfat med masse frukt og noen få Regia sjokolader.
-dessertsjokolade
Beste var av den "gamle skolen" der det var forventet at ungene oppførte seg skikkelig og ikke frotset i dessert. Derfor var det ekstra godt når vi fikk disse godbitene 😉

Brødpudding og halslinser. Ikke samtidig, vel og merke.

Og prim. Bestemora mi kunne ikke skjønne at jeg ikke likte prim og smurte tjukt med prim på skiva hver eneste gang. Og jeg liker fremdeles ikke prim....

ja, og at vi fikk is av de... sikkert oftere enn min mor syntes var greit..hehe
og hun hadde drops, slike harde "smørdrops"

Jeg tror ikke bestemoren min er noen stor kokk.

Mat jeg forbinder med besteforeldrene mine er kald, ihjelkokt laks (en tradisjon på større selskaper på Fosen utenfor trøndelag) med poteter, agurksalat og rømme med sukker(!) i. I tillegg til tørrtørr svinesteik, ribbe med seig svor, julebrød(hele året) og tekake

Det første jeg tenkte på var kald lungemos på brødskive som jeg fikk av bestefar
Hadde jeg bare skjønt den gang hva det var...

Men det er egentlig urettferdig å la det stå som det eneste. For bestemor laget fantastisk god mat. Alt fra brød, bakverk og kaker, til tradisjonell norsk mat; lapskaus, sausekjøtt, steik, kjøttkaker, etc.

Uhm.
Mormor: Hjemmebakt brød med fårepølse.
Og multesyltetøy på multer plukket på myra rett utenfor stuedøra hennes.

Farmor: Kjøttsuppe!
Og lefser med masse hjortetakksalt i.

...og Tusenfryd

Eneste jeg kommer på er rips med vaniljeis, og verdens beste gelékake.

Mormor lager verdens beste kringler! Har aldri smakt maken noe annet sted. Min mor har prøvd seg, men det går bare ikke. Også er de snurret på en spesiell måte. Og å få oppskriften går bare ikke an, for hun bruker en dæsj av det og en durt av det og mel til passe deig. Og akkurat når jeg trodde det ikke gikk an å få noe bedre, så begynte hun jammen å strø perlesukker over, og nå er de bare himmelske!

:sender varme tanker til den tapre åttiåringen som skal opereres i morgen, og det er store sjanser for at det ikke går rette veien:

Tinka skrev:

Hentet fra Wikipedia:

Kalops

Från Wikipedia

Kalops är en svensk kötträtt innehållande nötkött, lök och kryddor som serveras med kokt potatis och rödbetor [1]. Finns även i en skånsk variant där morötter tillsättes, den är något mustigare och mörkare.

Kalops lagde min oldemor og hun var svensk.

Farmor laget mye god mat og det som jeg likte best var lapskaus, fersk suppe, ertesuppe og kyllingsuppen hun lagde.

Det er godt og det burde jeg gjøre oftere. Kryddpepper og laurbærsblad må man i. Kryddpepper i Norge, finnes det? Slike store sorte pepperkorn som man har i hele?

Det pleier vi og kjøpe i Sverige, aner ikke om det er i butikken her i Norge.

Nydelig mat, uten tvil.

Tror aldri mine besteforeldre har lagd noe middag til meg ever, om dem har gjort det når jeg var veldig liten var det ikke noe jeg husker. Noe mere lite husmoremne skal du vel lete lenge etter.
Blir litt misunelig når jeg hører så gode minner på god mat derfra. Men jeg har andre som har erstattet det så det går bra, som lapskausen naboen lagde til meg ingen over ingen andre har prøvd og lage likt etter oppskrift men det smakte ikke likt. Ellers har mine fosterforeldre og familien der som oftes gitt meg dem gode minnene både på mat og andre ting

Bestemoren min hadde stort, deilig kjøkken med vedovn, der var det godt å være Filleryer av plast på gulvet, og en gommeboks på gulvet alltid klar til å fylles med fersk fisk når naboens katt stakk innom på besøk.

Hun bakte de vidunderligste brød.
Alltid var det "gammeldagskjeks" i boksen. Det var runde, myke kjeks, som minner litt om kakemenn. Måtte nytes med iskald melk, og var det beste jeg visste.
I kjøleskapet var det alltid hjemmelaga rabarbrasyltetøy og hjemmelaget rognkaviar. Mors hjemmesydde lammerull var likevel stjerna i påleggssortimentet, akkurat passe krydret.
Hver gang jeg kom på besøk lagde hun kjøttsuppe den ene dagen, nok til at det på magisk vis ble til (lys) lapskaus neste dag. Hun lagde gjerne melgrøt til meg og søskenbarna mine til kvelds, og risengrynsgrøt hvis hun ville skjemme oss ekstra bort.
Hun hadde en gammel steketakke hvor hun bakte både lefse og potetkaker, sistnevnte var helt nydelig med enten sirup eller den salte rognkaviaren.
Ho Mor var glad i sild, og det likte ikke jeg, da fikk jeg pølser i brunsaus. Hjemmedyrkede poteter til, gulløye av beste kvalitet. Spekesild elsket hun, det smakte godt, men jeg hatet alltid sildebena. Kokt, lettsaltet torsk med hvit saus kunne jeg spise uante mengder av. Når hun serverte salt kjøtt av lam, hørte byggrynssuppe til på siden. Det likte aldri jeg. Kleppmelk derimot, er fremdeles en favoritt.
Blåkveithau var hun glad i, men noe så ekkelt tenkte jeg aldri å smake på, og takket pent ja til pølser i brunsaus. Sauhau også, faren til ho Mor kom fa Voss, og sauhau var en tradisjon derfra.
Og det var MIN bestemor som lagde verdens beste kjøttkaker. Jeg husker den store kjøttkverna hennes, hun lagde sin egen kjøttdeig, og av den kom de nydeligste kjøttkaker noen sinne. Mest svinekjøtt, men hun blandet i litt lam også for å få kraftigere smak. Det var fasinerende å se hvordan kjøttstykkene kom ut i lange, røde strimler.
Rabarbragrøt eller rabarbrasuppe var sommerdesserter vi barnebarna elsket, og underlig nok elsket jeg sviskegrøten hun lagde også

Maya80 skrev:

Tror aldri mine besteforeldre har lagd noe middag til meg ever, om dem har gjort det når jeg var veldig liten var det ikke noe jeg husker. Noe mere lite husmoremne skal du vel lete lenge etter.
Blir litt misunelig når jeg hører så gode minner på god mat derfra.

Jeg føler litt på det samme, men jeg tror faktisk besteforeldrene mine var ganske flinke å lage mat. De inviterte oss bare sjelden på middag, og da var det snakk om julemiddag. Mine besteforeldre har alltid bodd 10 minutter unna oss med bil, så vi har liksom bare vært på type kaffebesøk der.

Med farmor forbinder jeg biff stroganof og fantastisk møre koteletter i brun saus. (Jeg må huske å be om oppskrifta på sistnevnte)

Med mormor forbinder jeg sprø, hjemmelaget potetchips som tilbehør til kalkun. Og himmelsk lapskaus til dessert.

Jeg har/hadde to bestemødre som laget veldig god mat, og som ofte inviterte på middag.

Elgkjøtt i diverse varianter.
Verdens beste mandelpotet.
Pannekaker med blåbær og bacon.
Perfekt grovbrød.
Gode kjøttkaker.
Sirup på brødskiva.

Komper. 😀 Det lagde min mormor av og til når vi skulle på besøk. Og de gode vaflene hennes med kulturmelk og rømme.

Jeg lager komper selv, men synes ikke de blir så gode som hennes.