Spin off - Status på studier og yrker

Husker jeg ble litt fasinert da jeg var med en venninne og lånte lesesalplass på det juridiske fakultetet av og til. Der var kantina tom klokka ti på elleve og på slaget elleve var den full for å så være helt tom igjen klokka tolv. Sånn var det ikke ved fakultetene jeg gikk på (SV og HF).

Isrose skrev:

Jeg tror litt av grunnen til at arkitekter bruker så mye tid på studiene er at de lager ting til diverse fag, de bygger modeller og produserer tegninger. Det er lettere å bruke tid på slike ting enn å sitte i mange timer og ta til seg ny kunnskap.

Jeg legger ved figuren som viser alle fagene som er med i undersøkelsen. Det er ikke bare arkitektene som bruker mye tid, men de er på topp. Noe av grunnen til det tror jeg du er inne på. Samtidig som mange nok brenner veldig for studiet sitt.

Jeg studerte kjemi, og det er helt klart at mye av grunnen til at jeg brukte ekstremt mye tid på skolen var all labben. Stå på lab og skrive rapporter. Mye læring i det, altså, men det føltest tidvis temmelig bortkastet.

Det hadde jeg nesten glemt (fortrengt ), semestrene med lab var helt klart mer tidkrevende enn de andre.

Polyanna skrev:

Jeg studerte kjemi, og det er helt klart at mye av grunnen til at jeg brukte ekstremt mye tid på skolen var all labben. Stå på lab og skrive rapporter. Mye læring i det, altså, men det føltest tidvis temmelig bortkastet.

Isrose skrev:

Det hadde jeg nesten glemt (fortrengt ), semestrene med lab var helt klart mer tidkrevende enn de andre.

Det mest frustrerende etterhvert er forsøk som går i vasken. DET er tidkrevende det.

Bill.merk. Dr.grad med mye lab.

Java skrev:

I Polen har de lagt opp studiet slik, ca halvparten skrelles bort i hvertfall første og andre året. Det legger et enormt press på studentene og er ikke bare positivt.

Å, pøtt. De polske legestudentene kan jo ikke en skitt, de er helt ubrukelige. De burde strøket mange fler.

Java skrev:

Det mest frustrerende etterhvert er forsøk som går i vasken. DET er tidkrevende det.

Bill.merk. Dr.grad med mye lab.

Prøv å skrive en språkhistorisk doktorgrad hvor man stadig må legge til data fra seinere perioder fordi de $&%#$% språkbrukerne bare fortsatte å bruke det gamle mønsteret og ikke det nye. De siste dataene analyserte jeg to uker før innlevering. (Enhver kjenner best tidsslukene på eget fag. Jeg har tilbrakt unevnelig mange timer med obskur tekst og diger ordbok.)

Esme skrev:

Å, pøtt. De polske legestudentene kan jo ikke en skitt, de er helt ubrukelige. De burde strøket mange fler.

Godt mulig, det vet jeg ingenting om. Jeg kjenner ei som studerte et sted med tilsvarende opplegg (annet land, annet studie) og det var ekstremt krevende å alltid måtte være blant topp 50 eller 25 % for å komme videre i studiet. Så det var opplegget jeg mente noe om. Godt mulig de polske legestudentene ikke kan noe særlig.

Toffskij skrev:

(Enhver kjenner best tidsslukene på eget fag. Jeg har tilbrakt unevnelig mange timer med obskur tekst og diger ordbok.)

Nettopp. Og når ein stadig hører "eg har ikkje fått begynt med arbeidet endå, for eg måtte lære meg utstyret og dei tre programma først", så stiller eg spørsmål ved kva studentar reknar som fagleg arbeid. Det var i grunnen heile poenget mitt.

Jeg studerte ingeniørfag og brukte mye mer tid enn det som står. Men det var mange som også brukte mye mindre tid, så det er sikkert representabelt. Frafallet på studiet var stort.

Grunnen til at jeg brukte mye tid henger nok sammen med at 1. Jeg har lærevansker 2. Jeg hadde store ambisjoner 3. Fagene omhandlet stortsett ting som man ikke kan relatere til hverdagen. Her handlet det om mer abstrakte ting, og det var rett og slett ganske vanskelig.

Det er jo ikke så rart at det er forskjell på hvor mye innsats man må legge ned i et studium for å få det til å gå opp. Det er stor forskjell på ressursene i de ulike studentgruppene. Medisinstudiene er de studiene i landet det er vanskelig å komme inn på. Bare de virkelige eliteelevene kommer inn der, og veldig mange har måttet jobbe målbevisst i flere år for å opparbeide seg gode nok karakterer. Det er klart at dette er en studentgruppe man kan stille mye høyere krav til enn de aller fleste andre. Tilsvarende er tilfelle for en rekke siv.ing.-studier, siv.øk.-studier, profesjonsstudier i psykologi, veterinærstudiet m.fl. Deriblant også arkitektstudiene.

Alle disse er studier som har vært vanskelig å komme inn på i en årrekke og som man derfor har tilpasset studentnivået. Det at de fleste av disse studiene også går åpent ut og sier at "dette er et krevende studium", forsterker tendensen til å rekruttere de beste/de som ikke lar seg skremme av høy arbeidsbyrde.

Det er ikke gjennomførbart å kreve den samme arbeidsinnsatsen av alle andre studier, der kvaliteten på studentene varierer i langt større grad. (Kvalitet her målt etter karakterer fra videregående og/eller arbeidskapasitet.) Det er rett og slett ikke ressurser nok i den gjennomsnittlige studentmassen til å holde samme høye nivå på alle studium som man har på medisin (eller arkitekt), for da ville ikke studentene klare å gjennomføre dem. Og vi trenger faktisk middelmådige studenter også. De er nemlig også en ressurs vi har bruk for.

Jeg skjønner at man ikke kan kreve at de er like smarte eller flinke, men at de ikke skal legge inn en viss innsats?

Og nei, jeg sier ikke at man nødvendigvis er middelmådig om man går på lærerstudiet eller tar en bachelor i historie. Jeg sier at snittnivået der er langt mer gjennomsnittlig enn på medisin, der snittnivået er skyhøyt. (Målt etter elevenes karakterer fra videregående altsa.)

Polyanna skrev:

Jeg skjønner at man ikke kan kreve at de er like smarte eller flinke, men at de ikke skal legge inn en viss innsats?

En viss innsats legger man selvsagt inn, og det er klart at det er bevissthet om dette på lærestedene. Men når det er noe slikt som 60 % frafall på en del av de studiene det vises til nederst i tabellen, så er jo det en forklarende grunn til at snittarbeidstiden er så lav. Du kan være ganske sikker på at de gode lærerstudentene jobber mer enn 20 timer i uka.

Teofelia skrev:

Og vi trenger faktisk middelmådige studenter også. De er nemlig også en ressurs vi har bruk for.

Jeg synes det kommer an på om de faktisk har middelmådige evner eller om de velger å være middelmådige (= prioriterer studiene lavt) fordi kulturen på studiet inviterer til det. Så vidt jeg kan se, finnes det en god del av de sistnevnte. Og dessuten finnes det en god del som etter min mening er langt under middelmådige og står med prestasjoner som jeg mener de burde vært strøket for. (Typisk også pga. laber innsats.) Når du får ståkarakter med et mestringsnivå som gjør hele studiet bortkastet, er det noe galt, altså.

Toffskij skrev:

Jeg synes det kommer an på om de faktisk har middelmådige evner eller om de velger å være middelmådige (= prioriterer studiene lavt) fordi kulturen på studiet inviterer til det. Så vidt jeg kan se, finnes det en god del av de sistnevnte. Og dessuten finnes det en god del som etter min mening er langt under middelmådige og står med prestasjoner som jeg mener de burde vært strøket for. (Typisk også pga. laber innsats.) Når du får ståkarakter med et mestringsnivå som gjør hele studiet bortkastet, er det noe galt, altså.

Jeg er enig i alt det altså.

Java skrev:

Det er det jeg tenker også, og derfor ble jeg overrasket over at tidsbruken varierte så veldig. Jeg har egentlig gått ut fra at de fleste studier krever intens jobbing og at arbeidsuken ihvertfall overgikk 37,5 timer per uke.

Ho-ho, dette regna jeg på etter et mellomfagssemester en gang, husker jeg. Der var det vel kun to (doble) forelesninger i uka, jeg stod oppi et samlivsbrudd med flytting og ny kjæreste, og det ble vel - eh - ikke lagt ned all verdens arbeid i studiene. 10 klokketimer i uka hadde jeg brukt. 😱 (Og jeg fikk en samlet karakter på 1-tallet, faktisk. ) Jeg få nekte å si hvilket fag det var, da - og jeg skjerpa meg igjen etterpå, altså.

Bluen skrev:

Ho-ho, dette regna jeg på etter et mellomfagssemester en gang, husker jeg. Der var det vel kun to (doble) forelesninger i uka, jeg stod oppi et samlivsbrudd med flytting og ny kjæreste, og det ble vel - eh - ikke lagt ned all verdens arbeid i studiene. 10 klokketimer i uka hadde jeg brukt. 😱 (Og jeg fikk en samlet karakter på 1-tallet, faktisk. ) Jeg få nekte å si hvilket fag det var, da - og jeg skjerpa meg igjen etterpå, altså.

Kan det ha vært samme fag som jeg tok samtidig som jeg hadde to jobber ved siden av?

rine skrev:

Generelt tror jeg at mange studier som er lette å komme inn på blir oppsamlingssteder for halvmotiverte studenter, et unntak er kanskje fremmedspråkstudiene, der man vanskelig kan overleve ved å daffe seg gjennom.

Åh, du må da gjerne få låne noen av matte-, fysikk- og informatikkbøkene mine fra Blindern. Ingen opptakskrav (eller det har vært det i perioder til informatikk), og ikke akkurat noe man tar på gefühlen. For å si det sånn.
Daffe? I think not.

Toffskij skrev:

Kan det ha vært samme fag som jeg tok samtidig som jeg hadde to jobber ved siden av?

Meget mulig! Det andre mellomfaget tok jeg ved siden av hovedfaget. I akkurat disse mellomfagssemestrene er det jo ganske lett å få litt "gratis", og særlig om man tar det direkte etter grunnfaget og har alt friskt i minne.

Hvordan det er lagt opp nå, aner jeg ikke, men jeg er ikke overrasket over at de humanistiske fagene ligger et godt stykke ned på tidsbruksskalaen. Jeg bodde sammen med (to ulike) NTH-studenter i hele studietida, og vi hadde jo bare en brøkdel av deres forelesnings- og øvingstimer. Lab-arbeid finnes ikke heller. Det er klart det var veldig lett å være sløv og å slippe unna med nokså få timers arbeidsinnsats. (Omtrent halvparten av lesingen var jo dessuten skjønnlitteratur!) Om man i utgangspunktet var ganske flink til å skrive og interessert i fagene, var det jo ikke vanskelig å gjøre det bra likevel.