Henrik Ingebrigtsens tirade mot forbundet

Jeg reagerer på at flere av vitnene normaliserer Gjerts oppførsel.

For en stund siden så veltet yngstemann et glass fullt av iste under middagen. I vårt hjem ender sånt med latterkrampe for samtlige til stede. Og i etterkant tenkte jeg mye på Ingebrigtsen-saken og egen oppvekst. For i mitt barndomshjem ble man skjelt ut og skreket til om man veltet et glass ved bordet. En lang tirade om dumhet, udugelighet og sløsing, med påfølgende nedlatende kommentarer ved måltidene i lang tid etter.

Antagelig ikke noe som er straffbart i seg selv, og ville blitt avfeid som en bagatell av store deler av befolkningen, tilsynelatende. Og en så liten del av en barndom at jeg ikke ville kommet på å nevne det om ikke noen spurte veldig spesifikt. Men å vokse i et sånt regime, med en intens frykt for å gjøre selv noe så banalt som å velte glass under måltid, det kjente jeg at får jo langt større konsekvenser enn folk aner.

Jeg er så redd for at det ikke er straffbart nok.

Niobe: Denne minnet meg veldig om det du forteller:

https://youtu.be/Kkz7frj6TLk?si=qNYewoMGWGZLFrPv

Det at mor krever å vitne foran lukket rett er litt spesielt. Jeg vet man kan avstå å vitne som ektefelle, men det må da gi svært mye ekstra belastning på de fornærmede at også søskene ble kastet ut av retten? For nå får de ikke lov til å fortelle dem hva moren sa, er det slik? Hun kunne valgt å vitne med referatforbud fra pressen, men ville ikke det heller.

Karamell skrev:

Det at mor krever å vitne foran lukket rett er litt spesielt. Jeg vet man kan avstå å vitne som ektefelle, men det må da gi svært mye ekstra belastning på de fornærmede at også søskene ble kastet ut av retten? For nå får de ikke lov til å fortelle dem hva moren sa, er det slik? Hun kunne valgt å vitne med referatforbud fra pressen, men ville ikke det heller.

Nå uttalte barnas bistandsadvokat at i dag ble den hittil tøffeste dagen i retten for dem. Så da vet vi vel kanskje nok om hva mor valgte å gjøre i dag. Det er jo bunntrist.

Ja ... men ekstra belastning å ikke få lov til å snakke om det med søskenene sine, synes jeg.

Det er vel ikke referatforbud selv om det er lukkede dører? For de involverte, mener jeg?

Fra et menneskelig standpunkt kan jeg forstå at hun ikke vil ha pressen tilstede, men når det også rammer barn? Det er så nitrist alt i denne saken.

Jo, jeg leste at bistandsadvokaten sier det er forbudt å gjengi.

Her fra Stavanger Aftenblad.

Enda godt at Jacob kom hjem for å være sammen med søsteren sin i dag. Det er vondt å høre h ordan de voksne, far og bestemor tar så lite ansvar for relasjonene.

Det er jo en viss dobbelmoral i at presse og publikum ikke skal få tilgang når man i mange år har levd godt på å selge sine barn på TV og i bøker spør du meg.
Dette er ikke en rettsstat verdig. Jeg kan ikke se at hennes vitnemål bør tillegges noen avgjørende vekt når det blir avlagt på denne måten, og jeg håper de som skal dømme ikke kjøper dette. Ganske manipulerende, og for meg er hun ikke en svak part i dette spillet.

P.K. skrev:

Det er jo en viss dobbelmoral i at presse og publikum ikke skal få tilgang når man i mange år har levd godt på å selge sine barn på TV og i bøker spør du meg.
Dette er ikke en rettsstat verdig. Jeg kan ikke se at hennes vitnemål bør tillegges noen avgjørende vekt når det blir avlagt på denne måten, og jeg håper de som skal dømme ikke kjøper dette. Ganske manipulerende, og for meg er hun ikke en svak part i dette spillet.

Dette forsto jeg ikke helt? De som skal dømme i denne saken, får jo tilgang på all informasjon de trenger for å fatte en avgjørelse? De er ikke avhengig av at vitnemålet skal være allment tilgjengelig for å komme til en beslutning. Nå har jeg ingen kjennskap til om Tone Ingebrigtsen har levd godt på å selge barna sine til Tv og bøker, men jeg kan på et prinsipielt grunnlag forstå at det kan oppleves som pressen og allmenheten fråtser i saken.

Det er utfordrende om dette skaper presendens: At et viktig vitne i en sak kan kreve at pressen må ut, ellers nekter de å si noe. Det at vi kan ha presse til stede i rettssaler er - generelt - viktig for rettsstaten.

Nå er dette litt spesielt siden det er en ektefelle, men likevel.

Det er jeg for så vidt enig i, men jeg vet ikke om jeg kjenner det store behovet for at denne saken skulle gå for åpen presse og allmennhet.

Det er utallige barn som har blitt utsatt for både fysisk og psykisk vold i eget hjem. Dessverre opplever de færreste å bli hørt og møtt på denne måten. Jeg vet flere barn som synes det er vanskelig å kjenne på denne «forskjellsbehandlingen». Mange av de forteller at de voksne rundt som i utgangspunktet skal hjelpe og støtte de, bare har «gitt de opp».

m|nken skrev:

Dette forsto jeg ikke helt? De som skal dømme i denne saken, får jo tilgang på all informasjon de trenger for å fatte en avgjørelse? De er ikke avhengig av at vitnemålet skal være allment tilgjengelig for å komme til en beslutning. Nå har jeg ingen kjennskap til om Tone Ingebrigtsen har levd godt på å selge barna sine til Tv og bøker, men jeg kan på et prinsipielt grunnlag forstå at det kan oppleves som pressen og allmenheten fråtser i saken.

Ja, selvsagt får de høre vitnemålet, men etter min mening gir det likevel henne (og ektefelle) mulighet til å gi et vrengebilde.

m|nken skrev:

Det er jeg for så vidt enig i, men jeg vet ikke om jeg kjenner det store behovet for at denne saken skulle gå for åpen presse og allmennhet.

Det er utallige barn som har blitt utsatt for både fysisk og psykisk vold i eget hjem. Dessverre opplever de færreste å bli hørt og møtt på denne måten. Jeg vet flere barn som synes det er vanskelig å kjenne på denne «forskjellsbehandlingen». Mange av de forteller at de voksne rundt som i utgangspunktet skal hjelpe og støtte de, bare har «gitt de opp».

Derfor er det vel enda viktigere at når en slik sak kommer opp med ofre med så høy medieprofil at det blir tatt på alvor. Psykisk vold er like ødeleggende.

Hadde pressen på et tidligere tidspunkt latt være å gjøre mest mulig ut av at feks. Gjert ikke var invitert i bryllupet til Jacob, at de brøt med faren som trener eller kronikken brødrene skrev om hvorfor de brøt med faren, som de håpet at skulle føre til at pressen skrev mindre om det, så hadde kanskje ikke Tone insistert på å vitne for lukkede dører og med færrest mulig i rettssalen? Jeg kan godt forstå at hun har et anstrengt forhold til pressen, ikke deres dekning av rettssaken, men generelt.

Siden hun ikke har plikt til å vitne så hadde hun mulighet til å sette noen krav og jeg forstår at hun gjorde det, fra et personlig perspektiv.

Jeg har også forståelse for at hun ville ha lukket rett. Jeg har ikke fulgt så godt med på dette, men noe får man jo med seg, og hun er vel ikke den som har oppsøkt rampelyset mest heller, så det synes jeg er et urimelig argument å holde mot henne, og særlig i en straffesak. Og offentligheten har vel ingenting med hennes vitnemål å gjøre, det er jo retten som skal høre det.

Det er umulig å ikke få vondt av de barna som satt inne i retten i går, uansett hva som ble sagt der inne. Jeg tror hele saken hadde hatt bedre av å gå for lukket rett. Tross alt så er det mennesker dette, familiebånd som er ødelagte for bestandig, ikke bare mellom far og barn, men mellom søsken også, og mor og barn. De skylder vel ikke offentligheten å dele dette med oss, skulle jeg mene, og jeg personlig tror ikke mediedekningen tilfører noen av partene noe godt.

Jeg synes, generelt, at det at "man har søkt offentlighetens lys" ikke betyr at de er fritt frem for pressen å fokusere på en person/en familie etc. En rettssak kan dekkes synes jeg, men sånn som Ingebrigtsen-familien har blitt satt i søkelyset synes jeg har vært for mye. Denne artikkelen Medienes dekning av Ingebrigtsen-saken: Har vi glemt samfunnsoppdraget? synes jeg har gode poenger.

Polyanna skrev:

Det er utfordrende om dette skaper presendens: At et viktig vitne i en sak kan kreve at pressen må ut, ellers nekter de å si noe. Det at vi kan ha presse til stede i rettssaler er - generelt - viktig for rettsstaten.

Nå er dette litt spesielt siden det er en ektefelle, men likevel.

Jeg tror dette ikke blir presendens. Grunnen til hun kan gjøre det er jo fordi hun kan velge å la være å vitne. Det er veldig få saker hvor dette vil være mulig, tror jeg.

Darth skrev:

Det er umulig å ikke få vondt av de barna som satt inne i retten i går, uansett hva som ble sagt der inne. Jeg tror hele saken hadde hatt bedre av å gå for lukket rett.

Jeg tror for de involverte så hadde det vært bra med lukket rett. Jeg ser nok at publisiteten og måten man beskriver handlingene er opplysende og kan kanskje gjøre at man oppfatter vold anderledes. Jeg synes det er betegnende at HI ikke beskrev fysisk vold i politiavhørene og i retten sier at han ikke var klar over at det var fysisk vold.

Det er mange ting de fleste av oss (heldigvis!) kan lite om, og det er klart at det er viktig for barn som opplever vold (i alle former) at det er gjenkjennbart for de rundt en. Men, for de som er direkte involvert tror ikke jeg det er noen gevinst i publisiteten.

Mor og far har åpna heien sin og pressa mindreårige til å vekse opp med kamerateam i huset … viss ikkje det er å leve godt på å selge oppveksten til barna veit ikkje eg. Legg til reklamen frisørsalongen hennar har fått og millioninntektene foreldra har hatt på faren si trenarkarriere … Og NÅ er plutselig Tone talsperson for privatlivets fred? Nei, det blir dobbeltmoral. Dersom det hadde vore jenta i familien som hadde stilt eit slikt krav, ville det vore rimelig. Men Tone har levd av å oppsøke media det siste tiåret.

Eg tenker òg at det er viktig at denne saken får den offentlege drøftinga, fordi det viser så tydeleg kva vold er og kva foreldre har lov til å gjere mot barna sine. Mykje av det som kjem fram - som regler for når barn skal komme heim eller kva foreldre kan kontrollere er jo enkeltvis ikkje urimeleg. Men summen og systematikken i det, gjer det til ei alvorleg sak. Det er utruleg vanskeleg for barn og ungdom og folk som jobber med barn og ungdom å sondere i dette. Og nettopp derfor er ei offentleg drøfting viktig. Å ha regler for når ein må komme heim, er jo ikkje psykisk vold. Men å aldri gi ungdommen lov til å ha eit privat sosialt liv er det. Og grensa kan vere vanskeleg å sjå.

Det er barna - den svake parten - som har bedt om åpne dører. Og det tenker eg er både beundringsverdig og imponerende. Dei tar ein for laget ved å stå i denne tilleggsbelastninga og ved å gi folk materiale til å diskutere kva vold i nære relasjoner faktisk er og korleis det kan arte seg.