Lever du bra på lavkarbo?

Bokormen skrev:

Lettbrus og slikt er jo ikke sunt åkke som. 🙂

Men jeg lever da ikke bare på det selv om jeg spiser lavkarbo.

HP skrev:

Rent protein kort tid før trening, eggehvite, skinke, kjøtt eller en shake. Banan og annen frukt rett etter (vet ikke hvordan deg virker inn på ketose, men det er effektivt for muskelbygging/restitusjon).

Skal prøve i morgen. Skal ut å sykle sammen herr Stålkondis. 😀 (Greit å ha noen som pusher en litt!).

Iset skrev:

Hvor lenge gikk du på Ketolysekuren da, Safran? Hvor lenge varte utmattetheten? Hos de fleste tar det 1-2 uker før de merker de gode effektene, for det tar tid for kroppen å omstille forbrenningen til (fra karbohydrater til fett). I den første perioden blir man ofte tiltaksløs, utmattet, får hodepine og så videre, men det går over hos de fleste og man får MER energi enn man hadde før.
Men noen trives ikke på altfor lavt karboinntak heller. Jeg får masse energi i ketose, men føler allikevel at kroppen trives bedre med minst 40-50 karber daglig. Prøver å ligge å under 70 gram, etter Lutz' (tysk lege) sine anbefalinger, til hverdags.

Jeg gikk i noen måneder - fem, tror jeg? Og jeg var like slakk hele tiden. Null utholdenhet.

Anne C skrev:

Men jeg lever da ikke bare på det selv om jeg spiser lavkarbo.

Nei, men jeg tror Mim mente at masse lavkarbo-barer, lettbrus og slikt ikke er noe lurt å tilføye kroppen uansett, om man vil leve sunt. Selv om man kan gå ned i vekt. Slik leste jeg svaret hennes til Ms. Lee. Ditt kosthold har ingen kommentert tror jeg. 😉

Det er jo endel som anbefaler "spisedager" når man er i ketose. At man trenger et måltid i uken (eller sjeldnere) som består stort sett av karbohydrater ca 1-2 timer før en skal legge seg. Det har noe med å fylle opp igjen glykogenlagrene og noe med å slippe tryptofan inn i hjernen, skal se om jeg finner noe gammelt jeg har skrevet om det.

"Aminosyren tryptofan (aminosyrer er en del av proteinet) sammen med blandt annet flere b-vitaminer produserer serotonin i hjernen. Aminosyren må passere det vi kaller blod/hjerne barrieren for å få jobben gjort.
Alle aminosyrer hjernen har bruk for, må også passere denne barrieren. Den virker som en liten dør, og det blir lett kø forran døren. Spesielt aminosyrene fnylalanin,tyrosin,leucin,isoleucin og valin stiller seg i køen. De siste henger sammen og kalles grenede (BCAA). Spiser du et proteinrikt måltid blir det mange aminosyrer av alle slag i blodet, og køen forran hjernedøren blir lang. Når det er mange av de andre fem i blodet er det vanskelig for tryptofan å komme inn. Det er som en skoleklasse med bråkete gutter (de fem) og forsiktige jenter(tryptofan), som alltid må vente til bråkmakerne har gått inn.
Når du trener blir BCAA også omgjort til brennstoff og forbrukt og dette gir rom for produksjon av serotonin. Spiser du et måltid med lav GI og minimalt med protein, vil det bare være de snille jentene som står igjen fra forrige måltid ved døren, og de vil tusle inn og produsere serotonin. "

Kilde: karin Hvoslef, Jentemat

Jeg har lest noen positive historier på nett, men in real life kjenner jeg ei som gikk ned 10 kg og hoppa dem på igjen pluss litt til etter at lysten på den gamle maten kom sigende.

Jeg klarer ikke å leve på stekt bacon og svinekoteletter til frokost iallfall :satt på spiseen:

Hovedpoenget er jo at man må legge om kostholdet for godt. Man kan ikke gå tilbake til å spise slik man alltid har gjort og tro man kan få et annet resultat.

Om man begynner på en ketogen diett, så er det meningen at man skal gradvis trappe opp på karbohydratstigen med langsomme karbohydrater, og så godt det lar seg gjøre i hverdagen holde seg unna raske karbohydrater for alltid. Man skal trappe opp helt til man finner det nivået som akkurat ens egen kropp trives på. Hvor det ligger varierer veldig fra person til person og bla. av aktivitetsnivå.

Det virker som om det er det med "holde seg borte fra raske karbohydrater for alltid" som er det vanskelige. Og hvis man først har vent seg til at "fett er fine greier" og er relativt kaloritett kosthold så er det veldig mye vanskeligere å snu tilbake til "normalt" nivå, og når da karbene sniker seg tilbake inn så sitter man der med både pose og sekk. Og det går jo som kjent ikke.

Polyanna skrev:

Det virker som om det er det med "holde seg borte fra raske karbohydrater for alltid" som er det vanskelige. Og hvis man først har vent seg til at "fett er fine greier" og er relativt kaloritett kosthold så er det veldig mye vanskeligere å snu tilbake til "normalt" nivå, og når da karbene sniker seg tilbake inn så sitter man der med både pose og sekk. Og det går jo som kjent ikke.

Når jeg er ferdig med ketolysen så skal jeg gå over til vanlig lavkarbo. Og det tror jeg faktisk skal gå helt fint. Jeg kjører vel litt min egen variant av ketolyse og spiser egentlig ikke SÅ mye feit mat. Men jeg holder meg HELT borte fra brød, ris, poteter, pasta osv. Når jeg begynner å øke på meg kbh igjen blir det feks "kylling med litt ris" istede for "ris med litt kylling".

Polyanna skrev:

Det virker som om det er det med "holde seg borte fra raske karbohydrater for alltid" som er det vanskelige. Og hvis man først har vent seg til at "fett er fine greier" og er relativt kaloritett kosthold så er det veldig mye vanskeligere å snu tilbake til "normalt" nivå, og når da karbene sniker seg tilbake inn så sitter man der med både pose og sekk. Og det går jo som kjent ikke.

Det er vel noe med det at vi er forskjellige å gjøre, og for å gjøre en endring, så må man ta en avgjørelse og bestemme seg for å holde seg til den. Og så må man tilrettelegge for seg selv og den typen man er. Dersom man er en person som elsker brødmat og aldri klarer å holde seg unna det, så bør man legge listen der at man gir seg selv lov til å spise en god del brød, og legge mye innsats i å finne gode erstatninger som fungerer bra Feks grovt godt brød med nøtter og frø og kanskje noen skjeier med nøytralt proteinpulver i deigen, som spises sammen med litt smør og masse pålegg og salat. Problemet med blanding av smør og karbohydrater er jo når det blir de raske, når man spiser loff og boller og kaker sammen med det). Er man en type som lesser på med ris til måltidene, så bør man finne gode erstatninger for det. Feks råkost med youghurt og krydder -blanding, revet blomkål ol, eller kanskje man er veldig glad i salat og fint klarer å bytte ut risen med det, eller velge naturris og prøve å spise litt mindre av det om gangen. Er man en type som spiser bort følelsene, så må man enten gå løs på følelsene og tørre å kjenne på dem, eller dersom man ikke er klar for det, gjøre en avtale med seg selv om at man bare skal spise agurk/gulrot når man kjenner suget.

Poenget er vel at man må være motivert, ta en avgjørelse og kjenne sine fallgruver, og finne andre mestringsstrategier på dem på forhånd som man kan hente frem når man trenger dem. Og aller viktigst: Sette seg grundig inn i hvorfor man spiser som man spiser. Når man forstår hva som skjer, så er det lettere å holde seg til det man skal og å ikke gjøre feil. I tillegg viser det seg at dem som ikke setter seg inn i kunnskapen er dem som gjør mest feil og gir fortest opp og ikke klarer å gjennomføre i lengden. Og ikke minst må man erkjenne at man må snu opp ned på tankegangen sin. Kroppen fungerer helt annerledes på et slikt kosthold.

En annen viktig ting å tenke på med "lavkarbo" er at det er mange forskjellige varianter innenfor den kostholdsfilosofien, og det er ikke bare en type som fungerer på alle. Noen trenger 15g karber og ketose for å gå ned, mens andre igjen trenger å ligge litt høyere for at kroppen deres skal være fornøyd. Man må føle seg litt frem og finne det som passer for en selv. I tillegg, så er jo ketogene dietter i utgangspunktet beregnet på dem som har mye å gå ned. Dersom man bare skal ned noen få kilo, så ville jeg mye heller begynt på et generelt lavkarbokosthold og sett hvordan det gikk og tatt det derifra. Man bør ikke ha så veldig dårlig tid, det skal ikke være en quick fix og så er alt bra, det er en varig kostholdsomlegging og en helt annen måte å tenke på.

En ting mange ser ut til å ikke tenke på er at lavkarbo ikke bare har med karbohydrater å gjøre. Like mye som det har med å kutte ned på karbohydrater, og velge de langsomme (lavglykemiske), så har det også med å trappe opp på proteinmengden og å få i seg nok og riktige fettsyrer. Man skal også balansere måltidene. Slik at helst hvert måltid inneholder grønnsaker, protein og fett.

DM: Tror du hovedgrunnen til at mange feiler og faller tilbake er at de hopper for kjapt på, kanskje? At de setter i gang og så virker det enkelt så lenge man gasser seg med bacon og ting man før har sett på som fy, og så kommer savnet etter de nye fy-tingene sigende etter hvert?

Bokormen skrev:

Nei, men jeg tror Mim mente at masse lavkarbo-barer, lettbrus og slikt ikke er noe lurt å tilføye kroppen uansett, om man vil leve sunt. Selv om man kan gå ned i vekt. Slik leste jeg svaret hennes til Ms. Lee. Ditt kosthold har ingen kommentert tror jeg. 😉

Stemmer. Jeg ser ikke vitsen med å erstatte en uvane med en nesten verre. Kunstig sukker, tilsetningsstoffer og e-stoffer er liksom ikke noe kroppen trenger. Jeg ville ha kuttet det ut. Helt. Drikk heller litt juice. Eller ta et bittelitebglass vanlig brus.

Jeg har levd på så lave doser sukker i flere år nå at jeg blir høy som et fly av sukker. Og fordi jeg lever helt uten tilsetningsstoffer blir jeg ganske dårlig av særlig glutamat, men også en del andre tilsetningsstoffer.

Jeg lever ikke lavkarbo. Jeg lever sunt. Jeg spiser veldig grovt brød, havregrøt med ekstra kli og nøtter, masse frukt og grønt, rent kjøtt og fisk, grov pasta og ris, økopoteter og en fornuftig avveining av hva som skal være på skiven, fordeling på tallerken osv. jeg er blitt inspirert av lavkarbo tgil å bruke mer linser, erter og bønner enn jeg gjorde før. Jeg er oppvokst med et kosthold der dette hadde en naturlig plass, og det er vedig godt.

Mitt problem er at etter jeg begynte å jobbe så spiser jeg for lite, for sjelden og stresser for mye. Derfor er ikke jeg tynn. Men jeg er ganske sunn, da. Og aldri syk.

Ketose gir forresten alle oss som er oppvokst med kyr rare assosiasjoner. Ketose er en alvorlig mangelsykdom som ikke er noe å trakte etter. Jeg synes alle de kurene høre mer eller mindre rare ut. Jeg tror et balansert fornuftig kosthold er det eneste som funker i lengden. Jeg tror helt seriøst man vil dø av gjenkloggede årer om man lever på bacon og creme fraiche.

Dessuten er det noe grunnleggende umoralsk over at feite hvite mennesker fra i-landene skal stappe i seg kjøtt, kjøtt og mer kjøtt. Usolidarisk og kjipt. Alle burde av miljø- og solidaritetshensyn legge inn flere grønnsaksmåltider. Og heller gå en tur. Resten av verden burde kanskje også få noen proteiner, eller?

Madam Mim skrev:

Dessuten er det noe grunnleggende umoralsk over at feite hvite mennesker fra i-landene skal stappe i seg kjøtt, kjøtt og mer kjøtt. Usolidarisk og kjipt. Alle burde av miljø- og solidaritetshensyn legge inn flere grønnsaksmåltider. Og heller gå en tur. Resten av verden burde kanskje også få noen proteiner, eller?

Det har jeg også ofte tenkt. Hvor etisk er det å stappe i seg proteiner?

Madam Mim skrev:

Dessuten er det noe grunnleggende umoralsk over at feite hvite mennesker fra i-landene skal stappe i seg kjøtt, kjøtt og mer kjøtt. Usolidarisk og kjipt. Alle burde av miljø- og solidaritetshensyn legge inn flere grønnsaksmåltider. Og heller gå en tur. Resten av verden burde kanskje også få noen proteiner, eller?

Det er faktisk en av grunnene til at det ikke er aktuelt for meg, jeg synes rett og slett at det er litt umoralsk, dersom man klarer å unngå det. (selv om jeg kan godt se argumentene for at overvektige som ikke har noe andre alternativ kan gå på ketolyse for å komme seg ned i normalvekt, og i disse tilfellene er det jo samfunnsøkonomisk og verdensøkonomisk også).

Alt i meg (sånn instinktivt) skriker at det sunneste er å fylle på med grønnsaker, bevege seg nok og kutte ned på fett.

Jeg klarer ikke å spise så mye kjøtt, jeg. Kjøtt begrenser seg selv om en spiser lavkarbo (kjøtt med fett (oljer, smør, rømme) og grønnsaker), 100g i et måltid er nok, 200g er absolutt maks. Kjøtt sammen ris eller poteter derimot, jeg har ikke bunn ...

Esme skrev:

Det er faktisk en av grunnene til at det ikke er aktuelt for meg, jeg synes rett og slett at det er litt umoralsk, dersom man klarer å unngå det. (selv om jeg kan godt se argumentene for at overvektige som ikke har noe andre alternativ kan gå på ketolyse for å komme seg ned i normalvekt, og i disse tilfellene er det jo samfunnsøkonomisk og verdensøkonomisk også).

Alt i meg (sånn instinktivt) skriker at det sunneste er å fylle på med grønnsaker, bevege seg nok og kutte ned på fett.

Ja, jeg er enig i at i det store bildet så er det best at de overvektige går ned i vekt, uansett hvordan, siden de alene spiser maten til flere mennesker. Og da får det koste noen koteletter. Men for sånne som deg og meg, som ikke er spesielt overvektige så er det grønnsaker, trening og begrensing av (usunt) fett som er tingen.

Madam Mim skrev:

Ja, jeg er enig i at i det store bildet så er det best at de overvektige går ned i vekt, uansett hvordan, siden de alene spiser maten til flere mennesker.

Du verden, så jeg og alle andre overvektige spiser maten til flere mennesker? Det er meget sansynlig at vi overvektige spiser mer en dere som er tynne, men at hver og en av oss spiser det samme som flere andre mennesker til sammen, er å ta vel hard i.

Nå når jeg har lagt mine såre tær til side får jeg si at jeg aldri har levd på lavkarbo. Det høres slett ikke fristende ut. Jeg er ikke overbegeistret for fet mat og synes det virker tungvint. Uansett er det interessant atsåpass mange opplever at kroppen fungerer bedre på denne type diett.

Heiko skrev:

Du verden, så jeg og alle andre overvektige spiser maten til flere mennesker? Det er meget sansynlig at vi overvektige spiser mer en dere som er tynne, men at hver og en av oss spiser det samme som flere andre mennesker til sammen, er å ta vel hard i.

Spissformulert, og ikke det minste bokstavelig.

Overvekt er en veldig sammensatt ting. Men at kaloriinntaket er ofte er høyt er vel ikke direkte usant. Og at dette, kombinert med lite fysisk bevegelse, stress og (u-)vaner gir ofte overvekt. Kaloriinntaket er unektelig (i snitt) høyere i dag enn for noen tiår siden, det er høyere i i-land enn i u-land og det er høyere i arbeiderklassen enn i middel- og overklassen. (Motsatt enn for 50 år siden og før det)

Forsking.no