Lever du bra på lavkarbo?

Spissformuleringer treffer tær, det gjør vondt, skaper motstand og irritasjon.

Mim, utifra argumentasjonen om å spise for flere enn et menneske så bør vel også idrett på høyere nivå klassifiseres som umoralsk?

HP skrev:

Mim, utifra argumentasjonen om å spise for flere enn et menneske så bør vel også idrett på høyere nivå klassifiseres som umoralsk?

Ja, det er mye som er umoralsk.

Heiko skrev:

Du verden, så jeg og alle andre overvektige spiser maten til flere mennesker? Det er meget sansynlig at vi overvektige spiser mer en dere som er tynne, men at hver og en av oss spiser det samme som flere andre mennesker til sammen, er å ta vel hard i.

Så godt som alle vi i den vestlige hemisfære tar forholdsmessig mye av felleskaka i verden. Vi burde alle kutte ned på kjøtt og spise mer grønnsaker. Det synes jeg er et argument mot ketolysekurer.

Et argument for ketolysekurer er at det ofte virker bra for overvektige som har prøvd det meste annet. Og det er få argumenter som er bedre enn at et (ofte ungt) menneske får økt livskvalitet og livskvantitet.

Polyanna skrev:

DM: Tror du hovedgrunnen til at mange feiler og faller tilbake er at de hopper for kjapt på, kanskje? At de setter i gang og så virker det enkelt så lenge man gasser seg med bacon og ting man før har sett på som fy, og så kommer savnet etter de nye fy-tingene sigende etter hvert?

Ja. Man mangler kunnskap og er ute etter en quick fix-kur, eller gir opp dersom det første man forsøker ikke funker.

HP skrev:

Jeg klarer ikke å spise så mye kjøtt, jeg. Kjøtt begrenser seg selv om en spiser lavkarbo (kjøtt med fett (oljer, smør, rømme) og grønnsaker), 100g i et måltid er nok, 200g er absolutt maks. Kjøtt sammen ris eller poteter derimot, jeg har ikke bunn ...

Det er et veldig godt poeng, og kan godt understrekes, for du er ikke alene om å ha det slik.

Madam Mim skrev:

Jeg lever ikke lavkarbo. Jeg lever sunt. Jeg spiser veldig grovt brød, havregrøt med ekstra kli og nøtter, masse frukt og grønt, rent kjøtt og fisk, grov pasta og ris, økopoteter og en fornuftig avveining av hva som skal være på skiven, fordeling på tallerken osv. jeg er blitt inspirert av lavkarbo tgil å bruke mer linser, erter og bønner enn jeg gjorde før. Jeg er oppvokst med et kosthold der dette hadde en naturlig plass, og det er vedig godt

Det du beskriver her høres lavkarbo ut, og det høres definitivt lavglykemisk ut.

Mim skrev:

Dessuten er det noe grunnleggende umoralsk over at feite hvite mennesker fra i-landene skal stappe i seg kjøtt, kjøtt og mer kjøtt. Usolidarisk og kjipt. Alle burde av miljø- og solidaritetshensyn legge inn flere grønnsaksmåltider. Og heller gå en tur. Resten av verden burde kanskje også få noen proteiner, eller?

Ja, og siden vi har solidaritet med de fattige i verden, så får vi selge husene våre og eiendelene våre og leve som dem. Det er ikke akkurat som om maten vi lar være å spise her blir sendt ned dit, eller blir spist av dem som har hungersnød i verden. Jeg mener selvsagt at vi skal ha solidaritet og at vi skal bidra med støtte til mennesker som trenger det i verden, men å kutte ut byggesteinene i maten vår synes jeg er en dårlig vei. Da spiser jeg heller mat som gjør meg godt og gir penger til organisasjoner og kjøper rettferdig mat.

Jeg synes det er en dårlig ide å kutte ut karbohydrater i maten, og jeg synes det er en dårlig ide å kutte ut proteiner i maten, og jeg synes det er en dårlig ide å kutte ut fett i maten. Vi trenger litt av alt. Vi må bare velge det riktige. Sunne fettsyrer fremfor transfett og varmpressede oljer, - de må være kaldpresset, og langsomme karbohydrater, alle proteiner er bra, men man bør vel ikke spise mer enn 30 protein i måltidet siden kroppen ikke tar i mot mer i en engang, og det vil være sløseri (og usolidarisk og sånn) å spise mer. Det tilsvarer ca 150g kjøtt/fisk/sjømat, 120g ost og 4 egg (evt 2 speilegg med noen baconremser til).

Dessuten, proteiner er ikke bare kjøtt. Det er egg, fisk, sjømat og oster også. Å lage seg en omelett til middag en dag, tunfisksalat en annen dag, salat med ost og reker og nøtter ... Det er mange måter å få i seg det en trenger.

Jeg lurer forresten på en ting. Hvor mye kjøtt tilbereder dere (gram) når dere lager mat (per voksen person)?

Madam Mim skrev:

Ja, jeg er enig i at i det store bildet så er det best at de overvektige går ned i vekt, uansett hvordan, siden de alene spiser maten til flere mennesker. Og da får det koste noen koteletter. Men for sånne som deg og meg, som ikke er spesielt overvektige så er det grønnsaker, trening og begrensing av (usunt) fett som er tingen.

Det er vel ingen som sier at mennesker som ikke er overvektige skal spise ville dietter ala Skaldemann heller.

Heiko skrev:

Nå når jeg har lagt mine såre tær til side får jeg si at jeg aldri har levd på lavkarbo. Det høres slett ikke fristende ut. Jeg er ikke overbegeistret for fet mat og synes det virker tungvint. Uansett er det interessant atsåpass mange opplever at kroppen fungerer bedre på denne type diett.

Men, som sagt, så er det jo mange filosofier innenfor lavkarbofilosofien. Man må ikke spise ketogen mat, man har vunnet mye på å kutte ut sukker, hvitt mel og hvit ris (raffinert mat), og holde seg til langsomme karbohydrater (holde blodsukkeret stabilt, siden insulin øker fettlagringen). Og passe på å ha alle næringsgrupper i et måltid (fett, protein og langsomme karber. Det trenger ikke være så mye fett, det holder å smøre et tynt lag smør på skiven, eller ha litt olje/smør i pannen når en steker eller i sausen, evt ha rømme til, eller litt fløte i maten).

Har ikke lest alt her nå, men lurer egentlig på hva som er dyrest jeg? At overvektige spiser mye protein (feks kjøtt) en periode for å gå ned, eller at de har dårlig livskvalitet og koster samfunnet en haug av penger pga relaterte sykdommer?
Overvekt er for mange en sykdom. Syntes det blir vel spesielt å dra solidaritet inn i dette bildet.

allium skrev:

Det har jeg også ofte tenkt. Hvor etisk er det å stappe i seg proteiner?

Det er mye annet enn kjøtt som inneholder protein da...

Det er ikke solidarisk å leve i skur og pappesker og spise ris, men det er solidarisk å kutte forbruket litt, slik at det muliggjør for andre å flytte ut av skur og pappesker, og kanskje spise litt mer sammensatt og sunt. Å kutte et par kjøttmåltider innimellom og kanskje heller erstatte kjøttet med andre proteinkilder i et grønnsaksmåltid ville gjort litt. Å produsere kjøtt er veldig ressurskrevende.

Jeg tenker ikke på kostholdet mitt som lavkarbo, men kanskje det er det? I en fredlig variant? jeg spiser stort sett slik jeg er oppvokst, men med noe mer vekt på nøtter, sunne oljer og omega3 enn min mor. Men vi hadde et særdeles spesielt kosthold på bygda på 70- og 80-tallet, kan jeg love. Vi ble omtalt som kaniner og gras-etere av naboer, og min mors grove naturris (i 25-kilos sekker fra Helios) var en snakkis.

Vi hadde salat/råkost til alle måltider, grov frokostgrøt (på bygg, grov rug, grov hvete), svært grovt brød og økomelk ,økogrønnsaker og økokjøtt før noen visste hva det var. Jeg er veldig heldig som har slike byggestener i kroppen.

Madam Mim skrev:

Det er ikke solidarisk å leve i skur og pappesker og spise ris, men det er solidarisk å kutte forbruket litt, slik at det muliggjør for andre å flytte ut av skur og pappesker, og kanskje spise litt mer sammensatt og sunt. Å kutte et par kjøttmåltider innimellom og kanskje heller erstatte kjøttet med andre proteinkilder i et grønnsaksmåltid ville gjort litt. Å produsere kjøtt er veldig ressurskrevende.

Jeg tenker ikke på kostholdet mitt som lavkarbo, men kanskje det er det? I en fredlig variant? jeg spiser stort sett slik jeg er oppvokst, men med noe mer vekt på nøtter, sunne oljer og omega3 enn min mor. Men vi hadde et særdeles spesielt kosthold på bygda på 70- og 80-tallet, kan jeg love. Vi ble omtalt som kaniner og gras-etere av naboer, og min mors grove naturris (i 25-kilos sekker fra Helios) var en snakkis.

Vi hadde salat/råkost til alle måltider, grov frokostgrøt (på bygg, grov rug, grov hvete), svært grovt brød og økomelk ,økogrønnsaker og økokjøtt før noen visste hva det var. Jeg er veldig heldig som har slike byggestener i kroppen.

Jeg har en følelse av at vi snakker mye om det samme, men at vi legger litt forskjellig i definisjonene av ting slik at det høres forskjellig ut. 🙂

Madam Mim skrev:

Det er ikke solidarisk å leve i skur og pappesker og spise ris, men det er solidarisk å kutte forbruket litt, slik at det muliggjør for andre å flytte ut av skur og pappesker, og kanskje spise litt mer sammensatt og sunt. Å kutte et par kjøttmåltider innimellom og kanskje heller erstatte kjøttet med andre proteinkilder i et grønnsaksmåltid ville gjort litt. Å produsere kjøtt er veldig ressurskrevende.

Jeg spiser ikke mer kjøtt på lavkarbo. Spiser mye egg, mye grønnsaker osv. Ikke spist kjøtt i dag feks.
Jeg har ikke inntrykk av at folk fråtser i biff akkurat, rett og slett fordi det blir for dyrt. Men mulig jeg tar feil..

Joika skrev:

Jeg spiser ikke mer kjøtt på lavkarbo. Spiser mye egg, mye grønnsaker osv. Ikke spist kjøtt i dag feks.
Jeg har ikke inntrykk av at folk fråtser i biff akkurat, rett og slett fordi det blir for dyrt. Men mulig jeg tar feil..

Jeg klarer ikke spise så mye kjøtt som jeg gjør når jeg spiser mye karbo. Det blir bare nok, rett og slett. De første 2-3 dagene kan jeg klare en del, men når ketosen er der så regulerer inntaket seg selv.

Jeg la spesielt merke til det når jeg var å spiste middag på et Steakhouse sammen med noen venner, jeg bestilte 250g biff og slet med å få i meg alt. De andre spiste 400g sammen med poteter, gikk ned på høykant.

Madam Mim skrev:

jeg spiser stort sett slik jeg er oppvokst, men med noe mer vekt på nøtter, sunne oljer og omega3 enn min mor. Men vi hadde et særdeles spesielt kosthold på bygda på 70- og 80-tallet, kan jeg love. Vi ble omtalt som kaniner og gras-etere av naboer, og min mors grove naturris (i 25-kilos sekker fra Helios) var en snakkis.

Vi hadde salat/råkost til alle måltider, grov frokostgrøt (på bygg, grov rug, grov hvete), svært grovt brød og økomelk ,økogrønnsaker og økokjøtt før noen visste hva det var. Jeg er veldig heldig som har slike byggestener i kroppen.

Jeg blir helt salig av å lese om dette.

Jeg sliter også med 250 g biff. Det er så mye.

Jeg lever relativt lavkarbo nå, med hovedfokus på proteiner. Det betyr ikke at jeg gafler innpå kjøtt, for svin og okse spises et par ganger i måneden maks. Fisk, egg, kylling og magre meieriprodukter står for det meste av inntaket, mens proteinpulver (myse/kasein) blir brukt for å spe på.

For meg som er insulinresistent blir forskjellen på "vanlig" kosthold og lavkarbo enorm, jeg har det uendelig mye bedre når blodsukkeret ikke fyker opp og ned hele dagen.

Madam Mim skrev:

Jeg sliter også med 250 g biff. Det er så mye.

Og jeg (som spiser lavkarbo 😉) sliter med å få i meg mer enn 150-200g med proteinholdig mat (spiser ikke biff, men kan vel sammenligne kalkun og lam og laks med dette?).

DM skrev:

Og jeg (som spiser lavkarbo 😉) sliter med å få i meg mer enn 150-200g med proteinholdig mat (spiser ikke biff, men kan vel sammenligne kalkun og lam og laks med dette?).

Og jeg har problemer med 100 gram.

Jeg og.

Er det sånn at det er en anne, mer fettvennlig "skole" innen lavkarbo? Jeg syns jeg har lest noen hyllester til rømme og smør og bacon som jeg bare ikke klarer å omvendes til.

Fedon Lindbergh er mye mer fettvennlig og satser på oljer og fiskefett fremfor bacon og rømme. Han er heller ikke så restriktiv på karbene og er et riktig så godt alternativ.

Polyanna skrev:

Er det sånn at det er en anne, mer fettvennlig "skole" innen lavkarbo? Jeg syns jeg har lest noen hyllester til rømme og smør og bacon som jeg bare ikke klarer å omvendes til.

Meierismør er det flere og flere ernæringsfysiologer (og også leger) som anbefaler. Men det er jo så mange linjer innenfor lavkarbo. Noen filosofier fraråder mettet fett, mens noen anbefaler det.

Poenget mitt er at når jeg spiser høykarbo så har jeg ikke noe problem med å spise en 400g biff med stekte poteter og god saus til, mens på lavkarbo sliter jeg med 200g med salat og god olje/dressing. Kontrasten. En legger ikke om til et lavkarbokosthold for så å spise mer kjøtt enn før, nødvendigvis.