Spinoff: Barnefordeling ved en evt skilsmisse

Begge to like mye.

Nebbia skrev:

Hvorfor er ikke dette bra for barna? Trygghet i barnas tilværelse innebærer både et fast bosted og forholdet de har til begge foreldrene. En skilsmisse innebærer at barna mister én av disse pilarene, og det vil alltid være uheldig. Men at en omflakkende tilværelse i utgangspunkt er verre enn å miste mye kontakt med én av foreldrene, er jeg ikke med på.

Nå finnes det ganske mange barn som lever med en forelder som stort sett tar seg av omsorg og ansvar, og en forelder som ikke gjør det. Hvor tilknytningen er mye sterkere til den ene forelderen. Enda så synd det er, så kan man ikke lukke øynene for realitetene. Man bør ha det i bakhodet når man fordeler omsorgen. Barnets alder er også et poeng, jeg ville vært veldig skeptisk til å sende en unge på 0-2 år fra forelder til forelder annenhver uke. Det betyr ikke at jeg ikke tror at begge foreldrene er viktige for barna, eller i stand til å ivareta deres behov på en god måte. Dette med 50/50-deling er også en diskusjon om kontinuitet, bosted, barnets personlighet, oppdragelsesfilosofier osv. Ikke bare foreldrenes foreldrekompetanse.

Irma skrev:

Nå finnes det ganske mange barn som lever med en forelder som stort sett tar seg av omsorg og ansvar, og en forelder som ikke gjør det. Hvor tilknytningen er mye sterkere til den ene forelderen. Enda så synd det er, så kan man ikke lukke øynene for realitetene. Man bør ha det i bakhodet når man fordeler omsorgen. Barnets alder er også et poeng, jeg ville vært veldig skeptisk til å sende en unge på 0-2 år fra forelder til forelder annenhver uke. Det betyr ikke at jeg ikke tror at begge foreldrene er viktige for barna, eller i stand til å ivareta deres behov på en god måte. Dette med 50/50-deling er også en diskusjon om kontinuitet, bosted, barnets personlighet, oppdragelsesfilosofier osv. Ikke bare foreldrenes foreldrekompetanse.

Jeg er helt enig med deg. I en barnefordelingssak er det mange hensyn som må tas, men jeg reagerte på utsagnet om at delt omsorg i de fleste tilfeller ikke er bra for barna. Uten å dvele ved detaljer synes jeg 50/50 er et greit utgangspunkt.

Enig med Irma. Og det er jo forsåvidt sikkert greit om man ikke bor langt unna hverandre. Men jeg er skeptisk til en 50/50-deling, synes det høres ustabilt ut og at det er mye som skal klaffe for å få det til. Man må jo feks. bo innenfor samme skolekrets? Jeg har jo full forståelse for at mange er uenige, og at en slik deling i mange tilfeller faktisk fungerer ypperlig, men jeg er på mange måter skeptisk og verken jeg eller min mann føler oss komfortable med at barna skal ha en uke her og en uke der.

Jeg svarte begge to like mye, men kanskje det egentlig er mannen. Han er mer oppofrende og uselvisk, mer omsorgsfull og tålmodig. Jeg er nok bedre på teori, mat, klær og logistikk.

I en slik situasjon finnes det vel knappest noen god løsning. Hvis det blir aktuelt for oss så håper jeg at vi kan oppføre oss såpass sivilisert overfor hverandre at det går an å bo i nærheten. Å bo i samme skolekrets må være en forutsetning for 50/50, mener jeg. Jeg ser likevel på dette som det beste alternativet, fordi jeg også tror at det å få dramatisk mindre tid med den ene omsorgspersonen vil oppleves som mye mer dramatisk.

Jeg er faktisk usikker. Vi utfyller hverandre veldig godt som foreldre, og ingen av er soleklart bedre enn den andre. Eldsten har sterk tilknytning til begge to, tipper det samme vil gjelde for vesla innen kort tid (pappaen begynner permisjon i dag og regner med å være hjemme med henne til august).

Vi ville nok prøvd å dele 50/50, men stilt oss åpne for andre ordninger dersom det ikke fungerte. Hvis en skulle hatt hovedomsorg, tipper jeg at det ville blitt meg. Fordi jeg er mer organisert og har større arbeidskapasitet enn han.

Begge, men om det hadde blitt 50/50 ved en evt skilsmisse aner jeg ikke.

Har dessverre kommet opp i denne situasjonen, og så langt deler vi 65/35. Men prøver i tillegg å møtes en gang pr uke for å spise middag sammen eller lignende. For meg passer det veldig godt, og personlig hadde nok også jeg hatt problemer med 50/50. Men vi er vel begge foreløpige enige om at vår sønn er for liten til å bo en uke her og en uke der. Virker som det går greit som vi har det nå, og er stort sett fornøyd hvorenn han er. Vi er nok begge like egnet, men jeg er nok den med mest omsorg, mens faren er mer lekekompisen. Det har helt fra fødselen av vært jeg som har passet på å ha rene klær, hele klær, nok klær, passe klær. Variasjoner i middag, planlagt og gjort innkjøpt osv osv. Sånn er det også i dag, men når jeg sier det er noe han trenger kjøper hans far det uten å klage på det altså... Men likevel så er det mitt ansvar det meste. Og jeg trives godt med det...

Jeg mener vi er likestilte her