Hvilke retter byr dere helt i mot?

Jeg takler ikke lukten av pinnekjøtt. Og har derfor aldri spist det heller.

Esme skrev:

Jeg reagerer sterkere på overkokte og brente ting enn matretter.

Svidd risgrøt er digg.

Nei, fysj. Jeg liker ikke svidd mat nei. Men en kamerat av min eksmann elsket risgrøt som var svidd.

Appelsiner, ikke smaken med konsistensen. Jeg blei tvunget i barnehagen og spise det opp til en dag jeg kastet det opp. Etter den dagen brekker jeg meg om jeg prøver og spise det.

Lever
Rakefisk
torskerogn.

Jeg måtte sitte med bordet til jeg hadde spist opp alt sammen, det kunne ta flere timer men det spilte ingen rolle,man skulle spise opp.

Tomatsuppe. Måtte spise opp når jeg var liten og det har gjort sitt til at jeg ikke klarer tanken på å smake på den engang.
Derfor får ungene her i huset beskjed om å spise seg mett og ikke alt på tallerkenen.

Veldig tragisk å tenke på hvor mange som faktisk ble tvunget i mat i barndommen, tenk om foreldrene visste hva det egentlig gjorde med barna. Grusomt.

Jeg er ganske alt-etende, men blodpudding og blodpølse står jeg helst over.

Brenda skrev:

Nei, fysj. Jeg liker ikke svidd mat nei. Men en kamerat av min eksmann elsket risgrøt som var svidd.

Svigermor liker visst også svidd mat. Hun svidde den hvite sausen da vi skulle spise fiskeboller i sommer (da vi bodde hos dem mens vi ventet på rekkehuset), men serverte det allikevel, det smakte bare svidd. Greit nok, det gikk ned, MEN da hun insisterte på at vi måtte spise restene dagen etterpå så hun slapp å kaste maten (hallo, fiskeboller til 5 kroner boksen og svidd, ødelagt saus?), fikk jeg venninna mi til å invitere meg og mine på middag. 😮
Ikke nok med det, hun og svigerfar spiste restene dagen etter, og FRØS ned det som var igjen etterpå. Skjønner det ikke. Det er jo flott at man ikke kaster mat, men når maten blir fullstendig ødelagt ... Jaja.

Iset skrev:

Veldig tragisk å tenke på hvor mange som faktisk ble tvunget i mat i barndommen, tenk om foreldrene visste hva det egentlig gjorde med barna. Grusomt.

Ja, jeg tror det er lurt å være litt obs på at man ikke skal lage en skikkelig negativt betinget reaksjon på mat.

På den andre siden så må jo barna lære seg å spise mat som man ikke er veldig glad i også, man kan ikke bare spise livretten sin. Og så bør de lære å forsyne seg lite om det er noe de ikke er glad i. De skal jo fungere som voksne også, og i et middagsselskap er det jo bare til å spise opp maten sin, kan ikke sitte og si at man ikke "liker maten" da.

Torsketunger. Min far likte dette meget godt. Jeg måtte sitte fra middag til jeg la meg ved bordet, for jeg klarte ikke spise opp. Kalde slimete klumper som bare vokste i munnen. :grøss:

Nei, jeg spiser det meste, men er ikke overbegeistret for blodig biff. Spiste både blodpudding, hval, boknafisk, rogn og lever i barndommen, men kan ikke huske noe negativt med det. Vi ble ikke tvunget til å spise, kanskje derfor. Men jeg fikk overdose av kokt torsk, og spiste det omtrent ikke fra jeg var 16 til 30, men nå synes jeg det er kjempegodt.

Kokt kjøtt. :urk:
Og fett i kjøtt som er stekt.

Jeg greier ikke å spise lever og innmat, blodig og rått kjøtt av noe slag, ikke fiskehoder og fisketunger. Jeg liker generelt ikke å kunne se på maten hvilket dyr det har vært. Kjøper alltid filéter fremfor kyllig med skrog f.eks.
Jeg kan ikke spise noe jeg ikke leiker. Da spyr jeg.

Jeg har heldigvis aldri blitt tvunget til å spise opp mat jeg ikke likte. Og det er få matretter jeg absolutt ikke klarer å spise. Men rakørret, gravlaks og endel illeluktende (geit)oster kan jeg godt klare meg uten. Og jeg liker ikke veldig blodig kjøtt. Eller majones (det ødelegger alt hvis det er majones/majonesbasert dressing i en sandwich eller salat, sånn at den ikke lar seg fjerne).

Sprøstekte torsketunger er jo vidunderlig godt, da.

Lever, røkt kolje og hvalkjøtt ! Skrekk og gru. Bortsett fra det er jeg absolutt altspisende.

Da jeg var liten fikk vi middag i barnehagen, hver dag. Alle måtte smake på alt, hver gang, og jeg husker ennå kvalmen i halsen de dagene det var røkt kolje eller lever.

Åh, de feriene vi var oppi nord på besøk hos farfar var et mareritt. Da jeg var liten likte jeg ikke kål. Han hadde kål til hvert jævla måltid. Og samme prinsippet gjaldt borte som hjemme; sitt og spis opp. Fikk forøvrig ikke ta mat selv, min far var visst en tilhenger av å lesse oppå voksen porsjon. Men jeg liker kål nå da, utrolig nok.

Iset skrev:

Veldig tragisk å tenke på hvor mange som faktisk ble tvunget i mat i barndommen, tenk om foreldrene visste hva det egentlig gjorde med barna. Grusomt.

Kan ikke få sagt meg mer enig. Jeg ble tvunget til å alltid spise opp og det førte til at jeg i voksen alder utviklet et nokså anstrengt forhold til mat (spiser opp alt på tallerkenen selv om jeg er stappmett, fortsetter å spise til det er tomt selv om jeg blir dårlig o.l.).

Jeg liker i grunn mye av den maten folk har nevnt i denne tråden, men SILD, der går grensa altså. Det var den ene retten mamma aldri fikk meg til å spise, jeg begynte alltid å spy av det. De grusomme små beina som satte seg fast i halsen, lukten av stekt sild.... 😱

Blomkål. Det er virkelig satans verk.

Lever er heller ingen favoritt, ikke fiskeboller heller.

Røkt pinnekjøtt stiller langt, langt ned på lista, ja. Røkt kolje er heller ingen favoritt. Jeg er generelt ikke særlig glad i norsk tradisjonsmat.

Jeg er altetende.

Så bare pass deg!