Hvilke retter byr dere helt i mot?

All blodmat, innmat, viltjøtt og ganske mange sorter fisk. Jeg har aldri smakt verken blodpudding, blodpølse, lever, blekksprut ellet sushi, jeg blir dårlig bare av tanken.

Hel kylling stekt i mikrobølgeovn fra ca 1980. Servert med potet kokt i pose i mikro.

Jeg har ingenting som byr meg i mot som bunner i tvang eller lignende i barndommen heldigvis!

Men det er massevis av mat jeg ikke takler likevel; rakfisk, blodpudding, røkelaks, røket kjøtt generelt +++

Jeg har problemer med å tilnærme meg med mat som har sugekopper.

Lever, nyrer, hjerte, penis, blodmat, blekksprut, frosk, skjell, risgrøt... Feit ribbe, mat med mye fett.....medister...sopp

Pinnekjøtt og rakefisk er det jeg kommer på i farten. Antakelig noe med lukta å gjøre.

Penis?

Lungemos og blodpudding holder jeg meg langt unna. Men det skyldes ikke at jeg har dårlige minner knyttet til det.
Jeg fant imidlertid en snegle på en melkekartong inne i kjøleskapet en gang. Da drakk jeg ikke melk på et halvt år. Ellers fant jeg også en snegle inne i munnen min etter å ha tatt en bit av en bitteliten hard pære fra pæretreet vi hadde i hagen. Jeg prøvde meg ikke på dem igjen.

Som så mange andre har jeg tvangsminner fra barndommen. Det var verst når mormoren min kom på besøk, og moren min skulle vise at hun hadde kontroll på barneoppdragelsen. Jeg husker spesielt en fiskesuppe.

Ellers fikser jeg ikke synlig fett på kjøtt. Jeg ble tvunget til å spise fettranden på koteletter også, aldri mer.

Jeg var enormt kvalm jula -94, og brakk meg bare jeg kjente lukta av pinnekjøtt. Jeg klarer fremdeles ikke tanken på pinnekjøtt, eller kokt fårekjøtt for den saks skyld.
Også er jeg sær som ikke spiser mat tilgriset med substanser som inneholder eddik Ketchup, sennep, majones, dressinger, sylteagurker, sursild... sånt liker ikke jeg.

Jeg er heldig som har hatt en flink matlagerske til mor, kjenner jeg.
Det jeg ikke makter er boksmat av typen "spaghetti rimini" og "lapskaus" ets. Og så torskerogn på boks...ekkelt, ekkelt.

Jeg smakte aldri lever og hvalkjøtt som barn, men jeg vet at det er skikkelig fælt - erfart fra voksenlivet.

Jeg liker nesten all mat, men lungemos og smalahove byr meg rett og slett i mot og jeg skal ha ganske mange penger for å spise det.
Ellers er det ikke noe hjemmefra som jeg har fått nok av eller har vonde minner i fra. Bortsett fra lettsprengt torsk, som det tok meg mange år å spise igjen etter jeg flyttet hjemmefra.

Jeg kommer ikke på noe jeg ikke liker nå som voksen. Med mindre det er skikkelig dårlig kvalitet på enten råvarene eller tilberedingen.

På veldig fin restaurant i Nice fikk jeg forresten servert en sånn liten fisk som de serverer overalt der. Det er noe lokalt søl de er veldig stolte av. Sikkert noe ala det norske sauehodet. Nuvel. På denne fine restauranten hadde de demontert dyret, gjort noe med fiskekroppen så det så ut som en orm og så satt fiskehodet tilbake på plass igjen oppå så det hele så ut som en orm med fiskehode.

Jeg aner ikke hva det smakte for å si det sånn.

Det var forøvrig på samme firmatur noen liter vin senere, men fortsatt på samme restaurant - fremdeles i Frankrike - følgende spørsmål ble formulert: Øy! Hva er konjakk på fransk?

Lever og kokt torsk

Det jeg har minner om som gjør at jeg ikke klarer det, er kokt røkt torsk. Sist jeg spiste det spydde jeg rett og slett (prøvde å lure meg ut på badet for å spytte ut maten i toalettet, og endte med å kaste opp når jeg først var der...) og bare tanken på den retten gjør meg kvalm den dag i dag.

Ellers er det mye jeg ikke liker, og fisk er generelt ikke noe jeg er glad i, slett ikke. Men det eneste jeg kommer på at jeg virkelig brekker meg av, det er det minnet om røkt torsk.

Jeg var utrolig kresen som barn, og mine foreldre prøvde nok litt vel mange strategier for å få meg til å spise. Husker som det skulle være i går at noen tvang i meg en gaffel med fiskepudding på. Jeg kommer nok aldri i mitt liv til å spise fiskepudding.

Ellers liker jeg fremdeles ikke min mors kjøttkaker, min far liker dem tørre og brente og de smaker gresselig - selv om jeg liker kjøttkaker nå da. Og Joikakaker hadde vi ganske ofte, og det har jeg heller aldri spist mer etter at jeg flyttet for meg selv.

Alt går i grisen. Ja, med unntak av snegler og sånt. Men det er jo ikke mat.

Det er ikke noe jeg har sett eller fått servert som byr meg direkte mot, og jeg har heller aldri blitt tvunget i mat eller spist bedervet mat ved et uhell - mulig de tingene henger sammen? Jeg har ikke vært i nærheten av slike eksotiske ting som grillede testikler og sauehjerne og slikt, og ville nok prøvd å holde meg unna det hvis jeg kunne, og jeg tror nok jeg ville hatt problemer med å spise larver eller insekter, men så langt har det aldri vært noe problem. Har ingen problemer med blodmat, innmat, rått kjøtt eller rå fisk/skalldyr; det eneste noenlunde normale som jeg ikke spiser er brunost.

Jeg spiser ikke blodpudding eller blodpølse. Og så har jeg store problemer med kokt pølse servert med kokt potet. Vossakorv feks.