Man trenger kanskje ikke gifte seg?

Skvetten skrev:

Bakgrunnen for lovendringen er en del saker hvor kvinnen eller mannen som har felles barn med sin partner har mistet alt etter at partneren har falt fra. Det at det ikke er alle som tenker så langt som et dødsfall når de får barn er vel det som lovverket tar høyde for.

Jeg skjønner det, men da må man jo informere om hva ekteskap kontra samboerskap er, heller enn å "tvangsgifte" alle.

Esme skrev:

Jeg skjønner det, men da må man jo informere om hva ekteskap kontra samboerskap er, heller enn å "tvangsgifte" alle.

Akkurat. Heller en informasjonsjobb om hvor bra og enkel ekteskapskontrakten er slik at man kan ta valget selv istedenfor å "tvangsgiftes" av staten ja.

Stikka skrev:

Akkurat. Heller en informasjonsjobb om hvor bra og enkel ekteskapskontrakten er slik at man kan ta valget selv istedenfor å "tvangsgiftes" av staten ja.

Tja. Jeg tror det fortsatt er mange som ser giftermål som en livslang kontrakt til "døden skiller dere ad". Ihverfall at det skal være intensjonen når man gifter seg. Det henger ved, selv om man vet i dag at det er lett å skille seg og mange gjør det.

Nå er det vel mere sånn at man "tvangsgiftes" fordi man ikke ser seg råd til å leve som samboere, i fall en faller fra så blir det vanskelig for den andre økonomisk.

Esme skrev:

Jeg skjønner det, men da må man jo informere om hva ekteskap kontra samboerskap er, heller enn å "tvangsgifte" alle.

Jeg synes den endringen som har kommet er på sin plass, men når det er sagt føler jeg ikke at man skal endre lovverket ytterligere. Slik det er nå har man sikret de basale rettighetene dersom en av foreldrene faller fra. Utover det må det bli opp til det enkelte par å sikre seg.

Skvetten skrev:

Nå tror jeg det er få som ikke ønsker at mor/far til ens barn skal arve en dersom man faller fra.

Det kan godt hende, men så lenge det er noen synes jeg ikke vi skal frata dem valgmuligheten.

Likestilling av gifte og samboere dreier seg dessuten også om andre ting.

allium skrev:

Det kan godt hende, men så lenge det er noen synes jeg ikke vi skal frata dem valgmuligheten.

Likestilling av gifte og samboere dreier seg dessuten også om andre ting.

Jeg tar ikke til orde for en full likestilling mellom samboere og gifte, det er kun den lovendringen som har kommet nå som jeg applauderer.

Skvetten skrev:

Jeg synes den endringen som har kommet er på sin plass, men når det er sagt føler jeg ikke at man skal endre lovverket ytterligere. Slik det er nå har man sikret de basale rettighetene dersom en av foreldrene faller fra. Utover det må det bli opp til det enkelte par å sikre seg.

Ja, det er greit nå, med den endringen som nå er kommet.
Jeg er enig i det.

Hvordan er det med skatteklasser i forhold til de nye reglene?

Jeg er enig med alle som er mot tvangsgifting av samboere. Dessuten lurer jeg på når man per def er samboer - hvordan skal man unngå å tvangsgifte alle som deler leilighet av for eksempel økonomiske grunner?

Hvis man uansett må registrere seg som samboer og inngå kontrakt(er), hvorfor ikke like gjerne gifte seg?

Mei skrev:

Hvordan er det med skatteklasser i forhold til de nye reglene?

Jeg tviler på at det er endret. Da må de vel også gi samboere gjensidig forsørgelsesplikt, og det er nettopp en av de tingene jeg mener man ikke skal påtvinge alle som velger å bo i samme bolig som kjæresten.

Dragen skrev:

Jeg er enig med alle som er mot tvangsgifting av samboere. Dessuten lurer jeg på når man per def er samboer - hvordan skal man unngå å tvangsgifte alle som deler leilighet av for eksempel økonomiske grunner?

Hvis man uansett må registrere seg som samboer og inngå kontrakt(er), hvorfor ikke like gjerne gifte seg?

Fordi det ligger så masse forventninger i det å gifte seg. Kontra det å være samboere. Jeg tror jeg rett og slett ikke er klar for "livet ut"- perspektivet. Som man får på kjøpet hos i alle fall den eldre generasjonen.

Men forøvrig - må man registrere seg som samboere?
Holder det ikke å ha samme bostedadresse?

Jeg benyttet meg av det under studiene, fikk minipris med samboerrabatt med noen som bodde på samme oppgang som meg. Mange ganger

Det er vel derfor dette med felles barn kommer inn. Det har man gjerne ikke hvis man deler bolig av økonomiske grunner eller andre leilighetsmessige ting.

bønna skrev:

Fordi det ligger så masse forventninger i det å gifte seg. Kontra det å være samboere.

Jeg tror ikke på at et par som har felles hus og felles barn og som ikke er formelt gift blir utsatt for noen andre forventninger fra andre om at man skal prøve mindre å holde sammen enn et par i nøyaktig samme situasjon men som har ruslet innom byfogden.

Skvetten skrev:

Jeg synes den endringen som har kommet er på sin plass, men når det er sagt føler jeg ikke at man skal endre lovverket ytterligere. Slik det er nå har man sikret de basale rettighetene dersom en av foreldrene faller fra. Utover det må det bli opp til det enkelte par å sikre seg.

Enig!

Dersom man likestiller samboerska og ekteskap helt ifht. rettigheter, hva er da vitsen med ekteskap?! Jeg synes ikke noe om "tvangsgifting" av samboere heller, men forstår ikke helt hvorfor det er et problem å gifte seg hvis man ønsker den sikkerheten det gir ...det bør/må være noe som skiller samboerskap og ekteskap også i fremtiden!

bønna skrev:

Fordi det ligger så masse forventninger i det å gifte seg. Kontra det å være samboere. Jeg tror jeg rett og slett ikke er klar for "livet ut"- perspektivet. Som man får på kjøpet hos i alle fall den eldre generasjonen.

Man trenger ikke å fortelle "den eldre generasjonen" (eller noen andre, for den del) om at man gifter seg. Man kan bare gjøre det uten å si noe, og hvis noen spør om man har samboerkontrakt, kan man svare ja for å slippe mas.

Og jeg synes heller ikke noe om å endre loven slik at samboere og ektepar likestilles. Ikke fordi jeg synes det er viktig for min del at folk skal gifte seg, men fordi jeg ikke liker at man bruker tid og ressurser på å lage to parallelle systemer som dekker det samme, og fordi jeg synes folk skal få velge selv. Et par som ønsker å sees som en juridisk enhet i familiesammenheng kan gå inn på den ordningen vi har for å registrere dette - den som heter ekteskap - og et par som ikke ønsker å gå inn på en slik ordning, kan la det være, og dermed unngå å bli "lovregulert" eller noe sånt. (Av samme grunn var jeg veldig for en kjønnsnøytral ekteskapslov, i stedet for én lov for heterofile par og én for homofile par, fordi det var tåpelig å ha to opplegg som i praksis dekket akkurat det samme.)

Teofelia skrev:

Så vidt jeg kan skjønne så er barna godt sikret uansett: det er foreldrene som sikres bedre ved å inngå ekteskapskontrakt.

Men hvordan stiller det seg om man har særkullsbarn fra tidligere forhold da 😕

bønna skrev:

Ja, det gjør jo det; men det er vel mye mer omstendelig enn om man er samboere? Har ikke satt meg inn i saken, men inbiller meg det. Man må vel gjennom et års separasjon?

Man må vel også gjennom tvungen mekling om man har barn? Men dersom man har barnas beste i tankene så burde vel ikke det være noe problem?

Skilpadda skrev:

Og jeg synes heller ikke noe om å endre loven slik at samboere og ektepar likestilles. Ikke fordi jeg synes det er viktig for min del at folk skal gifte seg, men fordi jeg ikke liker at man bruker tid og ressurser på å lage to parallelle systemer som dekker det samme, og fordi jeg synes folk skal få velge selv. Et par som ønsker å sees som en juridisk enhet i familiesammenheng kan gå inn på den ordningen vi har for å registrere dette - den som heter ekteskap - og et par som ikke ønsker å gå inn på en slik ordning, kan la det være, og dermed unngå å bli "lovregulert" eller noe sånt. (Av samme grunn var jeg veldig for en kjønnsnøytral ekteskapslov, i stedet for én lov for heterofile par og én for homofile par, fordi det var tåpelig å ha to opplegg som i praksis dekket akkurat det samme.)

Sånn tenker jeg også. Og mekling må man, som Ullvott sier, uansett gjennom når man har barn, gift eller ei. Og 1 års separasjon betyr vel bare at man ikke kan gifte seg igjen før det året er gått, noe jeg tviler på er et så stort problem for de fleste uansett.

Nå er det sikkert noen som ugleser de som er skilt, spesielt den eldre generasjonen og fanatisk religiøse, men det er vel heller en sjelden holdning i dag, heldigvis.

Stikka skrev:

Jeg synes det er totalt unødvendig at samoboere skal få like rettigheter som gifte. Vil man ha rettighetene (og pliktene) som gifte har, så gifter man seg. Hvis ikke forblir man samboere. Per i dag kan man vel ikke avtale seg til alle disse rettighetene og slik håper jeg det forblir.

.

Esme skrev:

Om man har felles barn og ønsker å ha rettigheter utover at man bare bor sammen så er det da bare til å gifte seg. Herlighet. Om foreldre med felles barn ikke klarer å møte opp en kvarter hos byfogden for å trygge sine barn så bør de jo skjerpe seg.

Enig.

Svar til Dragen om hvorfor man ikke bare gifter seg med en gang om man likevel må signere samboerkontrakt: Man kan jo ha lyst til å være samboere en stund, og se for seg å gifte seg om noen år med full fest og stor ståhei.

MinaX skrev:

Svar til Dragen om hvorfor man ikke bare gifter seg med en gang om man likevel må signere samboerkontrakt: Man kan jo ha lyst til å være samboere en stund, og se for seg å gifte seg om noen år med full fest og stor ståhei.

Ja. Mens andre gifter seg like godt med en gang. Vi har ikke vært samboere.