Toffskij
57k innlegg
Og jeg anser det som helt, totalt urealistisk å få alle norske bokmålsbrukere til å bruke ei ved alle hunkjønnsordene sine.
Festet Låst
En rotte, rotta?
Startet av Tallulah 100 svar 19k visninger
- Tallulah84k innleggToffskij skrev:Det er nå ikke det man gjør, da. Hunkjønn i store deler av østnorsk er jo et helt marginalt fenomen, som kongruensfenomen (og ingen kongruens, ikke noen kjønnsdistinksjon). A-endelsene er jo strengt tatt bare en deklinasjon. Det henger på den moribunde ei-artikkelen, helt marginale adjektivformer som «lita» og ellers possessivene «mi», «di» og «si». Så jeg vil si at dette er en pragmatisk, fornuftig og ususbasert norm – du kan ha formsammenfall mellom hankjønn og hunkjønn (som i det aller meste av adjektivsystemet), eller du kan skille. Opp til deg.
Dette hørtes veldig imponerende ut, men jeg skjønte egentlig ikke et kvidder.Jeg har telt nesten en håndfull ord jeg ikke kan!
- Toffskij57k innleggDet var til Bluen. Hun skjønner det.
- Matilda20k innleggToffskij skrev:Og jeg anser det som helt, totalt urealistisk å få alle norske bokmålsbrukere til å bruke ei ved alle hunkjønnsordene sine.
Du har jo rett. Det gjør vondt likevel. - Tallulah84k innleggToffskij skrev:Det var til Bluen. Hun skjønner det.
Regna med det. - Bluen46k innleggMoribunde? I think not.
For den jevne språkbruker mener jeg dette må fremstå som inkonsekvent og pussig.
- Toffskij57k innlegg… men poenget er at det ikke er endelsen på substantivet som viser hvilket kjønn det har. Du har ikke et kjønnssystem om det ikke viser seg på ordene som står til substantivet. Så i «ei lita hytte» er det «ei» og «lita» som viser hvilket kjønn ordet har. I «den lille hytta» er det ingen av de ledsagende ordene som viser at dette ikke er hankjønn.
- Toffskij57k innleggBluen skrev:Moribunde? I think not.
Men den jevne språkbruker skriver «en hytte, hytta». Uten å lee på et øyelokk. - Guava34k innleggToffskij skrev:Men den jevne språkbruker skriver «en hytte, hytta». Uten å lee på et øyelokk.
Virkelig?
Jeg har innbilt meg at folk som skriver "en hytte" også skriver "hytten".
Her omkring skrives det "ei høtt-høtta". - Einhyrningur12k innleggGuava skrev:Virkelig?
Jeg har innbilt meg at folk som skriver "en hytte" også skriver "hytten".
Her omkring skrives det "ei høtt-høtta".
Jeg ville aldri skrevet hytten selv om jeg skriver en hytte, og bor litt lengre sør. - Toffskij57k innleggDe som eventuelt måtte skrive «ei høtt, høtta» gir jo uansett en god dag i alt som heter normering.
- Guava34k innleggToffskij skrev:De som eventuelt måtte skrive «ei høtt, høtta» gir jo uansett en god dag i alt som heter normering.
Ja det har du rett i. - Anda17k innleggTallulah skrev:Dette hørtes veldig imponerende ut, men jeg skjønte egentlig ikke et kvidder.
Jeg fikk ikke prikket deg, men jeg forsøkte.
Ellers er jeg veldig glad for Toffskijs konklusjon, som jeg tror jeg skjønner. - Toffskij57k innleggGuava skrev:Ja det har du rett i.
Og så er det klart at det kommer an på hvor språkbrukeren kommer fra. Det er helt sikkert sånn at folk fra områder med en sterk og levende «ei» i dialekten sin lettere vil velge den, men for en stor (og toneangivende) mengde østlendinger er det ikke sånn. Og derfor er det fornuftig å tilby valgmuligheten, tenker jeg. - Tallulah84k innleggAnda skrev:Ellers er jeg veldig glad for Toffskijs konklusjon, som jeg tror jeg skjønner.
Jeg tror også jeg greide å nøste ut konklusjonen.
Nå har Hiawata fått beskjed om at han kan skrive en rotte, rotta og si til læreren sin at vi har sjekket det, og at det er lov om han skulle si noe annet. - Guava34k innleggToffskij skrev:Og så er det klart at det kommer an på hvor språkbrukeren kommer fra. Det er helt sikkert sånn at folk fra områder med en sterk og levende «ei» i dialekten sin lettere vil velge den, men for en stor (og toneangivende) mengde østlendinger er det ikke sånn. Og derfor er det fornuftig å tilby valgmuligheten, tenker jeg.
Jeg ble litt nysgjerrig på den. Hvordan fordeler det seg i østlandsdialekter?
I min dialekt er det å bruke "en" på ord som får a-ending i bestemt form vanlig i fornem sosiolekt. Man hører "gamle penger" når det for eksempel sies at man skal kjøpe "en hytte". - Bluen46k innleggGuava skrev:Jeg ble litt nysgjerrig på den. Hvordan fordeler det seg i østlandsdialekter?
Jeg vil tippe at du i alle fall finner en rotte-rotta i praktisk talt alle østlandske "bymål", i alle fall, samt i en stor sirkel rundt Oslo (3-4 mil, kanskje?). Sjøl er jeg en falskspiller på dette feltet - der jeg vokste opp, nordøst for Oslo hvor man ikke akkurat snakka "pent", var det definitivt mest vanlig for oss ungene å si en rotte-rotta. Jeg har først lagt meg til ei-formen i voksen alder, i en slags barnslig trass.Når man så legger til at jeg tidvis er fullstendig inkonsekvent og bevisstløs, blir det riktig bra.
- Toffskij57k innleggSom Bluen sier, ja. Det har definitivt ingen fornem klang i østlandsk talemål. Jeg har fundert på om jeg egentlig har et skille selv eller ikke i årevis – sier jeg (i hvert fall sporadisk) «æ bok», men «en gutt»? Noen må nok legge meg inn til observasjon.
- Zulu8,1k innleggSom østkantjente bruker jeg konsekvent en rotte - rotta og en hytte - hytta, som var vanlig, i det minste i talemål, der jeg vokste opp. På skolen ble vi lært opp til å være konsekvente på kjønnsbestemt artikkel og endelse, men jeg har aldri vært bevisst på å bruke det annet enn når jeg setter opp bøyningsrekka.
- Zulu8,1k innlegg«Jæ viles n bok.» Joda.
Logg inn for å svare i denne tråden.