Ganske motløs ang. førerkortet

Elise skrev:

Glitterchick, hvorfor kan du ikke øvelseskjøre med automatgir? Det er mye som skjer når man kjører annet enn akkurat giringen, som kan være god trening.

Joda, det er det. Men jeg syns det er greit å lære det som en helhet. Jeg føler at jeg får mer kontinuitet i læringen min når jeg øver på alt hele tiden. Giring er også en av de tingene jeg syns er mest kronglete, spesielt når man må gire masse opp og ned på landeveier, typ HELE tiden.

Jeg har også tenkt til å prøve å låne girbiler så mye jeg kan i tiden fremover etter at lappen er i boks, for å holde akkurat den kunnskapen ved like, og få den til å sitte.

Jeg tok lappen når jeg var 31, og det gikk da til slutt. Jeg var LIVREDD for å kjøre og det tok ganske mange timer før jeg var klar. Øvelseslæreren min sa til meg på slutten at han følte han drev med trafikal voldtekt på meg de første månedene. Jeg var nok ikke et lett tilfelle. Jeg øvelseskjørte ikke noe mellom før ganske nærme oppkjøring, jeg turte rett og slett ikke. Men det gikk. Det tok ett år fra jeg startet til jeg hadde lappen, da med en føldsel inni det hele, og en lang sommerferie før jeg fikk tid til oppkjøring. Jeg hadde kun en dobbeltime pr uke.

Jeg var helt forferdelig dårlig LENGE i begynnelsen.
Følte meg utrolig ukomfortabel i bil - ikke så rart etter å ha gått til alt mulig, milevis, i alle år - jeg kunne ikke begripe hvordan så mange mennesker hadde klart å lære seg dette!
Jeg var redd og syntes alt var skummelt i tillegg, og det gjorde neppe saken noe bedre.

Hadde det ikke vært for at jeg bare måtte ha den lappen,
hadde jeg kuttet det ut etter en hvilken som helst time, selv på slutten når jeg begynte å komme meg. Så den eneste motivasjonen jeg hadde, var at jeg måtte, og det var knalltøft. Alle ting jeg har gjort ellers i livet har vært motivert av noe annet i det minste.

Men jeg klarte det!!!!!
Nå har jeg hatt lappen i halvannet år (så jeg var nesten 30 da jeg kjørte opp), jeg kjører stort sett hver eneste dag og har blitt veldig flink.
Jeg koser meg til og med hvis det er bart og vakkert vær, med høy musikk, synes det er fantastisk deilig å komme seg fram på egenhånd!

Så bare kjør i vei, enn så dårlig du er til å begynne med, for det er virkelig håp for alle så lenge det var håp for meg. Lykke lykke til!!

Jeg har gjort mange ting i livet som andre mennesker frykter, eller folk ikke skjønner at jeg har orket eller fått til. Men å ta lappen er faktisk det vanskeligste jeg noen gang har gjort (og det er jo ganske snodig, siden de fleste gjør det nå til dags..)

Jeg tok forresten lappen da jeg var ca 18, og den første bilen jeg øvekjørte med var automatgir. Jeg kjørte en del automat underveis i øvinga også, da farfar hadde dette, og jeg øvekjørte med ham, på type parkering, presisjonskjøring etc. Også de første turene på landevei syntes jeg i ettertid var greie å ha med automat, da slapp jeg og tenke på så masse på en gang.

Jeg kjenner forresten til ei som måtte stoppe for å skru på vindusviskerene, hun klarte ikke gjøre flere ting på en gang i begynnelsen.

Min første kjøretime gikk rett i snøfonna på Jordal. Jeg styra og ordna noe voldsomt. Bremset med venstrebeinet og holdt på verre.
Jeg fikk lappen til slutt, jeg hadde mange kjøretimer-mange! Men jeg klarte det på første oppkjøring. Svigerinnen min tok færre timer og mobbet meg som hadde så mange timer bak meg, men jeg mobbet henne da hun strøyk på oppkjøring nr 1 og 2.
Det er håp for alle

Ole Brumm skrev:

Ta med deg en bil samt en som har hatt lappen i de påkrevde 5 år og kjør til en diger parkeringsplass eller lignende med god plass. Sett deg inn i bilen og prøv deg frem. Du vil i løpet av en stund klare å lære deg å koordinere hele bilkjøringen på et vis som gir deg troen på at dette klarer du. Og øvelse gjør mester, rett og slett.

Signerer dette. Det ER mye å holde styr på, og det kan være mye penger å spare på å lære seg de motoriske ferdighetene godt før man begynner å ferdes i trafikken.

Camomilla skrev:

Svigerinnen min tok færre timer og mobbet meg som hadde så mange timer bak meg, men jeg mobbet henne da hun strøyk på oppkjøring nr 1 og 2.

Kjørelæreren min mener at kjøreopplæring er den eneste "utdannelsen" noen skryter av å ha lite opplæring i.

Det er egentlig ganske irriterende at alle absolutt på nevne hvor få kjøretimer de måtte ha, med en gang man sier at man driver på med lappen.

glitterchick skrev:

Morella, det er ikke noe vits i å ta teoriprøven før du er på glattkjøringsnivå. Bruk heller kreftene på å lese på det som er relevant for deg nå, og bruk tiden på å lære ved å lese og teste ut i praksis.

Helt enig. Jeg har nesten ikke lest noe teori underveis, jeg tar en ting om gangen. Vikeplikt i lyskryss, feks. Rundkjøringer. Av og påkjøring på motorvei. Fletting. Filskifte.

Jeg bruker også mye tid på å tenke gjennom ulike situasjoner, visualisere og øve mentalt på situasjoner. Jeg synes det hjelper veldig og får mye skryt for det av kjørelæreren min.

Det er ikke om å gjøre å ha færrest mulig kjøretimer. Det er om å gjøre å bli en best mulig sjåfør. Du skal kunne kjøre alene og du skal kjøre rundt på ungene dine, vennene dine og de du er aller aller mest glad i. Bruk den tiden det tar og lukk ørene for iddjot-prat om den og den som for hundre år siden brukte 3 kjøretimer.

Onkelen min betalte noen hundre dollar til en korrupt svinepels i Sudan, kjørte langs en flystripe, lånte bort bilen til sensoren så han kunne råne rundt en times tid og så fikk han lappen. Og hadde den lenge nok i Sudan til å kunne konvertere den direkte da han kom hjem. Låter det trygt?

Nå har det seg sånn at jeg har brukt de siste 4-5 ukene på å lese og lese og lese. Jeg er livredd for at jeg kommer til å glemme om jeg slapper litt av med det. Jeg har bestemt meg for å ta teorien i neste uke, klarer jeg den ikke da så får jeg vente litt.

Har lest litt i begynnelsen av tråden din Glitter, ser vi har mange av de samme tankene.

Når jeg øvelseskjørte som 24 åring var min største bekymring giringen. Nå tenker jeg ikke så mye på den. Jeg bekymrer meg mer for hvordan jeg skal unngå å kjøre ihjel noen. Dødsulykker leser man jo flere ganger i uken. Hvorfor skal det ikke skje meg? Jeg skal ha med meg det mest dyrebare i livet mitt ut på veien etterhvert.

Men det hjelper veldig på motivasjonen å lese hva dere skriver. Jeg skal klare det, jeg forstår bare ikke hvordan ennå.
Jeg merker jo at jeg er ganske så hjelpesløs alene med ungene uten bil. Jeg ser virkelig fram til å kunne være mer selvstendig.
Jeg vil så gjerne kunne stille opp for barna når de blir større, kjøre til og fra trening, hente dem hos venner osv.

Jeg tror jeg ønsker meg ett pedalsett under spisebordet.

Morella skrev:

Nå har det seg sånn at jeg har brukt de siste 4-5 ukene på å lese og lese og lese. Jeg er livredd for at jeg kommer til å glemme om jeg slapper litt av med det. Jeg har bestemt meg for å ta teorien i neste uke, klarer jeg den ikke da så får jeg vente litt.

Jeg syns du skal fokusere mer på at du skal forstå og bruke det du leser, ikke bare stå. Det gjør du lettere ved å ha kjørt litt. Det er ikke uten grunn at kjøreskolene anbefaler at du venter med teorien, altså. "Egentlig" skal man kjøre opp innen tre uker etter teoriprøven.

Morella skrev:

Har lest litt i begynnelsen av tråden din Glitter, ser vi har mange av de samme tankene.

Når jeg øvelseskjørte som 24 åring var min største bekymring giringen. Nå tenker jeg ikke så mye på den. Jeg bekymrer meg mer for hvordan jeg skal unngå å kjøre ihjel noen. Dødsulykker leser man jo flere ganger i uken. Hvorfor skal det ikke skje meg? Jeg skal ha med meg det mest dyrebare i livet mitt ut på veien etterhvert.

Der har du meg nå også. Min største frykt er at jeg skal kjøre ned et barn. Det kan jeg unngå ved å bli en flink og aktsom sjåfør, og øve masse med en flink kjørelærer. Jeg tenkte masse på det i begynnelsen, nå som jeg "skjønner" mer av mekanismene så har ikke den redselen et like klamt tak på meg, men den gjør at jeg er ekstra forsiktig rundt skoler og barnehager. Og det er jo ingen dum ting!

Morella skrev:

Men det hjelper veldig på motivasjonen å lese hva dere skriver. Jeg skal klare det, jeg forstår bare ikke hvordan ennå.
Jeg merker jo at jeg er ganske så hjelpesløs alene med ungene uten bil. Jeg ser virkelig fram til å kunne være mer selvstendig.
Jeg vil så gjerne kunne stille opp for barna når de blir større, kjøre til og fra trening, hente dem hos venner osv.

Jeg tror jeg ønsker meg ett pedalsett under spisebordet.

Playstation har noen kjørespill med ratt og pedaler, du får ønske deg et sånt! Seriøst, når jeg satte meg i bilen første gang så ante jeg ikke hvilke pedaler som var hva. Det går seg til. 🙂 Det så jeg ikke da, men jeg ser det jo nå.

Jeg vil absolutt anbefale deg å legge fra deg teoriboken og heller slå opp i den etter kjøretimen. Vent med teorien. Virkelig. Jeg mener det. Kjørelæreren min med 30 års erfaring mener det.

Man blir en bedre sjåfør av å kjøre med innlevelse og empati, slik man gjerne har ervervet når man er en voksen dame. Man VET at skolebarn er helt vettlause i trafikken, man VET at det gjelder å passe på ved ridesentre eller langs en buss, manhar livserfaring, sant? Og kjørelæreren min understreker hele tiden at han syns det er så fint å ha voksne elever, for de trenger han ikke plukke av masse merkelige ideer som at noen kan kjøre med promille eller enkelte kjører så bra at de kan kjøre i 160 og sånn.

glitterchick skrev:

Det er egentlig ganske irriterende at alle absolutt på nevne hvor få kjøretimer de måtte ha, med en gang man sier at man driver på med lappen.

Det er her jeg kommer inn som en reddende engel. Jeg hadde riktignok minimalt med feil og lite trøbbel med teorien, men praksisen ...
5 oppkjøringer ble det før jeg så absolutt vel fortjent fikk lappen. Det er ikke den sjel i verden som kan si at jeg ikke fortjente - og måtte jobbe for- den.
(Litt av årsaken var håpløse tilbakemeldinger fra sensorer og et stykk aspeløv Ru som fikk høyt blodtrykk og skjelvetokter bare man nevnte oppkjøring, seriøst: Hvor mange finnes det som klarer å få + for god trafikkforståelse og likevel stryke?!)

Dette går fint vettu! Jeg er en racer til å kjøre bil i dag, har hatt lappen siden 97 og aldri hatt en eneste ulykke eller noe som helst. Ikke har jeg fått bøter heller, bortsett fra en parkeringsbot utenfor barnehagen.
Jeg er dårlig på bakkestart med håndbrekk, men jeg klarer det med pedalene - selv om den bratte Mim-bakken på glatten uten piggdekk.

Det virker fornuftig det dere sier ang. teorien. Jeg får vurdere å la det ligge en stund. Grunnen til at jeg ville gjøre dette så fort som mulig var anbefalingene min kjøreskole har gitt. "Gjør unna teoriprøven så tidlig som mulig" står det i ett skriv jeg fikk.
Men jeg tenker jo litt sånn at det teoretiske kanskje får litt mer mening når jeg får praktisert det litt først. Så jeg er vel i grunn mer enig med dere.

Det er rart hvordan man forandrer syn på ganske mye fra man er 17 til man er over 30. Minnes en på det trafikale grunnkurset som var fast bestemt på at han skulle skrive tekstmeldinger mens han kjørte. Uansett hva kjørelæreren sa så var dette noe han garantert kom til å gjøre. Han skal ha for ærligheten.
Det skremmer meg at det fins så mange tullinger der ute som skal være mine medtrafikanter.

Morella skrev:

Men jeg tenker jo litt sånn at det teoretiske kanskje får litt mer mening når jeg får praktisert det litt først.

Det er nettopp det. Det er mye som henger lettere på greip når man ser det i praksis.

Det kommer til å gå bra!

Solskinnshistorie: Jeg tok lappen som 37-åring. Jeg hadde aldri kjørt før, begynte i april, følte meg som en tosk, men fikk lappen alt i juli, dagen før jeg fødte min første sønn. Jeg hadde da over 40 kjøretimer, men det brydde jeg meg lite om og bestemte meg for aldri å telle hvor mange penger jeg faktisk hadde brukt. Jeg øvelseskjørte nesten hver dag - det tror jeg var lurt. Lykke til !

Morella skrev:

Det skremmer meg at det fins så mange tullinger der ute som skal være mine medtrafikanter.

Det er akkurat sånne ting som gjør at man blir en bedre og mer forsiktig sjåfør når man har blitt eldre/fått barn. Man vet at det finnes mange idioter der ute, og man vet at man kan dø.

Tangina skrev:

Det kommer til å gå bra!

Jeg hadde da over 40 kjøretimer, men det brydde jeg meg lite om og bestemte meg for aldri å telle hvor mange penger jeg faktisk hadde brukt.!

Jeg hadde sikkert like mange timer, et sted mellom 30 og 40 timer. Jeg har fortrengt både timer og pris. Det er ikke viktig. (Selv om det tærer på lommeboka) Det som er viktig er at jeg var en trygg sjåfør når jeg først fikk lappen.

Jeg har nettopp tatt to teoriprøver på prove.no. Strøk med en for mye feil på den ene og sto med glans på den andre med kun en feil. Jeg har knapt lest, altså. Jeg skal lese masse i vinterferien og ta en uken etter. Det er så mye lettere å ta testen når du har kjørt litt, for da har du sett det meste i praksis.

@Ru: bakken ned her er en killer, altså, nå er det jo såpe her! Det er bare å kjøre sakte og forsiktig, ellers er man på tvers. Og btw: rundkjøringer? Øve, øve, øve, og så lærer man å se tidlig og vips har man full kontroll.

Jeg har tatt prøven på prove.no, 45 av 45 riktige. Kjøpte meg også et døgn med tester på teoritentamen.no, det synes jeg var veldig lærerikt. Fikk tatt prøven 16 ganger, de to første gangene strøyk jeg, men de andre 14 sto jeg på.

Jeg har neste kjøretime på onsdag. Både tror og håper at det kommer til å gå bedre. Skulle så gjerne ønske at jeg kunne øvelseskjøre oftere. Det var det som var meningen. Mannen skulle egentlig ikke være borte det første året. Jeg skulle bruke ett år på å øvelseskjøre mye og ta kjøretimer. Men, men, det går ikke alltid som man planlegger.

Prøv å ha kjøretimer ganske tett, minst en gang i uken. Og lag heiatråder til deg selv her inne hver gang du strever, vegrer deg eller har hatt en kjip time. Plutselig så har man avbestilt flere timer, detter helt ut og vips har man kastet bort masse penger og må begynne på nytt.