Ganske motløs ang. førerkortet

Ja, jeg ønsker å kjøre så mye og ofte som mulig. Desverre virker det ikke som om kjørelæreren har tid oftere enn en gang i uken. Det skal overhode ikke skli ut slik at jeg utsetter og utsetter det. 13 år er egentlig lang nok tid. Jeg setter meg ikke noe mål her og nå for når jeg skal ha lappen. Det viktigste er at jeg føler meg trygg den dagen jeg kjører opp.

Jeg er mye, mye mer motivert nå enn før jeg startet denne tråden. Skal ikke se bort ifra at det blir flere tråder etterhvert.

Morella skrev:

Jeg har tatt prøven på prove.no, 45 av 45 riktige. Kjøpte meg også et døgn med tester på teoritentamen.no, det synes jeg var veldig lærerikt. Fikk tatt prøven 16 ganger, de to første gangene strøyk jeg, men de andre 14 sto jeg på.

Jeg har neste kjøretime på onsdag. Både tror og håper at det kommer til å gå bedre. Skulle så gjerne ønske at jeg kunne øvelseskjøre oftere. Det var det som var meningen. Mannen skulle egentlig ikke være borte det første året. Jeg skulle bruke ett år på å øvelseskjøre mye og ta kjøretimer. Men, men, det går ikke alltid som man planlegger.

Når jeg klarte det, så klarer helt sikkert du det! 😉
Jeg tok den etter jeg fikk førstemann og var 28 år, da hadde jeg begynt hhv som 18 år og 20 år og bare sluttet. Jeg var en ekstremt nervøs sjåfør og fikk helt panikk av den minste ting. Kjørelæreren min var veldig flink, men hvis det "skjedde" noe i begynnelsen av en dobbeltime så var resten av timen ødelagt, for da var jeg bare et vrak resten av tiden. Men jeg brukte ca 1 år og mange timer med både sjåfør og med mannen min som er veldig tålmodig. Sto på teorien ved første forsøk, etter å ha tatt en del av de testprøvene som du fikk alle rette på (det fikk ikke jeg), så det er god øvelse. Jeg holdt på å stryke på oppkjøringen, men sto med et nødskrik. Sensoren tok det meste av småfeilene mine på nervøsitetens kappe. Og det hjalp virkelig å begynne å kjøre alene, begynte med småturer til butikken, selv om jeg trodde at den dagen aldri skulle komme. Mannen min holdt forresten på å dånevippen første turen vi hadde på en stooor parkeringsplass, jeg klamret meg til rattet og var helt bortreist.
Jeg følte meg forresten langt fra trygg når jeg kjørte opp, ikke kjørelæreren min heller har jeg en mistanke om, men jeg tror egentlig man aldri føler seg klar.

Min kjørelærer ville heller ikke ha timer med meg oftere enn en time i uken - og sjelden dobbeltimer. Han mente jeg trengte den tiden til å fordøye hva jeg hadde lært - og at man sjelden holder konsentrasjonen under dobbelttimer i begynnelsen.

Jeg har bare dobbelttimer, for å kunne få gjort litt mer og kjørt litt lenger hver gang. Jeg er veldig fornøyd med det.

Mei skrev:

Min kjørelærer ville heller ikke ha timer med meg oftere enn en time i uken - og sjelden dobbeltimer. Han mente jeg trengte den tiden til å fordøye hva jeg hadde lært - og at man sjelden holder konsentrasjonen under dobbelttimer i begynnelsen.

Det synes jeg høres fornuftig ut. Jeg hadde mye dobbelttimer, men syntes det var for lenge mange ganger.

Dobbeltimer er fint når man har kommet opp på et visst nivå. Du kom jo fortere dit, Mim, siden du hadde omtrent fullgått løp bak deg fra før. For meg så holdt det med enkelttimer i begynnelsen, for jeg ble så utrolig sliten. Etterhvert når man begynner å trene på ulike trafikkmiljø og overgangen mellom disse er det et poeng, for å rekke frem.

Jeg har i gjennomsnitt hatt en kjøretime i uken, doble de siste månedene.

Mei skrev:

Min kjørelærer ville heller ikke ha timer med meg oftere enn en time i uken - og sjelden dobbeltimer. Han mente jeg trengte den tiden til å fordøye hva jeg hadde lært - og at man sjelden holder konsentrasjonen under dobbelttimer i begynnelsen.

Jeg synes det virker greit med dobbeltimer, bare tre kvarter synes jeg blir litt stressende. I følge kjøreskolen brukte de nesten bare dobbeltimer. Grunnen til at jeg ønsker flere timer i uka er fordi jeg ikke har mulighet til å øvelseskjøre.

Jeg hadde bare dobbelttimer hele veien og syntes det var utmerket - en time går fort.

Jeg øvelseskjørte forøvrig heller ingenting privat. Da måtte storebror ha vært med, og det følte jeg meg ikke komfortabel med før rett før jeg skulle kjøre opp.

Jeg hadde omtrent aldri tatt i et bilratt før jeg begynt oppkjøring da jeg var 29, i tillegg var interessen for bil på et absolutt minimum. Teorien gikk som en lek, legg den bort så lenge, men jeg strøyk på oppkjøringen to ganger før jeg klarte den. Grunnen til det var nervøsitet og en kjørelærer som var direkte ekkel. Jeg skiftet kjøreskole og sto veldig kjapt etter det.
Hvis jeg klarte dette, så klarer helt sikkert du det! Lykke til!

Jeg fikk meg ikke helt til å legge bort teorien når jeg var så godt i gang, selv om jeg helt klart så logikken i det.

Uansett, i dag tok jeg teoriprøven. Og besto!!! 😀

Gratulerer!! Så bra, da er du et steg videre lappen 😀

Så bra, gratulerer! Da er den bøygen forbi. Bare husk å bruk lærdommen og boka aktivt i resten av kjøreperioden. 🙂

Gratulerer så mye!
Dette kommer du til å klare så fint, skal du se. Det kan virke litt overveldende i begynnelsen, men etter hvert går mye av seg selv. Lykke til med resten av kjøreopplæringen.

Takk alle sammen. Jeg kommer nok ikke til å legge bort boka nei. Den blir nok flittig brukt fram mot oppkjøringen.