Når du må stå ansikt til ansikt med din fobi

Tar det relativt piano så lenge kryper har bein eller vinger. Jeg liker ikke slanger vill i naturen, flot er jeg heller ikke noe fan av, men klarer å oppføre meg rasjonelt i allefall på utsiden.

Du har min største sympati. Jeg lider også av edderkoppfobi og hadde ikke greid å sove med vissheten om en trillion edderkoppbabyer i kjelleren. Sorry Strutsen, ikke meningen å sette flere griller i hodet ditt.
Jeg ante faktisk ikke at de bar babyene på seg/inne i seg. Urghhh... Da har jeg iallefall lært at de alltid skal bæres ut. Nå skal det nevnes at det er ytterst sjeldent en edderkopp må bøte med livet sitt etter et møte med meg.

Interference skrev:

Du må sørge for å ta knekken på resten av dem og, så de ikke invaderer hele huset ditt.
Jeg sitter å grøsser her, og vurderer sterkt å flytte til et sted der det ikke finnes edderkopper overhode (finnes det stedet tro?)
Jeg blir fullstendig irrasjonell når jeg kommer i nærheten av en edderkopp, mange ganger så føles det som om det er den eller meg, men jeg tørr jo ikke å gå nær nok til å knerte dem heller, så det er et dilemma.
Sorry Dixie, men dem eller meg, og da velger jeg meg.

Jeg er ganske sikker på at det ikke finnes sånne kryp på nordpolen. Sånn rent bortsett fra at det sikkert er dårlig nettforbindelse der hadde det vært et finfint sted å bo. Ja, og litt klønete når det kommer til matvaretilgang.

Lille meg skrev:

Jeg har brukt en del hårskum for å bedøve dyrene og så løpt grøssende inn i et annet rom mens dyret (forhåpentligvis) omkom der i skummet. Etterhvert forstod jeg at det gjorde ikke alle, så da dyttet jeg i tillegg et glass over. For sikkerhets skyld. Etter en tre-fire dager alene på rommet brukte vanligvis dyrene å ikke ha så mye livskraft igjen.

Men det er jo helt jævlig? Skal man først drepe insekter og dyr bør man i det minste drepe dem raskt, ikke la dem lide i dagesvis?

GydaG skrev:

Jeg er ganske sikker på at det ikke finnes sånne kryp på nordpolen. Sånn rent bortsett fra at det sikkert er dårlig nettforbindelse der hadde det vært et finfint sted å bo. Ja, og litt klønete når det kommer til matvaretilgang.

Jeg har vurdert både nordpol og svalbard, men der finnes det andre skumle greier igjen. Og så tåler jeg ikke kulde så bra. *sukk*

Interference skrev:

Jeg har vurdert både nordpol og svalbard, men der finnes det andre skumle greier igjen.

Det er veldig, veldig sjelden isbjørnene kommer seg inn på vaskerommet, om ikke annet.

Cuyahoga skrev:

Det er veldig, veldig sjelden isbjørnene kommer seg inn på vaskerommet, om ikke annet.

Dixie Diner skrev:

Neinei, jeg skjønner at man ikke tenker klart når det er snakk om fobier altså. Jeg hadde nok heller løpt vekk og fått noen til å ta den ut, men jeg har som sagt ikke fobi og skal ikke påstå hardnakket det ene eller det andre. Det er vel mer den der "æsj, edderkopper er så ekkelt, jeg dreper dem glatt azzå"-greia jeg synes er trist, ergo ikke det du beskriver.

Det er jeg helt enig i, nå har ikke jeg edderkoppfobi så jeg redder ut alle istedenfor at de blir drept av andre i familien...
Til og med huseddiser, om det er så smart er en annen sak...

Cuyahoga skrev:

Det er veldig, veldig sjelden isbjørnene kommer seg inn på vaskerommet, om ikke annet.

Det er sant.

Og isbjørnene ser jo egentlig ut som store kosebamser, og kan ikke måle seg med skrekkelige edderkopper.

Mannen har en kronisk fobi for veps. Ikke spesielt mandig å være 2 meter mann som hyler og løper rundt når vepsen nærmer seg. Men han viste seg fra sin aller beste side da Ungen trampet i et jordvepsebol og var dekket (!!) av aggressive jordveps. Jeg prøvde fortvilt å dra Ungen med meg mens jeg ropte og slo etter vepsen. Der kommer Mannen løpende - mot oss, ikke andre veien som forventet. Griper Ungen (og alle vepsene), kaver bort veps og løper som en filmhelt mot bilen.

Der og da skjønte jeg at man kan overleve alle fobier, så lenge Ungen er i fare.

Det gikk greit med Ungen, etter et par sprøyter og mye mamma-terapi etterpå. Men han hadde vel en halv million stikk... Man tramper ikke ustraffet i jordvepsens hus.

Jeg vet ikke om flyskrekk går som fobi, men jeg er livredd for å fly og på vei hjem fra Tyrkia på torsdag så var det nærmere to timer med turbulens. Jeg satt sammen med guttungene, men klarte ikke å la være å få panikk og har nok dessverre gjort at hele familien nå har flyskrekk. 🙁 Så svaret må vel være at jeg ikke fikser det, jeg får panikk uansett hvem som er der.

Fysj. Jeg skjønner deg veldig godt. Jeg blir helt fjollete når jeg ser en edderkopp. 😎 Også de babyedderkoppene da gitt. Fyttikatta.

Viser dere barna at dere er redde for edderkopper??? De er jo ikke farlige!

Snegler, derimot, er livstruende farlige for mennesker, så jeg forbeholder jeg meg retten til å skrike at "hvis du rører den sneglen kommer jeg aldri til å kose på deg igjen!" og "du kan bare glemme å komme inn i vårt hus noen gang igjen hvis du ikke kvitter deg med den helvetes sneglen" og "jeg MÅTTE kaste Batman-støvlene dine, du hadde jo tråkket på snegler med dem!". Nemlig.

Pasj, snegler er jo fascinerende dyr. (Og hvis noen her kommer og sier at de drysser salt på dem eller klipper dem i to og sånt så får de bank). Jeg liker best de med sneglehus, de er jo søte. I Hellas fant vi en snegle på størrelse med de største hagesneglene vi har her i Norge, men med sneglehus! Kjempekult!

Jeg har ledd så jeg har grått gjennom denne tråden. Ikke for å være ekkel eller noe, men fordi det jo er hysterisk morsomt i etterkant å se hvor hysterisk man kan bli.

Jeg er akkurat lik når det kommer til edderkopper, ormer og diverse. Får jeg ett insekt i håret feks... herregud, da hjelper det ikke at man ikke skal overføre fobier til ungene sine altså - det gjelder da å redde seg selv.

Prøver så godt jeg kan da, å lære opp ungene til at det ikke er farlig - for da kan jo ungene bare fjerne udyrene for meg.

Dixie Diner skrev:

Og hvis noen her kommer og sier at de drysser salt på dem eller klipper dem i to og sånt så får de bank

Kjære Dixie Diner. Jeg tror den siste anbefalingen hva angår kverking av iberiasnegler er omtrent som følger:

1) Samle sammen en haug med snegler, og avliv disse.
2) Dynk dem i en bestemt type gift.
3) Del gjerne sneglene i flere biter, og fordel utover områder hvor sneglene trives.
4) Nye, friske og fine snegler kommer og spiser sine egne, døde artsfeller og får dermed i seg giften, og sprer dette videre.

Vel, slik trodde jeg det var. Men her leste jeg at det er ikke gift, egentlig, men rundorm som sneglene får i seg. Dette er jo mye bedre, og heeelt naturlig!

Ja, og så anbefales det selvsagt ikke å strø salt på sneglene. Det skulle tatt seg ut! Du risikerer jo å forringe jordsmonnet. Lite nytting og grønt som vokser i saltholdig jord, må vite.

Man har selvsagt med seg en bøtte med saltlake som man putter sneglene opp i.

Her har eldstemor, som snart fyller 15, blitt beordret til å fjerne/ta livet av alle edderkopper som kommer i mors veg. Det har hun gjort siden hun var liten, og til og med blitt vekt om kvelden/natta når mors panikk har slått inn. Så nei, jeg har ikke overført min fobi til henne, hun har aldri fått mulighet til å kjenne på den frykten.
Det samme gjelder mus. Når katta drar med seg mus inn, er det hun som har ansvar for å få musa ut av huset igjen. Det er nemlig viktig å gi ungene ansvar.

Dixie Diner skrev:

Men det er jo helt jævlig? Skal man først drepe insekter og dyr bør man i det minste drepe dem raskt, ikke la dem lide i dagesvis?

Ja, jeg vet. Det er et tilbakelagt stadium. Nå er jeg mer på Pusur-metoden: