Når du må stå ansikt til ansikt med din fobi

Lille meg skrev:

Kjære Dixie Diner. Jeg tror den siste anbefalingen hva angår kverking av iberiasnegler er omtrent som følger:

1) Samle sammen en haug med snegler, og avliv disse.
2) Dynk dem i en bestemt type gift.
3) Del gjerne sneglene i flere biter, og fordel utover områder hvor sneglene trives.
4) Nye, friske og fine snegler kommer og spiser sine egne, døde artsfeller og får dermed i seg giften, og sprer dette videre.

Vel, slik trodde jeg det var. Men her leste jeg at det er ikke gift, egentlig, men rundorm som sneglene får i seg. Dette er jo mye bedre, og heeelt naturlig!

Lille meg skrev:

Man har selvsagt med seg en bøtte med saltlake som man putter sneglene opp i.

Dixie Diner skrev:

Jeg tror jeg må flytte til en annen planet. Blir helt uvel av denne kyniske verden, buhu.
Hva skjer om man putter en snegle i saltlake? Det må da være en grusom død? Dør de momentant? Nei?

Fløyel skrev:

Men løse hunder, ormer og grevling setter meg ut av spill.

Kirsebær skrev:

Jeg har en ustabil fobi mot edderkopper. Noen dager kan jeg se en edderkopp, grøsse litt og uten problemer be noen fjerne den. Og er jeg alene så roper jeg gjerne og blir synlig redd. Men når ungene er der takler jeg det med stoisk ro. Men, så finnes det andre dager. Andre dager når jeg ser en edderkopp begynner hjertet først å slå som om jeg har løpt maraton, og det er vanskelig å puste. Det kjennes ut som om jeg får for lite oksygen, rett og slett. Så begynner jeg å grine, også kaster jeg opp. Akkurat det som skjer i kroppen min da har jeg ikke mulighet til å kontrollere, men jeg er klar nok i hodet til å fjerne meg fra ungene eller få dem fjernet fra meg før de verste greiene setter inn.
..............
........................

Carrera skrev:

Store eddiser kverker man ikke innendørs nei. Det har jeg også erfart, og det er en utrolig mengde småeddiser som kan tyte frem... *grøss*

Jeg har vel i grunn bare hatt en fobi som jeg virkelig har måttet ta meg sammen med overfor barna, og det er, eller var, en nærmest hysterisk redsel for torden. Så fikk vi sønnen vår, og han viste tydelige tegn på å være redd han også. Da måtte jeg bare ta tak og prøve å være rolig med han i nærheten, for ikke å skape hysteri hos han også.

Og det har fungert. I dag er ingen av oss redd! Dvs, jeg blir stressa når det tordner nært, men på langt nær ikke slik som før.

Strutsen skrev:

Jeg kommer ikke til å gå ned i kjelleren igjen før det er vinter.

Strutsen skrev:

Og nei, Hulda: Jeg har ikke tenkt til å gå inn i din tråd!

Babe skrev:

Jeg har ledd så jeg har grått gjennom denne tråden. Ikke for å være ekkel eller noe, men fordi det jo er hysterisk morsomt i etterkant å se hvor hysterisk man kan bli.

Jeg er akkurat lik når det kommer til edderkopper, ormer og diverse. Får jeg ett insekt i håret feks... herregud, da hjelper det ikke at man ikke skal overføre fobier til ungene sine altså - det gjelder da å redde seg selv.

Prøver så godt jeg kan da, å lære opp ungene til at det ikke er farlig - for da kan jo ungene bare fjerne udyrene for meg.

Dixie Diner skrev:

Nå har jeg ingen spesielle fobier egentlig, men jeg oppdrar ungene mine til å ikke drepe insekter om de ikke MÅ (feks. ved maurinvasjon i huset og slike tilfeller) og da kan jeg i hvert fall ikke drepe insektene selv foran dem. Ikke at jeg gjør det heller, jeg synes det er grusomt at så mange synes det er helt ok å bare splætte edderkopper og alt mulig hele tiden. Ikke spesielt rettet mot deg, Strutsen, men sånn helt generelt. Jeg fikk bare vondt inni meg nå jeg, av de morløse små babyene. (Jeg er litt følsom på sånt ).

Mani skrev:

Men hvordan blir det om du må da, om maurene kommer inn i huset ditt. Lusene spiser opp rosentreet ditt eller Gud forby du skulle fått lus i håret. Hadde du ikke følt en intens trang til å drepe dem da?