Vi er ikke sånne bokmennesker

Skilpadda skrev:

Sånn for "lesetreningens" skyld spiller det neppe vesentlig rolle om man leser skjønn- eller faglitteratur. Og å lese faglitteratur er naturligvis morsomt, lærerikt og utviklende for både barn og voksne. Men jeg synes skjønnlitteratur også er viktig, av litt andre, men like viktige, grunner. Jeg er enig med deg i at litteratur ikke er viktig på samme måte som "riktig ernæring" er det, men det er mye jeg synes er viktig selv om det ikke er direkte livsnødvendig eller nødvendig for å kunne fungere i samfunnet.

Jo, og det erjo hyggelig at du liker å lese skjønnlitteratur, men derifra til å si at man må lese det er jo et kraftig sprang. Og det var slik jeg leste begynnelsen av diskusjonen?

Mulig denne diskusjonen her sitt utspring i (for min del) at jeg definerer "bokmennesker" anderledes enn de andre i diskusjonen.

Skilpadda skrev:

Og for meg har lesing, opp gjennom livet mitt, vært mye viktigere enn fysisk mestring, altså. 🙂

Ja ... Med fysisk mesting tenkte ikke jeg på at man skulle bli olympisk mester, altså. Jeg tenkte på "vanlige" ting som det å kunne sykle, gå seg en tur på ski etc.

him skrev:

Jo, og det erjo hyggelig at du liker å lese skjønnlitteratur, men derifra til å si at man må lese det er jo et kraftig sprang. Og det var slik jeg leste begynnelsen av diskusjonen?

Jeg leste den ikke slik. 🙂 (Som jeg også sa i det innlegget jeg vel skrev mens du skrev dette.)

Og jeg synes skjønnlitteratur er viktig, altså, ikke bare noe det er "hyggelig å like". Det er viktig som en del av kulturen, på linje med annen kunst. Jeg mener ikke at det er nødvendig at alle setter pris på skjønnlitteratur, eller billedkunst eller klassisk musikk, for den del, men jeg synes de tingene er viktig.

him skrev:

Ja ... Med fysisk mesting tenkte ikke jeg på at man skulle bli olympisk mester, altså. Jeg tenkte på "vanlige" ting som det å kunne sykle, gå seg en tur på ski etc.

Jeg skjønte det, og jeg gjentar at lesing har vært langt viktigere for meg. Å gå på ski eller å sykle har aldri vært i nærheten av like viktig, eller utviklende, eller "lykkeskapende", for meg som det litteratur har vært.

Skilpadda skrev:

Og jeg synes skjønnlitteratur er viktig, altså, ikke bare noe det er "hyggelig å like". Det er viktig som en del av kulturen, på linje med annen kunst. Jeg mener ikke at det er nødvendig at alle setter pris på skjønnlitteratur, eller billedkunst eller klassisk musikk, for den del, men jeg synes de tingene er viktig.

Ja, jeg er enig. For meg har kanskje det å lese skjønnlitteratur vært det viktigste i livet mitt. Men jeg vil ikke akkurat kalle det "lykkeskapende". Mye av grunnen til at jeg leser "letter" og mindre skjønnlitteratur er at jeg blir så sterkt påvirket av det. Det jeg leste om tortur under Pol Pot i boken "Mørke midt på dagen" (som jeg vil si er en fagbok om depresjon), var så sterkt at jeg gråt og var nedstemt i ukesvis. Berikende; ja. Lærerikt; ja. Viktig; Ja. Lykkeskapende; Nei.

him skrev:

Men jeg vil ikke akkurat kalle det "lykkeskapende".

Viktig, utviklende og lykkeskapende, sa jeg. Jeg mente ikke at det alltid var alt på samme tid. 🙂

him er i det kverulerende hjørnet i dag.

:beskylder:

Zoë skrev:

him er i det kverulerende hjørnet i dag.

Kanskje mer i det definerende hjørnet. Eller er det samme hjørnet?

- og selv med leker, tv, playstation og PC tilgjengelig, så er valget så veldig veldig enkelt når vi spør om vi skal lese...