Hvem lærte deg å lage mat?

Bestemor og pappa har lært meg masse, men at jeg er god på å lage mat kommer nok mest av at jeg er, og alltid har vært, veldig opptatt av mat.

Min far, ingen over, ingen ved siden. Han er genial som kokk, og har lært meg det meste.

Og så lærte jeg litt av eksmannen min, og har lært en del av oppskrifter.

daffy skrev:

Her på FP tror jeg medlemmene er langt over gjennomsnittet dyktige til å lage mat!

Da lurer jeg på hvordan dere lærte å lage mat!

Jeg er nokså selvlært, tror jeg. Moren min er flink å lage mat, men jeg var aldri interessert i å lære. Jeg er blitt bedre og bedre etter at jeg flyttet hjemmefra og sammen med mannen min. Jeg liker å lese bøker om mat, og jeg er ikke redd for å eksperimentere. Jeg lærer stadig mer. Jeg kan takke internett for masse av det jeg kan. Enkelte av mine venninner har også lært meg en del.
Det blir jo stadig mer fokus på mat i samfunnet, og det gjenspeiler seg jo både på tv og i aviser, for eksempel. Og jeg digger det!

-ea- skrev:

Mangler et par alternativ:
Lærte det av eks'en.
Lærte det ved å prøve og feile alene på kjøkkenet, etter å ha flyttet fra eks'en.

Min eks ble etterhvert veldig flink til å lage mat, og i dag er han rene mesteren. Da vi bodde sammen fikk han råde kjøkkenet.
Da vi flyttet hvert til vårt måtte jeg lage egen mat, og det er jeg blitt veldig flink til. Å ha en som virkelig liker den maten jeg lager, og er en skikkelig slikkmunn har hjulpet godt.

Nå bruker jeg min eks og pappan min (som er stuert) som rådgivere, eller testdyr!

Jeg har lært aller mest av bestemoren min (farmor), og en god del av mamma.

Jeg lærte de grunnleggende tingene av moren min - bake brød og kaker, og lage hverdagsmiddager. Og så lærte jeg antagelig også av henne å sette pris på å lese kokebøker og se på matlagingsprogrammer på TV, og har lært mye av den vanen senere. (Å lete etter oppskrifter var noe av det første jeg brukte Internett til, for eksempel.) Det meste jeg kan har jeg nok lært meg selv, gjennom lesing og prøving, men jeg ville antagelig ikke lært det uten at det grunnleggende var på plass. (Jeg hadde forresten også flere gode heimkunnskapslærere, men jeg kunne nok stort sett de tingene vi lærte der fra før.)

Alle tre alternativene er riktige. Lærte litt her og litt der.
"Lærte av Madam Mim" burde vært et alternativ, for da kunne jeg hakt av det også.

Jeg krysset av på de tre første. Har lært mye av min mor - det aller viktigste er nok å lage saus. På heimkunnskapen lærte jeg mye jeg ikke husker, men ting som å lage puddinger og fromasjer og slikt husker jeg godt. Og så har jeg lært meg det mer eksotiske på egen hånd.

Mamma kan ikke lage mat.

Derimot var bestemoren min en skikkelig god kokke, og jeg har så og si vokst opp hos henne. Hun har lært meg mye om matlaging, men det spennende tingene har jeg måttet lære meg selv fra kokebøker. Men det var hun som vekket interessen.

Jeg kan ikke lage mat. Selvsagt kan jeg koke poteter, steke kjøttdeig og følge de fleste Toro-oppskrifter, men ikke lage noe godt. Jeg har en mann som er flinkere og som tar seg av middagene når det blir litt mer avansert.

Endelig har jeg også lært meg å akseptere at det er sånn, at jeg strengt tatt ikke er interessert i matlaging.

Det aller meste har jeg lært meg i voksen alder, noe av besteforeldrene, men det meste har jeg lært fra kokebøker, matprogrammer, matdiskusjoner her og tidligere på NM og noe fra venner. Moren min kunne ikke fordra å lage mat og det var jo merkbart på kvaliteten og engasjementet. Det var ikke noe å hente der.

Lærte det på heimkunnskapen, men jeg er ikke flink til å lage mat.

Lærte litt av farmor + foreldre, men det meste har jeg egentlig lært selv vha. passiv diffusjon fra kokebøker.

Jeg lærte lite av min mor, en blanding av svært liten interesse fra meg og utålmodig oppførsel og dårlige forklaringsevner hos min mor. Men hun er ganske flink til å lage mat, så jeg spør litt nå. Jeg har hatt tendens til å la andre overta på kjøkkenet inntil jeg ble over 25.
Jeg lærte litt av min ex, mye fra min nåværende og mye jeg har lært og prøvd meg fram veldig mye selv de siste 7 årene.
Jeg synes selv at jeg har blitt ganske habil etterhvert og synes det er gøy å prøve nytt. Jeg har kommet til det punktet jeg aldri trodde jeg skulle, nemlig slumse og ca beregne uten oppskrift. 🙂 Pluss lage mine egne varianter av oppskrifter. Det hjelper at det er jeg som vanligvis lager hverdagsmiddagen og baker, mens mannen min synes det er veldig gøy med selskap-og høytidssmat, samt helgemat. For 10 år siden kunne jeg knapt koke pølser og poteter. 😮

Du mangler mange alternativer ser det ut som. Jeg lærte det selv.

Jeg lærte mye av foreldrene mine, og bestemoren min. Hjemme hos oss var det egendyrkete grønnsaker og bær, plukking av sopp, elg og halve griser som skulle klargjøres for fryseboksen. (Det fantes også Toroposer og bokser, men jeg visste at det ikke var der maten kom fra, liksom).
Besteforeldrene mine hadde gård med kuer, og der lærte jeg om melkeprodukter og hva man kan lage av dem. (For eksempel den vidunderlige råmelkspuddingen med rød saus, som man kunne lage når en ku hadde kalvet...) Der fisket vi i havet og var med og tilberedte fisken.
Jeg lærte mye basisopplegg på skolekjøkkenet, hadde baking og grønnsaksdyrking som 4H-oppgave og bakte mye fra jeg var 10-12. Jeg lagde ikke så mye middag, det begynte jeg med da jeg flyttet for meg selv som 17-åring. Men det var vel et par år jeg levde ganske mye på suppe og tomatbønner.

Da jeg fikk familie gikk det egentlig av seg selv å bygge videre på det jeg allerede hadde lært. Jeg har alltid likt å lese kokebøker, se matprogrammer på tv og prøve nye oppskrifter.

Lærte litt hjemme, men mesteparten er selvlært. Brukte å si at jeg ikke kunne lage mat. Men det hadde nok mer med interesse. Nå synes jeg det er morsomt, og har visstnok blitt ganske god også!

Maximillia skrev:

Da jeg fikk familie gikk det egentlig av seg selv å bygge videre på det jeg allerede hadde lært. Jeg har alltid likt å lese kokebøker, se matprogrammer på tv og prøve nye oppskrifter.

Jeg elsker å se matprogrammer på TV jeg også.
Mange av trådene under oppskriftsforumet her på FP er det også veldig spennende og lærerikt å lese

Lærte egetlig det meste ved å prøve og feil.

Mamma har lært meg det meste jeg kan.