Hvem lærte deg å lage mat?

Mammaen min og bestemoren min lærte meg mye om matlaging.

lærte vel masse på skolen (heimkunnskap)
Lært av mamma og pappa når jeg var mindre, spurte & maste

Og så klart feila en god del på kjøkkenet + bøker

Min kjære lærte veldig fort at skulle han ha mat utover hva som kommer ferdig lagd i frysedisken, måtte han lage det sjøl...

Jeg lærte forresten ikke noe annet enn ugagn når jeg hadde heimkunnskap. Vi hadde ei lærerinne ifra Karasjok, som min mor hadde på skolen når hun gikk der, og hun var relativt spesiell. Så jeg, som endte på bord 1 sammen med verstingen i klassen + en skoleflink "lærerunge", jeg gjorde vel mest mulig som jeg ikke burde gjøre. :skrape:

Så jeg lærte ikke noe matlaging eller å bli glad i matlaging. Sikkert derfor det har tatt meg nesten 20 år å finne ut at det er artig.

Mamma lærte meg å bake så det er jeg skikkelig god på, men i middags-retter er jeg så utrolig kjedelig!! Alltid det samme - de rettene jeg kan!

Glad forat mannen tar seg av middagen når vi skal ha noe ekstra og besøk! Har lært noen tips av han så litt bedre er jeg nå enn før!

Jeg synes det å lage hverdagsmat er utrolig kjedelig jeg. Så middagene fra mandag til fredag er gørr... Og jeg kan fint spise brød eller weetabix jeg til middag, trenger slettes ikke varmmat hver dag. Men må jo prøve å gi sønnen min litt ok matvaner.

Men i helgene synes jeg det er gøy å lage mat. For da har man jo litt bedre tid.

Det er min farmor som har lært meg det meste.

Jeg kan ikke lage mat, men det lille jeg har lært stammer primært fra foreldre/besteforeldre og skolekjøkkenet.

Jeg lærte både på heimkunnskapen og av mamma. Men jeg er også selvlært på enormt mye innen matlaging, da jeg er glad i å lage mat og å eksperimentere med nye retter og spennende ingredienser.

En kombinasjon av heimkunnskapsundervisning, kokebøker, nettsteder om mat og inspirasjon fra mattråder på FP og NM.

Min mormor, hun har lært meg det meste jeg kan, bodde mye hos henne som liten. Og slik har jeg fått det inn med morsmelken at alt skulle være laget fra bunnen av, økologiske, ferske råvarer, sunn mat osv.
Hun er helt rå på slikt, og alt hun lager blir godt, så jeg er glad jeg har hatt henne å lære av i oppveksten.

Det har jeg nok lært av en dyktig mor, og en enda dyktigere mormor. Jeg er god på tradisjonell norsk mat, og det kommer seg stadig på litt mer "speisa" mat også :glise:

Jeg var ikke så interessert i å lage mat tidligere men spiste for å "overleve".
Mannen var imponerende flink for han hadde vært alene i mange år og skulle også lage mat til datteren så da måtte det være litt skikkelig mat....
Da jeg traff de fikk jeg liksom ånden over meg og studerte kokebøker og rev ut alt av oppskrifter som så gode ut og som hadde normale ingredienser.
Spurte mamma mye over tlf og fikk mange gode tips..

Når storebror kom ble det enda mer ordentlig middag og så har det ballet på seg. Er ingen superkokk men alle spiser da det som kommer på bordet og vi prøver litt forskjellig. Er heller ikke redd for å lage istand middag til våre nærmeste som etterhvert blir innpå 20 stk.

Har vel fått med meg endel fra mamma og litt fra svigermor - samt endel prøving og feiling.

Men det som virkelig satte fart på meg var når Madam Mim hadde så mange tråder om mat og middager - ble skikkelig inspirert og har lært en hel masse av henne! Hurra for Mim!

Standars basis mat lærte jeg hjemme, slik som steik, fårikål, kjøttkaker og brunsaus. I tillegg elsker jeg kokebøker og matprogrammer på tv.

God mat er godt 😀

Med prøving og feiling, barnelærdom, heimkunnskapen, kjærester, venninner, storebror, tillært gjennom bok og sånn - litt over alt altså.

Jeg er helt gjennomsnittlig til å lage mat, men har ord på meg til å være flink på noe iallefall...

Savner alternativet: Lærte det meste av mannen.

Måtte lage middag hjemme fra jeg var 10-11 år.

Typisk beskjed fra mor når jeg kom hjem fra skolen:
Ligger kokt høne i kjøleskapet, lag hønsefrikassé, oppskrift s 25 i Haugesunds husmorskoles kokebok.

Lært av pappa og litt av mamma og litt fra heimkunnskapen, tenker jeg. I voksen alder har jeg fått inspirasjon fra kokkeprogrammer og bøker.

Jeg ble veldig glad igår, da min 17-årige sønn sa at han gjerne ville bli flink til å lage mat. Han var mye med og bakte og lagde mat da han var liten, og har også laget litt middager og forskjellig fra barne-kokebøker oppigjennom. Han setter stor pris på god mat, er opptatt av å spise sunt og ordentlig, og det er veldig godt å høre at han gjerne vil lære. Så vi skal ta litt "kurs" framover. En ting han ville ha forklart igår var marinader. 🙂