Analyserer du samtaler i etterkant?

Jepp, men mye mindre nå enn før. Det er skrekkelig slitsomt, det der.

Ja, alt for mye.

Esme skrev:

Jeg har ekstremt god hukommelse og spiller på en måte inn samtaler når de er noe mer enn vanlig småprat og så kan jeg analysere hva motparten sa mellom linjene.

Holy crap. :setter på munnkurv:

Alltid.

Pepper Lemon skrev:

Holy crap. :setter på munnkurv:

Innspillingsmekanismen funker ikke når jeg drikker, og vi har vel knapt møttes edru?

Ja, altfor mye egentlig.

Jeg gjorde det mye før. Diverse grunner til det. Nå har jeg sluttet. Diverse grunner til det også. Men hovedgrunnen er nok at jeg oppfatter at "folk flest" uansett ikke husker direkte hva som ble sagt uansett, så hva er poenget med at jeg gjør det?

Ja..hender.. og også hva den andre sa, og hva mentes egentlig...

Jepp.

Nei, bare om jeg har drukket vin, men da tenker jeg at andre uansett ikke husker hva jeg har sagt. Man får passe på å ikke snakke med de som er edru, da.

Jeg kan godt komme på etterpå at ååå nei, jeg skulle jo ha gratulert, kommentert eller sagt noe i forbindelse med ett eller annet. Men jeg må vel si at jeg ikke analyserer så mye, nå lenger. Var nok værre før og det kan bli slitsomt, jeg kommer igrunn raskt over det om det er noe jeg skulle ha sagt annerledes.

Det kommer an på viktigheten på samtalen. Jeg tenker ofte over ting jeg har sagt, og det den/de jeg snakket med sa om det har vært engasjerende, opphetet etc. For å, til en viss grad, kvalitetssikre egne uttalelser, men også for å gjennomgå de det andre sa.
Men, jeg er ikke en utpreget kværner som parterer og analyserer hver eneste uttalelse og hvert eneste kroppslige signal for å få tolket ut den egentlige essensen av det som ble sagt i de fleste samtaler nei. Jeg kjenner veldig godt noen som har det slik og det er veldig slitsomt, selv om det også kan være nyttig i enklte situasjoner.

For å si det sånn, jeg kan godt komme på at jeg glemte gratulere med sølvbryllupet/barnebarnet/bryllupet/bursdagen/OL-gullet (true story ) :ikke rent lite distre:, men jeg bruker ikke mye tid på analysere samtaler til vanlig.

Det eneste er at jeg kan gå gjennom en del jobbsamtaler i ettertid, sånn for å se om jeg gikk glipp av noe, om jeg skulle sagt noe klarere og om jeg kan lære noe om hva jeg heller burde gjøre og si neste gang.

Ja, det er særlig i de periodene jeg ikke er så fornøyd med meg selv. Da analyseres det jeg har sagt og det som ble sagt til meg. Forferdelig slitsomt og ikke særlig oppbyggende.

I aller høyeste grad. Jeg tror egentlig jeg tenker for mye på sånt.

Javisst. Både før, under og etter.

Det er faktisk litt godt å lesa at eg ikkje er den einaste. 😮
Eg analyserer under og etter samtaler, og kan gnikke på det i fleire dager. Slitsomt og frustrerande. Og så tenkjer eg ofte at eg snakker alt for mykje, skravler i veg om meg og mitt uten at andre får sleppe til i samtalen. Tar heilt over og er ganske egosentrisk. Det kan føre til at eg plutselig klapper igjen midt i ein samtale og ikkje seier eit ord vidare.

Ja.

Jeg lurer på hvor mange menn som ville svart ja her jeg.

Min kjærestes hadde sikkert ikke skjønt spørsmålet engang.

007 skrev:

Ja.
Altfor, altfor mye. Jeg kan gruble meg i hel. I tillegg er jeg en person som snakker før jeg tenker.

Jeppeti jepp.